Om meg

parisa2Yrkesvalgene var mange da jeg skulle bestemme meg for hvilken retning jeg ville satse på i livet, og jeg nærmest druknet i et hav av utdanningsmuligheter. Hvis du vil bli gravør, ornitolog, nautisk instrumentmaker eller andre konkrete yrker som dette, er studievalget enklere, og forventningene til fremtidige jobber klare. Men slik fortoner ikke nødvendigvis karrierevalget seg for de fleste av oss, inkludert meg selv. At jeg begynte å jobbe med IT har nok vært delvis tilfeldig, for det var opprinnelig arkitekt jeg skulle bli. Så hvordan velger man rett? Må valget være rett første gang, eller blir veien til mens man går?

En ting var jeg sikker på, jeg ønsket å jobbe med mennesker og jeg ønsket å bli leder. Men hvem når faktisk opp til de øverste lederstillingene, og kan kalle seg toppsjef? Hadde toppsjefene de samme drømmene som deg og meg, eller bare «havnet» de i sjefsstolen helt av seg selv?

Vi lever i dag i et teknologisk samfunn, og koblingen mellom teknologi og menneske er ikke alltid lett å se, ei heller tatt i betraktning hva samfunnet trenger. Flere mener skjevfordelingen skyldes selekteringsprosessen, som fører til at mange velger bort samfunnsmuligheter. Etter flere runder med meg selv valgte jeg omsider å starte på profesjonsstudiet i Informatikk på UiO. Selv etter tre år, var jeg fortsatt i tvil om dette var det riktige valget. Hva kunne jeg egentlig jobbe med? Det var sosialt og artig å studere, men jeg begynte å savne mennesker, det var jo tross alt det jeg hadde lyst å jobbe med, og ikke stirre på en skjerm i 5 år. Det ble til at jeg parallelt begynte å studere psykologi, men når slutteksamene kolliderte falt valget på Informatikk.

Etter endt master og tre år ut i arbeidslivet, gikk jeg ut av komfortsonen. Ved siden av full jobb, og to små barn, trosset jeg alle usikkerheter og tok opp psykologien. Heldigvis gikk det bra; jeg lærte meg selv bedre å kjenne, noe som har medført nye måter å tenke effektivt rundt struktur av både hverdagsliv og jobb!

Jeg har 1o års erfaring innenfor fagområdet IT, og skulle ikke vært foruten den erfaringen. Jeg startet som konsulent, har vært prosjektleder, rådgiver, IT-direktør, og jobber nå med produkter og kommersialisering i telekom. Litt ubevisst har jeg gått i bredden; jeg har vært innom de fleste bransjer, sittet på begge sider av bordet, og tilegnet meg mye erfaring på tvers. Men jeg er langt fra utlært.

Ordet gründer kommer av tysk og betyr rett og slett «grunnlegger». Ofte sies det at personlige egenskaper må til for å lykkes som gründer. Samtidig er det ikke alltid enkelt å komme på en unik idé, selv om viljen og lysten er tilstede. Men det å våge å ta det første skrittet er kanskje den største utfordringen! Likevel lurte jeg på om det å bli en gryende grunder kunne læres? Det kan det heldigvis, og «alt» som egentlig skal til er at ideen kan utvikles kommersielt. Ofte kan en slik idé oppstå fra eget fagfelt – som teknologi.

Da jeg fikk muligheten til å være en del av Oda-Nettverk organisasjonen og bli redaktør for en ny satsning; Oda Magasinet, i august 2012, synes jeg det var en unik og spennende mulighet. Arbeidet med Magasinet kom i tillegg til min faste jobb, og dette var helt utenfor min komfortsone. Redaktørrollen var ny og krevende, men jeg brukte nettverket mitt og klarte å levere med stor bistand fra Oda-Nettverk og andre ildsjeler. Etter å ha holdt presentasjoner og gitt råd til andre gjennom flere år, tenkte jeg at det var på tide å følge magefølelsen; starte denne bloggen. En nøkkel her var nok å hente fram motet og ta sats. For det er hva gründerskap handler om – å tørre å følge magefølelsen, motivasjonen og bruke sitt nettverk aktivt.

Så; er du allerede leder, eller ikke, trives du med dine yrkesvalg, venter du med å få barn til karrieren er mer stabil, eller er du allerede en karrieremamma: Jeg håper denne bloggen vil være en inspirasjonskilde!

Hilsen

Parisa Yousefi

 

Foto: Renate Nielsen @lillemeg design

9 Comments

Legg igjen en kommentar