Brain boost!

ID-100317575

The brain is one of the most hungriest organ in the human body, it consumes ten times more than other organs and uses up at least 20% of your daily calorie in-take.

Certain foods can actually help to boost your brainpower, clear away your mental fog and help you to increase your mental clarity and ability to think. Here are some foods and drinks that increases your intellectual performance;

Bananas; helps maintain a calm brain.

Eggs; for brain connectivity.

Spinach; increases awareness and memory.

Salmon; is nutritionally dens and helps prevent memory loss.

Broccoli; this childhood punishment food enhances cognitive function and brain power.

Dark chocolate; cacao boosts focus and energy, and assists in fighting stress.

Berries; snacking on these treats throughout the day can help increase memory and concentration.

Almonds; helps increase your intellectual level

Green tea; helps focus attention and improves both speed and accuracy.

Avocado; helps keep the blood flowing to your brain.

Pumpkin seeds; a handful a day can enhance memory and thinking skills.

Water; is essential for all of your body’s functions. It improves focus and helps you think faster.

 

Text; Parisa Yousefi. Photo; jannoon028 at FreeDigitalPhotos.net

 

Kompetanse i 2020 – Industri 4.0

ID-100348802

Om fem år vil 35% av våre egenskaper, som er betraktet som viktige i arbeidslivet, være endret, i følge World Economic Forum.

Tekst: Parisa Yousefi, Foto: Nenetus at FreeDigitalPhotos.net

Vi står på randen av en teknologisk revolusjon som vil i veldig stor grad endre måten vi lever på, jobber på, og forholder oss til hverandre. Den nye teknologien er i ferd med drive frem en ny industriell revolusjon, og eksperter har allerede uttalt seg om kommende teknologi og gjennombrudd i områder som kunstig intelligens, IoT, robotikk, nanoteknologi, bioteknologi, energiopplagring, kvanteberegning etc.

Allerede, ser vi hva kunstig intelligens har gitt oss i dag som selvkjørende biler, programvare som kan oversette eller investere, og droner. Vi ser at mer og mer skjer ved hjelp av avanserte informasjonssystemer og uten menneskelig innblanding. Det er i stor grad tre store påvirkninger som den fjerde industrielle revolusjon har på businessen; – på kundeforventninger, – på digitalisering av produksjonssystemet, og -på «samarbeidsinnovasjon». Med bakgrunn i dette, er det gitt at denne revolusjonen krever en ny kompetanse.

Forumet «The Future of Jobs» har i sin rapport listet opp 10 kompetanseområder som vil være viktig i arbeidslivet i 2020 uavhengig av bransje og land.

I 2020

I 2015
1.Complex problem solving 1.Complex problem solving
2. Critical Thinking 2. Coordinating with others
3. Creativity 3. People Management
4. People Managment 4. Critical Thinking
5. Coordinating with others 5. Negotitation
6. Emotional Intelligence 6. Quality Control
7. Judgment and Decision Making 7. Service orientation
8. Service orientation 8. Judgment and Decision Making
9. Negotitation 9. Active listening
10. Cognitive flexibility

10. Creativity

Vi går over fra enkel digitalisering (den tredje industrielle revolusjon) til innovasjonsbasert på ulike kombinasjoner teknologi (den fjerde industrielle revolusjon) som tvinger bedrifter til å revurdere måten de gjør business på i dag og hvilken kompetanse de vektlegger.

Den fjerde revolusjon skiller seg ut fra de tidligere industrielle revolusjonene ved at den «disrupter» nesten alle bransjer i alle land, MEN ett felles trekk i alle industrielle revolusjoner er at de har ført til noe bedre…

Verdibasert ledelse – Hvorfor er det viktig?

Nina gullerud

“Når du blir gammel og sitter i gyngestolen med pledd over knærne, kommer du til å tenke med glede på alt du våget. Det du våget å si, det du våget å gjøre, de valgene du våget å ta fordi du visste at ditt liv er ditt liv! Du visste også at å våge å være tro mot deg selv var det samme som å være tro mot andre.”

Tekst: Nina Gullerud (fra Oda Magasinet, utgave 3). Foto: Irene Sandved Lunde

Sitat er hentet fra “Kunsten å lede seg selv,” av Randi B. Noyes, 1995. I min verden begynner verdibasert ledelse med ledelse av meg selv. Jeg tok det Randi B. Noyes kaller “Gyngestol-testen” første gang i 1988, da jeg hadde mottatt et stipend for å studere i USA. Jeg var usikker på om jeg turte å satse på meg selv og den litt utradisjonelle studieveien jeg ønsket å gå. Det ville jo medføre at jeg måtte ta opp lån i Lånekassen og flytte langt unna familie og venner.

Et kvart århundre senere kan jeg med hånden på hjertet si at jeg ikke har angret et sekund på at jeg gikk min egen vei! Det har forøvrig tatt litt tid å forstå at en av mine kjerneverdier – livslang læring – lå til grunn for det valget jeg tok.

Min interesse for verdibasert ledelse har vokst frem gjennom 20 år i IT-bransjen. Jeg har sett hvordan kollegaer og ledere har møtt utfordringer og muligheter med ulike verdier og holdninger. Jeg har sett hvilke prestasjoner som er mulig å oppnå når man samler ulike mennesker, og slipper kreativiteten løs mot et felles mål. At man lar samarbeidet bygge på felles verdier fremfor måle- og kontrollmekanismer alene. Jeg har også stått overfor veivalg og vanskelige prioriteringer, og da har det vært lettere å stå for mitt standpunkt når det har vært forankret i både mine egne og virksomhetens verdier. Summen av disse erfaringene har ledet meg til å søke mer kunnskap om verdibasert ledelse og bedriftskultur, og hvilken betydning disse har for både individuelle og kollektive prestasjoner i organisasjonen.

Før jeg deler noen viktige observasjoner rundt hvorfor vi alle bør våge å være tro mot oss selv, la oss få på plass noen grunnleggende definisjoner:

Verdier – hvilke “drivere” som motiverer deg der du er i livet ditt nå. Verdier er med andre ord individuelle, og varierer gjennom livet, formet av våre egne behov for trygghet, tilhørighet, anerkjennelse, personlig vekst og å gjøre en forskjell. Mange ganger blir vi ikke klar over egne verdier, før det skjer en større omveltning i livet: Vi gifter eller skiller oss, flytter, skifter jobb, eller opplever alvorlig sykdom og dødsfall blant våre nærmeste. Men verdiene våre styrer også små og store valg i hverdagen. Spørsmålet blir da om vi er dem bevisst.

Holdninger – mine verdier former mine holdninger. Dersom du har miljøansvar som en viktig verdi for deg, så har du muligens også en liten forståelsesfull holdning til de som kjører SUV med fossilt brennstoff, mens du selv velger tog og buss på biodrivstoff. Dine holdninger påvirker dine valg og handlinger. Dine handlinger synliggjør dine verdier for mennesker rundt deg.

Kultur – oppstår som summen av de verdier, holdninger og handlinger som mennesker i en gruppe, organisasjon, eller et land, lar komme til uttrykk. En sterk og god bedriftskultur koblet til virksomhetens strategiske mål, kan bidra til å øke både konkurransekraft og lønnsomhet.

Definisjonene av verdier, holdninger og kultur er fritt utledet fra Richard Barretts forskning og praksis. De skiller seg fra andre retninger innenfor verdibasert ledelse, som styrer mer mot etisk regnskapsføring og moralske prinsipper. Jeg er interessert i den verdibaserte ledelsen som kobler seg på din og min motivasjon (våre verdier), og på denne måten bidrar til å bygge en kultur, og et arbeidsmiljø preget av mangfold, innovasjon, rom for å lære av egne feil og levere gode resultater basert på kunnskap, styrke og inspirasjon.

Verdibasert ledelse bygger kultur

Kulturen er mangfoldig og utvikler seg hele tiden. Derfor blir synlig og engasjert ledelse en viktig faktor for å lykkes med kulturbygging. I en artikkel publisert av Ukeavisen Ledelse i mars 2014, forklarer en av grunnleggerne av verdibasert ledelse hvorfor mange mislykkes med å bygge den kulturen de ønsker seg, basert på virksomhetens verdier:

Verner C. Pedersen, foreleser og pensjonert professor ved Aarhus Universitet, var med å definere verdibasert ledelse for 20 år siden.

– Det er en stor misforståelse når ledere i dag tror at verdier må skrives ned. Et stykke papir får ikke folk til å oppføre seg annerledes, men det gjør til gjengjeld andres handlinger. Derfor skal verdier inn i en organisasjon gjennom handlinger – de skal ikke nedfelles, sier Pedersen til Djøfbladet.

Mange virksomheter har nedfelt sine verdier og gjort dem synlige både på vegger og på nett. Dette kan ha en positiv effekt når ansatte, partnere og kunder opplever at disse verdiene blir levende og relevante gjennom møter med virksomheten. Dersom verdiene ikke er levende gjennom at ledere og ansatte ‘lever som de lærer’, så virker verdiene mot sin hensikt og kan skape en apatisk eller endatil kynisk holdning blant de ansatte. Min erfaring er at det ligger mye kraft i uttalte verdier som understøttes av ledere og medarbeidere som “walk the talk”.

Denne kraften styrkes når virksomhetens struktur og prosesser reflekterer bedriftens verdier. Det er vanskelig å mane en selger til “teamwork”, for deretter å gi henne et kvotebrev som kun vektlegger individuelle måltall. Ingen mennesker trives over tid der hvor gapet mellom egne verdier og virksomhetens verdier blir for stort, eller der hvor uttalte verdier ikke henger sammen med den virkeligheten man opplever. Bedriftskultur og personlig engasjement starter med bevisstgjøring rundt egne verdier. Når jeg som arbeidssøker finner en organisasjon som legger vekt på mange av de samme verdiene som er viktige for meg, og dette gjenspeiles i kulturen, så har jeg langt større mulighet for a bidra til jobben med hele meg og mitt engasjement – noe som utløser kreativitet og arbeidsglede!

– Hva er viktigst for deg?

“Flinke piker blir syke – dyktige damer lærer seg å prioritere,” skrev Trine Eilertsen i Aftenposten da diskusjonen om kvinner og sykefravær blusset opp i fjor. Fra et verdibasert ledelsesperspektiv opplever jeg at det blir lettere å prioritere når jeg er kjent med egne verdier, og hva som er viktigst for meg. Sitter du nå og lurer på hva som egentlig er dine kjerneverdier? Her er noen tips for å komme i gang med egen bevisstgjøring:

1. Når var du mest lykkelig i livet ditt så langt?

2. Hva er du mest stolt av?

3. Når kjente du en følelse av tilfredshet og mening med livet?

Hvorfor er det akkurat disse øyeblikkene i livet ditt du husker best? Reflekter over hva som gjorde deg lykkelig og stolt, og hva som føltes meningsfylt. Hvem delte du disse opplevelsene med, og hvilke andre faktorer bidro? Kanskje du begynner å se noen mønstre som du kan assosiere med noen verdier. Husk at det ikke finnes gale svar her; bare riktige svar for akkurat deg. Valg du tar på tvers av egne verdier gjør ofte litt vondt i magen der og da. Hvis du er bevisst på egne verdier og vet at det er en god grunn til at du prioriterer annerledes akkurat i denne situasjonen, så er det et valg du kan leve med. Hvis du til stadighet blir bedt om å gå på tvers av egne verdier for å møte andres forventninger, så er det på tide å stoppe opp og ta en sjekk med deg selv. Det er begrenset hvor mange “kameler” du bør svelge før du ser deg om etter nye beitemarker, og dette gjelder på alle livets arenaer. Ifølge “Årets unga chef” i Sverige 2014, Emma Claesson, HR-sjef i SSAB, så er det viktig å “lytte til sin indre stemme og stole på sin indre styrke”.

“Annerledesvalget” der jeg lyttet til min indre stemme i 1988 ga meg åtte lærerike år i USA, lot meg treffe mannen i mitt liv, og ga meg starten på en internasjonal karriere gjennom 18 år i Cisco Systems. En av mine kjerneverdier er fortsatt livslang læring, og nå lærer jeg stadig nytt om verdibasert ledelse og kulturbygging i møte med ulike mennesker og organisasjoner.

 

 

– Del finansministerposten

silje

Når det kommer til økonomi, kan kvinner ha en tendens til å la mannen innta førersetet. Det vil forbrukerøkonom Silje Sandmæl ha en slutt på. Hun mener også at mange ikke sparer fordi de mangler oversikt.

Tekst: Guri Haram (fra Oda Magasinet, utgave 3). Foto: DNB

Forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl (37), kjent fra TV-serien Luksusfellen på TV3, synes at norske kvinner bør få et bevisst forhold til økonomi.

– Økonomiske problemer kan være en hodepine. Men det er så enkelt å få orden! Man har alltid rom for å spare. Med en stabil økonomisk plattform, kan du senke skuldrene, og du får god samvittighet til å bruke penger, sier hun.

God på planlegging

Som trebarnsmor, samt med full jobb, må også Sandmæl få kabalen til å gå opp.

– Det blir noen snarveier når man har tre barn, og skal få tid til trening og alt. Men jeg og mannen min er ekstremt gode på planlegging. Vi setter opp en matplan for hele uken, og handler alt på én dag. Det sparer oss for mye tid og penger, sier hun.

Det handler om å prioritere tidsbruken riktig mellom arbeidsliv og familieliv. Litt som å sette opp et budsjett!

Varige verdier

Som økonom råder hun kvinner til å ta et steg tilbake og unngå å handle på impuls. Hun mener at de for ofte tar kjappe beslutninger. Dette kan være i inngåelse av abonnement, i valg av bank, forsikringer og strømleverandør.

– De tas ut fra tilgjengelighet i stedet for å sondere terrenget, og se på hva man faktisk blir tilbudt, sier hun litt oppgitt.

Hun legger til at man også må ha råd til det man kjøper.

– Kredittkort kan være bra å ha. Har du kontroll, så lønner det seg. Men pass på ikke å ende opp på minussiden og slite med kredittkortgjeld, advarer hun.

Det finnes en del økonomiske fallgruver for kvinner. I et forhold, er det mange som overlater det økonomiske ansvaret til mannen. Dette kan komme av at menn ikke er like glade i å handle klær og interiør.

– Kvinner er gjerne familiens forbruksminister, og mannen finansminister. Men tenk igjennom om forbruket ditt kun er rettet mot kortsiktige verdier, mens mannen velger varige verdier som bolig, bil og hytte. Blir det brudd i samboerskapet, vil den som ikke eier de varige verdiene, gå ut som den økonomisk tapende part, forteller hun.

Felles konto

Sandmæl forteller at enhver part i et forhold, kan synes at den andre bruker for mye og motsatt. Hun ser ofte at penger brukes ulikt, særlig mellom menn og kvinner.

– Å ikke ha økonomisk oversikt kan skape krangler. Er det tabu med samtaler om økonomi, blir tematikken likevel til en underliggende irritasjon, sier hun.

En god idé vil være å opprette en felles konto som man kan sette inn et likt beløp på hver måned. Beløpet kan inntektsjusteres, så det blir rettferdig. Lommepenger har man igjen på sine respektive kontoer.

– Med ulike kontoer kan det være vi tapper vår egen konto kjappere, og det gir skjevfordeling. I Luksusfellen har jeg sett at mange først bruker pengene på de dyre skoene. Det skaper et økonomisk jordskjelv! Men med en felles konto vil kostnadene for eksempel på mat, barn og interiør bli tydeligere. En felles konto vil gjøre at man først prioriterer pengebruk på de viktigste kostnadene, understreker hun.

Samboerkontrakt

I motsetning til gifte par som lignings- og lovmessig blir sett på som en enhet, blir samboere sett på som to ulike individer. Verdiene du tar med deg inn, og verdiene du skaffer i samboerskapet, kan du ta med deg ut. Derfor er det viktig å få ned på papiret hvem som eier hva, og avklare fordelingen ved et brudd.

– Som samboere er dette en ting dere må ha. Ikke er det bare rettferdig ved et brudd, men det virker forebyggende. Det hjelper å snakke sammen, ha vært igjennom diskusjoner, samt ha et papir å referere til, sier hun.

Samboeravtalen bør oppdateres når noe i livssituasjonen tilsier det. I tillegg bør dere opprette et testamente og livsforsikring.

– Hvis dere ikke har felles barn, har dere heller ingen arverett. Det kan da bli til en økonomisk bombe hvis samboeren din dør. Svigermor eller barn fra tidligere forhold vil arve alt! Det er bedre å kunne eie ditt eget hjem, enn å kjøpe ut svigermor. Alt som skal til er å fylle ut et papir! sier Sandmæl som ikke synes det er uromantisk å ha ordnede forhold.

– Tenk bare på konsekvensene om du ikke har det. Du har ikke et dårligere forhold til din arbeidsgiver fordi at du har en arbeidskontrakt, poengterer hun.

Minstepensjonist – du?

Et sted kvinner kan komme til kort, er ved pensjonssparing.

– Dette er absolutt noe man bør tenke på. Når du går hjemme i fødselspermisjon, eller velger å jobbe deltid for å være med barna, må du tenke på at du taper pensjon. Mannen bør kompensere ved å betale pensjonssparingen din. Jeg har møtt ekstremt mange kvinner som sitter igjen som minstepensjonister, nettopp fordi de har gått hjemme med barn. Det er ikke rettferdig, sier hun.

Mange har nok ikke fått med seg at pensjonsreformen fra 2011 medfører at de som er født i 1963 og yngre vil få mindre pensjon enn de som er eldre, tror hun.

Én enslig minstepensjon får ikke mer enn 164.256 kroner i året før skatt, opplyser Sandmæl.

Etter pensjonsreformen er det mulig å gå av eller ta ut fleksibel alderspensjon fra fylte 62 år, noe statistiske målinger viser at mange ønsker. Men her spøker det for dem som ligger an til å bli minstepensjonister.

– Du må ha tjent opp nok pensjon eller ha AFP-ordning gjennom jobben hvis du skal kunne førtidspensjonere deg. Og selv om du kan, er det ikke sikkert du har råd. Pensjonen blir nemlig vesentlig lavere hvis du går av som 62-åring, og denne reduksjonen drar du med deg videre, informerer hun.

Selv om jobben betaler pensjon for deg, bør du derfor opprette egen pensjonssparing.

– Nordmenn er veldig likegyldige til pensjon, og tenker at staten tar vare på oss. Men vi har ansvar for egen pensjon og alderdom! Det er leit å sitte igjen med store drømmer som ikke kan realiseres. Derfor kan det være lurt å spare ekstra. Men har du boliglån, bør dette prioriteres til det er på et behagelig nivå, så du ikke er risikoutsatt når renten går opp, ifølge økonomen.

Selv har hun spart til pensjonstilværelsen siden hun var 21 år.

– Men jeg jobber jo i bank, ler hun og fortsetter: Du behøver ikke å sette av så mye, for eksempel et par hundre i måneden. Er du sent i gang med sparing, kan det derimot bli nødvendig med et innhugg.

Jo yngre du er, er rådet til forbrukerøkonomen å ta høyere risiko.

– Da bør du spare alt i aksjer. Pengene vil jo svinge. Men har du en lang tidshorisont, skal det mye til å tape, sier hun.

Få opp lønnen

Også på arbeidsplassen bør kvinner få økt sin økonomiske bevissthet. Sandmæl synes kvinner bør bli tøffere i lønnsforhandlinger.

– Gjennomsnittslønnen for typiske kvinneyrker er ganske lav. Noe av årsaken er at vi ikke krever mer, og ofte tar til takke med tilbudene vi mottar. En kvinne bør tenke som en mann! Vi bør være stolte og vise hvor gode vi er, så vi får opp lønnen vår. Ikke bare ta til takke. Kom med et motbud, så møtes man ofte på midten, råder hun.

Før et arbeidsintervju eller lønnsforhandlinger er det viktig å ha argumentene klare, for hvorfor akkurat du bør få den lønnen du mener at du fortjener.

– Sjekk opp hva andre tjener. I stedet for jantelov og stygge blikk, bør vi heie hverandre fram!

FORBRUKERØKONOMENS BESTE TIPS!

  • Ha en sparestrategi for dine investeringer.
  • Ikke putt alle eggene i én kurv. Spar på flere måter. Det kan være i boligen, pensjon, til barna, til hytta og båten.
  • Mange banker tilbyr nå en oversikt der du sorterer utgifter per post. Eksempler på poster er mat og strøm. Høre med banken din. Få kontroll!
  • BSU er et produkt som gir svært god rente i dag. Så lenge du ikke trenger å bruke den, vil du tjene på å beholde den. Du får bedre rente på et spareprodukt, enn det du betaler i lånerenter.

 

Alle er født med et «kreativt gen»

ID-100165758

Ordet kreativitet betyr evnen til å skape. De fleste mennesker forbinder kreativitet med nyhet. Men at noe er nytt er ikke nok til å gjøre det til noe kreativt. Det må også ha en verdi utover det å være nytt.

De fleste tror at kreativitet er medfødt, og det er det, på et vis. Alle er født med et «kreativt gen», men det er personligheten til den enkelte som avgjør hvordan type og hvor mye kreativitet som kommer frem.

Tekst: Parisa Yousefi. Foto: Apolonia at FreeDigitalPhotos.net

Hvis du ser forbi mytene rundt kreativitet, som nevnt under, så kanskje du også kan slippe løs den kreative siden av deg?

Du er kreativ dersom du bruker høyre hjernehalvdel

Denne myten sier at noen av oss er logiske og analytiske fordi venstre hjernehalvdel dominerer, mens andre er kreative fordi høyre hjernehalvdel dominerer.

Myten konkluderer da med at noen av oss bruker feil type hjernehalvdel, dersom vi ikke er kreative.

Det er riktig at de ulike hjernehalvdelene har forskjellige funksjoner, men de er koblet sammen med blant annet nervefibre og de fleste mentale funksjonene forutsetter at begge halvdelene fungerer sammen.

Forskning viser at høyre hjernehalvdel er viktig når det gjelder problemløsning, men at man trenger funksjoner i venstre hjernehalvdel for å kunne formidle.

Forskning viser også at det er ukorrekt å si at noen bruker venstre hjernehalvdel, mens andre bruker høyre hjernehalvdel. Det er ikke riktig å kategorisere på denne måte, og kreativitet er ikke begrenset til én hjernehalvdel. Har du en hjerne, er du også i stand til å være kreativ.

Du venter på en a-ha-opplevelse

Vi har hørt om flere kjente og ukjente personer som har opplevd en a-ha-opplevelse, en plutselig kreativ åpenbaring, som i og for seg kan oppstå.

En av ulempene med denne myten er at mange av oss blir oppfordret til å tro at kreativitet er en passiv prosess.

De fleste av oss sitter kanskje og venter på denne opplevelsen, og tror at den helt uten videre faller inn i våre hoder. For at dette skal skje, må de underbevisste tankene ha materiale å jobbe med. Hjernen kan ikke vurdere og samtidig skape nye ideer om den ikke har store mengder med input, fakta og perspektiver fra tidligere. Sannheten er at de som har opplevd a-ha-opplevelsen alltid er hardtarbeidende mennesker innenfor sitt interesseområde, som har lagt mye tid og krefter i arbeidet sitt før de får en slik åpenbaring. A-ha-opplevelsen er faktisk det siste steget i en lang prosess, og ikke det eneste steget.

Å gå ut av komfortsonen er den beste måten å fremkalle kreativitet

Når vi er komfortable og er i kjente omgivelser med egne preferanser, har vi mot nok til å ta på oss risiko. Derimot, når du ikke er komfortabel, er det mindre sannsynlig at du er villig til å ta noen risiko som kunne hatt utspring til en god ide.

Som regel er det i komfortable settinger at man fremkaller kreativiteten, for eksempel når man er i trygge og kjente omgivelser som i bilen, i dusjen, o.l. Disse fysiske lokasjonene er ikke nye for oss, men de forteller oss at det er trygt å la tankene vandre. Forutsetning for nye ideer henger da sammen med punktet over.

Brainstorming er den beste måten å være kreativ på

De mest verdifulle, innovative ideene oppstår som regel når flere hoder møtes. Uheldigvis sier denne myten at den beste måten å skape nye ideer sammen, er å gjennomføre en klassisk brainstorming sesjon.

Brainstorming har blitt ekstremt populært, spesielt i næringslivet, men samtidig viser forskning at mennesker faktisk skaper flere og bedre ideer med kvalitet når de jobber alene enn å gå rett inn i en brainstorming sesjon.

Et viktig element her, er at det er nødvendig å få tid til å jobbe alene først, før man begynner å samarbeide med andre. Brainstorming er en effektiv måte å dele og slå sammen flere ideer og løsninger på, og ikke et sted man starter fra scratch. Samtidig er det greit å huske at de mest oppfinnsomme og beste innovative ideene er kombinasjonen av eksisterende ideer. Brainstorming skal heller ikke være slutten på den kreative prosessen. Etter sesjonene må de involverte få alenetid til å reflektere over andres perspektiver sett i sammenheng med deres egne tanker og ideer.

Kilde: Dr. Christian Jarrett og The Huffington Post

Hvorfor føler menn seg truet av smarte kvinner?

ID-100360215

De siste dagene har det igjen vært publisert flere studier om kvinners intelligens og hvilke egenskaper som tiltrekker menn. Vi har vel alle hørt det før, og det er vel ikke noe nytt at menn setter intelligens øverst på listen, i teorien i alle fall, over hvilke egenskaper som er mest attraktive hos kvinner. Det er som å lese artikler fra 1995, hvor forskning viser til de samme funnene, men ett spørsmål synes jeg fortsatt er interessant;

Hvorfor føler menn seg truet av smarte kvinner?

Tekst: Parisa Yousefi. Foto: nenetus at FreeDigitalPhotos.net

Intelligens vil ofte havne på topp tre listen til menn, men det ville vært interessant å spørre en mann om han faktisk har datet en smart(ere) kvinne. I føge The Telegrahp viser forskning at menn opplever et tap av maskulinitet i møte med kvinner som er mer intelligente enn dem selv.

En britisk studie viser at smarte og velutdannede kvinner forblir single i større grad enn andre. I Norge er det lønningsposen som truer parforholdet. De fleste norske miljøer godtar heldigvis oppegående damer, men når det kommer til privatøkonomien, har norske menn fortsatt litt å gå på. Den norske gjennomsnittsmannen foretrekker kanskje å tjene mer enn kona, men jeg tror et generasjonsskifte av yngre menn er mer avslappet til at også kvinner kan være hovedforsørgere.

Kanskje tradisjonelle menn ikke skal føle seg så truet lenger, og heller tenke at økt inntekt hos kvinner øker utdanningsnivået til barna, som igjen øker fremtidig produktivitet i samfunnet. Eller vil tap av maskulinitet fortsatt forbli det viktigste?

 

Verdens morsomste jobb!

Heidi_Arnesen_Austlid_IKT-Norge_presse_472_print

Heidi Austlid (39) har jobbet med IKT-politikk hele sitt yrkesaktive liv, og har ledererfaring fra offentlig og privat sektor. Austlid har arbeidet i IKT-Norge i 7 år og ble nylig forfremmet til administrerende direktør i IKT-Norge.

Tekst: Parisa Yousefi. Foto: IKT-Norge

Austlid har alltid vært opptatt av det «nerdete», og det var stor dose av tilfeldigheter og hardt arbeid som ledet henne inn på IT sporet i sin tid. Hun sitter som toppleder i IKT-Norge, men en ren IT utdannelse mangler hun fortsatt på CVen, og det er nok den ene tingen hun ville valgt å gjøre annerledes, om hun hadde hatt muligheten. Gjennom sin lange karriere har hun dog jobbet mye med IT politikk.

Austlid har lenge vært opptatt av å innføre teknologi og spesielt programmering tidlig hos unge jenter. Hun mener det nærmest er for sent å ha innvirkning på barn etter fylte 10 år og har derfor prøvd å innføre IT tidlig inn i skolen. Det mener hun vil skape muligheter for barn, og spesielt jenter, tidlig.

Hvorfor er programmering så viktig?

«Det er ekstremt viktig med forståelse for programmering, for å forstå verden. Jeg har verdens morsomste jobb, i den morsomste næringen, som gir høyest verdiskapning i Norge. Alle omstillingsprosjekter i Norge baserer seg på teknologi. Teknologi skaper nærhet mellom mennesker, det skaper bedre tjeneste. Det er det Norge skal leve av i fremtiden, og de neste generasjonene skal være med å forme dette fremover. Teknologi har jo tidligere blitt sett på som veldig nerdete, men det har tross alt blitt den viktigste næringen i Norge. Vi er et av landene i verden som har kommet lengst når det gjelder likestilling, men allikevel er vi veldig kjønnsfordelt. Jeg mener foreldre delvis har skylden her, de åpner ikke opp mulighetene for jenter tidlig nok.»

«Som toppleder er det veldig viktig for meg at yngre jenter også forstår at jeg både er leder og menneske, at de ikke trenger å velge mellom jobb og det å være menneske. Og måten jeg klarer å kombinere dette på, er ved å være en strukturert logistikkmester, og ikke minst ved å tørre å ha folk rundt meg som er flinkere enn meg selv.»

Austlid ser mange gleder ved sin nye roller, men med et så stort ansvar følger også utfordringer.

«Jeg er litt engstelig for at vi ikke klarer å legitimere at vi er viktig for alle de store samfunnsendringene. Norge kan bli en sinke på den digitale arena dersom vi ikke klarer å sette opp digitaliseringsfarten, og det er jo en utfordring at politikere er litt feige om verdien av digitalisering.»

Mandag 26. Oktober arrangerer det nyoppstartede teknologinettverket TENK – Tech nettverket for kvinner, sitt første networking event på teknologihuset i Oslo. Austlid ser frem til å holde et innlegg på arrangementet, hvor målet med kvelden er å få mest mulig innsikt i hva kule damer i tech jobber med og ikke ha for mye fokus på hvordan det er å være kvinne i tech. TENK har gitt uttrykk for at de syntes det er ekstra viktig at foredragsholderne faktisk får snakke om tingene de driver med og lære publikum om deres spesialfelt.

 

Annerledes gründeren – ikke forelsket i starten, men prosessen og ambisjonen.

IMG_7053

Alt du ønsker deg er på andre siden av hardt arbeid og redselen for å mislykkes.

Tekst: Vibeke Gwendoline Fængsrud. Foto: Privat

Jeg hadde ingen plan om å bli gründer, men jeg visste hele tiden at jeg ville være på eiersiden av det jeg jobbet med, og at det måtte være noe som var større enn meg selv.

Sa ”ja” til å hjelpe

Jeg satt ikke lange kvelder og funderte på hva jeg skulle starte fordi jeg ville være min egen sjef. Ei heller forsøkte jeg å klekke ut en plan fordi jeg nå skulle bestemme over min egen tid. Det startet da jeg studerte matte. En som het Thomas trengte min hjelp, og jeg sa ja til å hjelpe han.

Forelsket i læren

Da jeg startet House of Math i 2006 var det et resultat av at jeg måtte. Jeg hadde da fått ti-tolv faste elever og jeg følte at nattbordskuffen kokte over av sedler. Det var ubehagelig. Det var ikke lenger en liten greie ved siden av studiene. Jeg jobbet fra klokken 08.00 til 00.00, og det gikk nå utover studiene mine. Jeg elsket å undervise. Det å lære noen matematikk, fysikk eller naturfag, det å få noen til å forstå det de drev med ble et veldig sterkt dop. Hver gang jeg så de lyste opp fordi de hadde skjønt noe de ikke hadde skjønt før, så opplevde jeg en lykkerus jeg kun før hadde opplevd i en forelskelse. Det er alvorlig ting på gang når du blir forelsket i gleden av den jobben du gjør.

Gjøre matte kult

På dette tidspunktet var jeg lidenskapelig opptatt av å lære matte og gjøre det populært. Jeg satt i 26 ulike styrer og utvalg ved Matematisk institutt og MatNat-fakultetet. Det eneste jeg tenkte på var matematikk, formidling av matematikk og hvordan vi kunne gjøre matematikk tilgjengelig for alle. Men det var vanskelig. Jeg hadde store huller i min egen kunnskap, og disse måtte jeg tette samtidig som ny kunnskap skulle tilkomme. Det var utrolig slitsomt!

Å gjøre meg selv uviktig

Det første målet var å bygge opp en base med privatundervisere, deretter utvide til nye fag ettersom elevene etterspurte det. Det å finne flinke folk, dem som kunne faget svært godt, hadde formidlingsevne og sosiale ferdigheter, var kjempe vanskelig. Tidvis hadde vi over 100 søkere og jeg ansatte 4-7 av dem. Jeg var opptatt av å få frem alle som jobbet sammen med meg, og gjøre alle til en stabil del av firmaet. Med min ambisjon måtte en-til-en undervisningen være en del for å nå ut til det brede lag av elever og foreldre. Plattformen med privatundervisere fortsatte å vokse og House of Math begynte å tilby ulike kurs. I dag har vi cirka 80 ansatte og tilbyr kurs innen eksamensforberedelser, digitale hjelpemidler og ulike fag.

Skrev 15 titler på 22 måneder

Etter hvert som en base etablerte seg begynte jeg å skrive formelsamlinger (Superhefte-serien) til alle matematikkfagene på studiespesialisering, og fortsatte deretter til bøker (Superkjapt-serien). Etter 22 måneder hadde jeg skrevet 7 formelsamlinger og 8 bøker. I den perioden måtte alt forseres. Venner, familie, trening og tidvis spising måtte utsettes. Jeg var fast bestemt på å få bøkene ferdig til skolestart 2015. Det fikk jeg ikke til, videregåendebøkene var ferdig 9. september, 3 uker for sent. Bøkene er hovedsakelig skrevet for privatmarkedet og koster under halvparten av vanlig mattebøker. Det var viktig for å meg å prise bøkene lavt, slik at alle skulle få muligheten til å anskaffe dem. Målet var å ha en pris som flaskepanting kunne betjene. Det skulle ikke stå på muligheten men innsatsen. Jeg er stolt over at flere av landets beste skoler har kjøpt inn bøker, blant annet Elvebakken, Oslo Katedralskole, Oslo Handelsgym og Fyrstikk alléen.

Bloggen, www.mattedama.no

For å nå bredere ut har jeg nå startet som blogger. Daglig skriver jeg om mestring, hvordan å lykkes med skole og hvordan sette seg mål. Jeg skriver om livet i matteverden, hvor illsint jeg er på de håpløse holdningene samfunnet vårt har til realfag, og hvorfor vi alltid spør hva vi skal få fremfor hva vi kan gi. En gang i uken stiller jeg 3 kjappe spørsmål til en inspirerende, motiverende og dyktig person i en spalte som er myntet på Isaac Newtons sitat ”If I have seen further than others, it is by standing upon the shoulders of giants”.

Til mine elever pleier jeg å si at:

Den eneste forskjellen på meg og deg, er tid. Jeg har fått tid til å lese og terpe, det har ikke du, enda!

Finn matgleden

Ser alltid fremover til en ny dag

Jeanette Roede (42) er et typisk hverdagsmenneske. Hun ser alltid fram mot sine mange gjøremål. Og matglede er selvfølgelig en viktig ingrediens. 

Tekst: Parisa Yousefi (fra Oda Magasinet, utgave 1). Foto: Irene Sandved Lunde 

Dagene er så varierte at hun alltid har noe å glede seg til. Jeanette Roede er kommunikasjonssjef i Grete Roede AS.

Full rulle med familie og jobb

Det er gode dager både med familie og jobb. Hjemme er det liv og røre med hennes tre barna. – Jeg har ingen typisk uke, men den er stadig variert. Jeg er veldig glad i hverdager, selv om jeg er trøtt og gjerne skulle sovet litt til. Livet er bra. Jeg har mange gjøremål, og ser alltid frem til å ta fatt på en ny dag. Ofte er følelsen at jeg MÅ, men den er ikke negativ den MÅ’ en, sier hun. På jobben kan hun likevel føle at hun lever litt mye gjennom «Outlook». – Men så har jeg i tillegg mye skrivearbeid, reiser ut og holder foredrag, deltar på arrangementer, er i møter og så videre. Også har jeg tre barn, så det er mye aktiviteter og leker. Dagen er ikke over når arbeidsdagen er over. Da begynner del to, smiler hun .

Hos Grete Roede ser de på et godt kosthold som «matglede». Og mat er da viktig på flere områder. Mat gir de næringsstoffene du trenger for å kunne yte maksimalt. Hvis du spiser variert og sunt, samt trener regelmessig, så orker du rett og slett mer!

Et godt kosthold er vinn-vinn

– Da kan du yte mer, tenke klarere og får ikke disse «duppene», som er blodsukkerfall, der du føler at du går helt tom. Derfor er et sunt kosthold kjempeviktig både i jobb og hverdag, forteller Roede. Jeanette Roede mener det er ganske mange arbeidsplasser som kunne vært mer bevisst på hvor viktig kosthold og bevegelse har å si, og tilrettelegge for dette. – Det vil komme hele bedriften til gode! Vi holder kurs for bedrifter, både livsstilskurs og kurs der en lærer å gå ned i vekt. Det å spise sunt og bevege seg i arbeidstiden gir mer trivsel, økt overskudd, og bedre yteevne. Så det er vinn-vinn både for ledelsen og de ansatte, sier hun engasjert.

Viktig med en rolig matpause

Grete Roede veileder for eksempel rundt spørsmål om hva man skal ha til overtidsmat, hvordan lunsjen skal se ut, hvor viktig det er med pauser og liknende. Her vil generelt små investeringer gi store gevinster for den enkelte arbeidsplass. – Mat representerer også pause. Vi løper og stresser så fælt, så det å ta den halvtimen og sette seg ned, og tenkte på noe annet, der en får påfyll og kan prate om andre ting, er viktig. Mat er pause og rekreasjon, noe jeg mener må prioriteres i løpet av dagen – også for å bli mer effektiv resten av arbeidsdagen, sier hun. Hun tror det er fort gjort for mange å glemme det å nyte roen rundt måltidet. Også på arbeidsplassen.

– Mat blir avgrenset til tilførsel av næringsstoffer, og da mister man en kjempeviktig dimensjon. Det å skape trivsel og hygge. Det gir overskudd å bruke sansene, og å ta en skikkelig pause, sier hun.

Opplagt av bevegelse

Når det gjelder aktivitet så følger det som hånd i hanske med kostholdet. – Hvis man har en stillesittende jobb så er det viktig for helsen og overskuddet at man reiser seg ganske ofte. Bare det å reise seg opp og ned fra kontorpulten øker blodsirkulasjonen og trigger mange viktige kroppssystemer, og jo mer aktivitet jo bedre. Aktivitet er viktig for å forebygge belastningsskader, det hjelper på humøret å bevege seg litt, sier hun. Er man veldig sliten mentalt, så kan slitenheten bli borte når man beveger seg. – Man blir ikke så opplagt av å legge seg på sofaen, selv om det virker fristende. Man blir faktisk mer opplagt av å gå en tur, ta seg en joggetur eller hva man måtte foretrekke, og få luftet hodet. Det bør man gjøre selv om det ikke frister, oppmuntrer hun.

Viktig med balanse

Utfordringen for karrierekvinner er ofte å finne tid og sted for mosjon.

– Jeg mener at man blir kvikkere, smartere, og mer effektiv hvis man finner den balansen og prioriterer den. Toppidrettsutøvere som skal prestere, bruker gjerne 90 prosent av tiden sin på å trene og øve for den ene prestasjonen. Mens vi andre presterer hele tiden! Så det å huske på å trene, jobbe med gode vaner og prioritere restitusjon bør være en del av hverdagen. Man behøver ikke yte 100 prosent hele tiden, men en bør finne en balanse mellom aktivitet, matglede, og rekreasjon. – De fleste vet hva man skal spise og ikke, men det gjelder å få den rutinen inn i livet sitt og på arbeidsplassen. Heldigvis har helse blitt et viktigere mål for de fleste. Det med vekt er en utfordring for utrolig mange, og det blir en evig kamp hvis man ikke klarer å finne den gylne middelveien, avslutter hun.

Jeanettes mattips

  • Når du har matpause, ta den ordentlig fra arbeidet eller andre gjøremål også – slik at du får koblet helt av.
  • Sitt ned og spis. Ha ro rundt måltidet.
  • Vær bevisst kostholdet. Takk «nei» til fristelser, og ta aktive valg.
  • Vær raus mot deg selv også. Ha fem hverdager og to kosedager. Ikke motsatt! Her er det mange som unner seg selv en vaffel og muffins litt for ofte. Ha måtehold.

 

Hopp uti det. Jo før, jo heller!

Kristiansand  20130628.
Frp-leder Siv Jensen har planen klar for hva som skal gjøres først dersom partiet hennes kommer i regjering. Velgerne vil merke at landet har fått en ny kurs, sier Jensen, som denne uka avslutter sommerferien og tar fatt på valgkampen.
Foto: Tor Erik Schrøder / NTB scanpix

Året var 1997, Siv Jensen var nyvalgt stortingsrepresentant og befant seg plutselig midt i Stortingets tøffeste jobb: Å forhandle om statsbudsjettet. Det viste seg at Siv var særdeles svømmedyktig, og i 2006 ble hun med trampeklapp valgt som partiets første kvinnelige leder.

Intervjuet av Parisa Yousefi (fra Oda Magasinet, utgave 1). Foto: NTB Scanpix

For Siv Jensen ligger en idealisme i bunnen, hun har tro på at det er mulig å gjøre en forskjell. Det er det aller viktigste. Dessuten synes hun jo at det er gøy å jobbe, rett og slett. Hun tror først og fremst det handler om psyke.

«Jeg jobber ofte under et veldig stort press, jeg må takle det selv om det noen ganger kan være ubehagelig. Og jeg må samtidig klare å leve livet mitt med og i hektiske dager, uten at omgivelsene skal få ødelegge for meg. Så tror jeg at jeg er flink til å motivere andre. Til syvende og sist handler det selvfølgelig også om erfaring. Jeg kunne ikke kommet dit jeg er i dag uten erfaring, og jeg kan heller ikke se hvordan det ville vært mulig.

Det var overhodet ikke i mine tanker å bli politiker, og det har egentlig aldri vært min plan. Jeg er utdannet økonom og for en del år siden var drømmen min å etablere min egen bedrift. Det var det jeg var opptatt av da jeg studerte, og jeg gikk hele tiden omkring med ufødte prosjekter i magen. Og egentlig er det litt sånn jeg lever livet mitt også, veien blir til mens jeg går. Jeg er ikke så opptatt av å trekke opp alt i detalj før jeg begynner å gå. Jeg hopper uti og tar tingene litt som det kommer. Jeg håper jo at det handler om at når jeg går i front, for det gjør jeg ustanselig, at jeg leverer og formidler politikken vår på en forståelig måte som begeistrer og skaper engasjement. Jeg prøver å gjøre det jeg vil at andre skal gjøre, for akkurat det er veldig viktig i en stor organisasjon. Hvis jeg klarer det, så smitter det over på de andre. Men det handler også om å ikke gjøre alt selv. Jeg har en sterk iboende tillit til mine medarbeidere, og jeg er helt avhengig av dem. Jeg må delegere og jeg må kunne stole på dem og satse på at det de leverer er bra. Jeg er overbevist om at de føler veldig på det ansvaret. Jeg går ikke etter dem, men stoler på at de kan tenke selv. Og da vet de at de er nødt til å levere. Jeg har tro på at jeg må ha blind tillit til dem jeg jobber med. Samtidig må folk få nye oppgaver og anledning til å vokse med dem.»

Siv Jensens politiske engasjement begynte da bestevenninnen meldte seg inn i Sosialistisk Ungdom. Siv kunne ikke fordra SU og en drøy uke senere var hun aktiv i FrP.

Er det fremdeles en problemstilling at man som kvinnelig leder møter mye motstand fra menn? I tilfelle på hvilken måte, og hvordan håndterer du det?

«Det finnes sikkert mange eksempler på det. Jeg hører kanskje oftere at det er en utfordring at man blir toppleder som ung og at man møter motstand, skepsis fra eldre medarbeidere som misliker at de har fått en yngre sjef, fordi yngre sjefer har mindre erfaring. Det er vanligere historier enn at kjønn er et problem. Mange miljøer misliker å få unge ledere. De tenker kanskje at dette burde heller vært meg, jeg har jo mer erfaring. Det er historier jeg hører oftere, men det betyr ikke at det trenger å være et dekkende bilde, men i min jobb og med mine medarbeidere har jeg aldri møtt på det å få motstand fra menn. Jeg har aldri følt det som vanskelig, men jeg har vært i miljøer utenfor min egen krets hvor jeg kanskje opplever det litt mer «så så din blonde pike,» men det har jeg i tilfelle bare blitt positivt provosert av. De første årene jeg var politiker, var jeg finanspolitiker. Det var, og er for så vidt enda, et mannsdominert miljø, og jeg følte vel noen ganger at jeg måtte bevise til gangs at jeg faktisk var kompetent og at jeg faktisk hadde kunnskap, at jeg ble målt og vurdert veldig grundig. Vi skal være folks tjenere, ikke deres herskere. Måten å løse folks hverdagsproblemer på, er å snakke med dem. Til syvende og sist dreier det seg om å snakke med folk, og ikke til dem.»

Siv har opplevd å bli forskjellsbehandlet fordi hun er kvinne. Hun er, og har vært veldig synlig og merket fort at spesielt mediene hadde behov for å sette merkelapp på henne, karakterisere henne og gi henne egenskaper hun kanskje ikke hadde. Når hun for eksempel var engasjert, ble hun oppfattet som sint. Hun fikk merkelappen «sinte-Siv» eller «hissige-Siv». Hun var verken sint eller hissig, hun var bare engasjert – men det var kanskje ikke alle journalistene som forsto forskjellen på det? Men fordi hun den gangen var en ung jente, skulle de gi henne den type egenskaper isteden for å karakterisere henne som om hun skulle vært en mann. Siv har har sagt det mange ganger, og mener at media er mer konservative i forhold til kjønn enn resten av samfunnet er. Det er bare å se hvilke nærgående og personlige ting hun har blitt spurt om i utallige portrettintervjuer, og som de aldri ville spurt Jens Stoltenberg om. Bare fordi Siv er kvinne. De går inn i private ting de ikke har noe med. De kan spørre om sminke, om klær, hår, negler, men de ville vel neppe sjanset på spørre statsministeren om han tar manikyr? Eller hvilken frisør han bruker? Så hvorfor er det opplagt for en journalist å spørre om noe sånt fordi objektet er en kvinne?

Når jeg først har fått en merkelapp er det vanskelig å få den bort igjen. Dessuten har jeg jo måtte leve med at jeg er singel og ikke har barn, med utrolig mange spekulasjoner som har fulgt i kjølvannet. Det har såret meg ganske mye, hvorpå jeg har sagt rett ut i noen intervjuer at nå må dere slutte å spørre om slike ting, for det kan jo tross alt hende at det plager meg. Men fordi jeg er politiker så skal jeg, i følge noen, være gift, ha barn, bo i rekkehus, ha Volvo stasjonsvogn, og helst ha golden retriever også, for da hadde jeg vært ufarlig. Men jeg lever et liv som jeg tror minst en million andre mennesker også gjør i dette landet, så hva er det som er så spesielt med det?»

Tar du valg og beslutninger via dine nærmeste, altså at du spiller andre gode og lærer opp andre til å ta valg og beslutninger?

«Ja, jeg håper det og jeg håper hvert fall at det er sånn de andre opplever det. Det er jo litt avhengig av hvordan folk er skrudd sammen. Jeg har jo opplevd at enkelte nærmest har blitt sinte på meg fordi jeg har slengt vedkommende ut på dypt vann og forventet at dette må du klare, nå må du levere. Og så blir de stresset og nervøse fordi de synes det er vanskelig, men dette gjør jeg for å utvikle dem, og jeg vet at det funker. Det funket på meg. Hvordan skal du lære noe nytt hvis du aldri våger? Du må jo bare hoppe i det. Og det er av til vondt, det. Jeg er veldig opptatt av å se etter talenter, se etter spirene hvor jeg tenker at «der er det noe,» og deretter må jeg få det opp i dagen. Men da må jeg gi dem plass, og ikke være redd for at de kan gjøre feil. For det er jo sånn at skal vi lykkes i noe, så må vi også gjøre feil. Vi må ha raushet for feil. For det er sånn vi utvikler oss alle sammen, helt fra barnsben av. Det er en metode som fungerer gjennom hele livet. Jeg har gjort feil tidligere og har lært av det, og jeg kommer til å fortsette å gjøre feil, men sånn er det. Jeg føler jeg takler motgang ganske greit og tenker bare at da går vi videre og ser fremover, men det hender jo at jeg rødmer litt, og tenker at fy søren, det der var jo bare for dumt.»

Kvinner går fortere lei av lederjobber fordi det stjeler for mye tid av privatlivet deres, og det er en viktig problemstilling. Vi tar litt ulike valg og har forskjellige prioriteringer om hva vi mener er viktig i livene vårene, men kvinner har nok ofte mange hensyn de vil forene og finne plass til. Vi kommer ikke bort fra at en lederjobb er tidkrevende og legger beslag på mer.

«Det er klart at i perioder så kan jeg sikkert sjonglere litt mellom jobb og privat, men jeg opplever at jeg har ikke noe valg. Det er ikke spørsmål om å utsette eller gjøre det i morgen, du må gjøre det nå, i dag. Og det kan ofte bli lange dager, og netter for den saks skyld. Jeg tror vi tilpasser livene våre til den situasjonen vi til enhver tid befinner oss i, for eksempel om vi vil bruke tid på familie og venner. Vi bruker tiden vår etter hvilke forpliktelser vi har, hvilke interesser vi dyrker og hva annet som måtte komme vår vei. Men det er klart, hadde jeg hatt barn, så ville jeg prioritert annerledes enn jeg gjør i dag, det er det ikke tvil om. Jo mer jeg skal få gjort i løpet av en dag, jo flinkere er jeg til å jobbe effektivt. De dagene jeg har mindre å gjøre, så har det lett for å bli unødig såpekoking. Jeg er langt mer effektiv når jeg har mye å gjøre. Jeg kaller det godt stress. Men det er noen rutiner jeg er opptatt av om jeg er på reise eller om jeg er hjemme. For meg er det viktig å trene sånn passe jevnt fordi helse er viktig for meg. Jeg reiser aldri noe sted uten et par joggesko i kofferten. Så prøver jeg å være litt streng på kosthold fordi det er så lett å skli ut på sånne ting, og det er ikke veldig bra når tilbudene er tilstede hele tiden.»

Hvem inspirer deg?

«Det er mange ting som kan inspirere meg. For det første inspirerer moren min meg mye. Hun begynner å bli en forholdsvis voksen dame, i full jobb, driver sitt eget firma og har aldri lagt seg ned, uansett hva hun har møtt av motgang. Hun har aldri gitt opp. Hun har mange egenskaper som jeg setter veldig høyt. Men i min jobb så blir jeg inspirert av å være ute blant folk, besøke bedrifter, organisasjoner, mennesker som har ting på hjertet og som gløder og brenner for noe. Det smitter så innmari mye, jeg får inspirasjon, nye ideer av å møte andre, mer enn å sitte på kontoret. Så jeg kan la meg inspirere av veldig mye faktisk, men fordi jeg er nysgjerrig av natur.»

Siv har klare råd til andre kvinner som vil opp og frem:

«Stol på deg selv, stol på magefølelsen din. Ta noen sjanser. Ikke vær så 120% orientert, men hopp ut i det litt før. Ikke vær redd for å søke råd hos andre mennesker. Det er ikke farlig å være litt sårbar.» Siv tror det er viktig å våge å snakke om ting og ikke bære på det alene og tro det går over av seg selv. Selv søker hun ofte råd hos dem hun er tryggest på, venner, familie, medarbeidere.

Til topps med begge beina på bakken

Anita-Krohn-Traaseth-FOTO-Jo-Michael-stort

Anita Krohn Traaseth klatret helt til topps i HP Norge og sitter nå som administrerende direktør i Innovasjon Norge. Anita ble blant annet tildelt den gjeve Oda-prisen i 2012, en pris som går til en kvinnelig rollemodell og forbilde i IKT-bransjen. Hun har ikke mistet bakkekontakten av den grunn.

Tekst: Parisa Yousefi (fra Oda Magasinet utgave 1). Foto: Jo Michael

Tidlig ute med å markere seg kan man gjerne si at hun var

Anita hadde knapt rukket å fylle tredve da hun oppnådde sitt første styreverv på begynnelsen av 2000-tallet. Hun har alltid vært en av få jenter i en mannsdominert bransje, og mener at IT-bransjen er ekstremt kvinnevennlig for den som vil noe, med tanke på fokus på programmer, fleksibilitet og muligheter for ulike oppgaver. I motsetning til IT-bransjen har eksempelvis finansbransjen ikke det samme fokuset. Det er lett å bli synlig fordi man er kvinne, men forutsetningen for å lykkes er å vise engasjement og ikke minst resultater.

Dybdekunnskap og erfaring gir resultater for den som vil

Anita mener det er viktig å forstå mekanismen i bransjen hun leder, og tror ikke at lederskap er et 100 % generisk fag, men at det er nødvendig å vite hva det handler om uten å skulle mestre alle detaljene. Det er viktig å forstå hvordan forretningen henger sammen og hvilke krefter som påvirker utviklingen av den. I dag må en leder lære seg å lese mønstre, plukke opp signaler og gi tillit til de som leder forretningsområdene hvor kravet til dybdekunnskap er annerledes.

Det er i motbakke det går oppover. Men motstand er ikke alltid like enkelt å hanskes med. Så hvordan har Anita opplevd motstand gjennom arbeidslivet? Én ting er sikkert, Anita møter ikke motstand spesifikt fra menn. Det kan hende det har å gjøre med at hun har passert førti år og har jobbet i tyve av dem, hun har gått alle gradene fra trainee til administrerende direktør. Hun har mange resultater å vise til, og ikke minst både gode og dårlige erfaringer. Da hun var i tredveårene og var direktør i Det Norske Veritas med alle de dyktige ingeniørene kunne det bli noen tøffe tak, men samtidig var det veldig lærerikt. Hun har aldri gjort noe poeng av å være kvinnelig sjef. Hun er bare sjef, om det er kvinnelig eller mannlig er sekundært. Det handler om ledelse, men samtidig vil hun være feminin, vise frem rollen som mamma, venninne og kone.

Får kabalen til å gå opp

En undersøkelse blant kvinnelige ledere viser at kvinner går fortere lei av lederjobber, fordi det stjeler for mye tid av privatlivet. Det er ingen kjent problemstilling for Anita, selv om hun opplagt får mange spørsmål om hvordan hun klarer å være kvinnelig toppleder, mor til tre barn og blogger samtidig. Hun har en suveren mann som backer henne opp og deler på ansvaret.

I følge Anita handler det om at det er lov å tenke ut smarte løsninger for privatlivet sitt samtidig som man er i jobb, og ta noen bevisste valg, for eksempel når det gjelder arbeidsgiver. Anita valgte i sin tid Det Norske Veritas, som er et mer familievennlig sted å jobbe og hvor oppgaven innebar lite reising, men samtidig var spennende. Et tips hun kommer med er at det kan være smart å tenke seg om og prioritere – og ikke minst fortelle arbeidsgiveren hva som skal til for å få kabalen til å gå opp. Få gjør det, kanskje av redsel for å gi feil signaler, men slik åpenhet vil i følge Anita medføre langt mindre jobbstress. Anita har erfart at jo høyere opp du kommer, jo mer fleksibilitet får du. Det var mye tøffere de første årene da hun var trainee. Den gangen hadde hun ikke konkrete resultater eller erfaring å vise til. Hun måtte bygge opp alt fra start. I dag handler det om å bygge opp andre.

Hvor viktig er strategisk nettverksbygging?

Anita sier at hun ikke har en spesiell nettverksstrategi. Fokus bør rettes mot å være et godt menneske, gjøre sitt beste, være ydmyk og å ha integritet, levere gode resultater, og stå i tøffe situasjoner. Gjennom karakterstyrke mener Anita at nettverket vil bygge seg selv over tid. Som toppleder trenger Anita folk rundt seg som hun kan stole på, som hun kan be om råd, og i denne sammenhengen er nettverk alfa og omega. Hun har mentorer, gode sparringspartnere, gode tidligere kollegaer, hun snakker mye med familien sin og veldig mye med mannen sin. Hun føler seg ikke alene og synes ikke det er ensomt på toppen. Hun er glad i folk og inviterer kollegaer og venner hjem til seg titt og ofte.

Ingen tigermamma

Det komplette livet får henne ut av dynene om morgenen, både hennes tre døtre, og at hun hver dag gjør noe spennende sammen med sine kolleger. Anita har det det bra karrieremessig og personlig, og kombinasjonen gir henne energi. Å følge de tre jentene er veldig stas. Hun er stolt av døtrene, hvordan de har utviklet seg til å bli så fine, selvstendige og rause jenter. Barna har nok sett til dels underlige ut på skolen og i barnehagen, for de har fått lov til å velge sine egne klær fra første dag. Det er ikke fordi hun ikke bryr seg, men det er fordi hun vil at de skal bli selvstendige og at de skal utvikle en selvtillit og tenke at uansett så er jeg bra nok. Anita er ingen tigermamma som pusher jentene, men følger med og følger opp. Hun gleder seg til alle de fine begivenhetene som kommer i fremtiden.

 

Farger gjør deg attraktiv!

Dagny forside

«Jeg har alltid hatt et lidenskapelig forhold til klær og farger. Det begynte i barnehagen, med eksperimentering med fargepaletter, og fortsatte inn i barneskolen, gjennom tenårene, og er like viktig for meg nå i dag, som tobarnsmor og karrierekvinne. Klær og ikke minst farger, er et viktig formidlingsverktøy som kan svekke eller styrke budskapet ditt».

Tekst: Dagny Thurmann-Hoelseth (fra Oda Magasinet, utgave 1). Foto: Irene Sandved Lunde

Power Dressing startet på slutten av 70-tallet i USA, og var kjennetegnet av drakter og dresser med svært maskulin passform for den første generasjonen av karrierekvinner. Allerede på 90-tallet ble Power Dressingen erklært død av amerikanske Vogue, og gikk over dresser og drakter med et mer feminint snitt, men med de samme nøytrale fargene; sort, grått og beige. I 2012 erklærte The Wall Street Journal det samme: The Power Suit is Over.  …And there’s a new power look for women. Denne revolusjonen innen corporate dressing kommer som følge av en ny generasjon kvinnelige ledere; de er selvsikre, sterke og ser sin femininitet som en styrke. Det har vært flere reportasjer om dette temaet den siste tiden, og tilbakemeldngene jeg har fått er overveldende positive. Det mest interessante, er menn er like enige i hvor viktig dette er som kvinnene. I stedet for å kle oss på menns premisser, kler vi oss på våre egne, og det viser en ny og annerledes styrke og trygghet som markedet ønsker og trenger.

The New Power Look, som også har sin opprinnelse i USA, handler om feminine former og klassiske snitt, men i sterke farger i stedet for de klassiske “nøytrale”. Det er gjort mye forskning på farger, og folk flest oppfatter og lar seg påvirke av de forskjellige fargene på samme måte. Her er en oversikt av hvordan de viktigste og vanligste fargene påvirker oss:

Gult: Gult er en frisk og energisk farge, som er både varm og utadvendt. Du fremstår som snill og grei, perfekt hvis du frks skal møte studenter, eller tiltrekke folk til bedriften din. Den er ekstremt god for å styrke kommunikasjon, og ses ofte brukt av politikere, og ikke uten grunn. Folk liker deg rett og slett bedre når du kler deg i gult!

Rødt: Rødt er den sterkeste fargen i fargesirkelen, og kler du deg i en rød, klassisk kjole får du garantert øynene rettet mot deg. Du vil bli oppfattet som tøff og modig. En rød kjole kan være noe av det skumleste å forholde seg til i et corporate miljø. Samtidig som du følger klassisk form, bryter du “fargekodeksen” med den tøffeste fargen i fargesirkelen. Kler du deg i denne fargen, bør du være komfortabel med å ha fokus og øyne rettet mot deg. Fargen kan rett og slett styrke din faglige tyngde. Har du en fabelaktig idé du vil ha gjennomslag for eller skal inn i lønnsforhandlinger, kle deg i rødt!

Blått: Blåfargene oppfattes som kjølige, profesjonelle og dyktige. Du følger reglene, og er snill og grei. Forskning har vist at tiltalte som kler seg i blått får lavere fengselsstraffer enn andre. Fargen er mentalt avslappende, og legger tilrette for “no fuss”-kommunikasjon. Perfekt for møter med vanskelige temaer, hvor du skal virke seriøs og avbalansert.

Grønt: Grønt er moder jord. Du fremstår som harmonisk, fremoverlent og behagelig. Etter blått, er grønt folk flest sin favorittfarge. De klassiske nyansene av grønt, som smaragdgrønt, og “tweedgrønt” (med en del gult i), er perfekte for jobbintervjuer for nyutdannede. Fordelen med denne fargen, er at den fremhever både blå, grønne og brune øyne, dine viktigse kommunikasjonsredskaper. Samtidig virker den klassisk, og gjør at du skiller deg ut blant alle de beige-grå-sorte, på en behagelig måte. Budskapet ditt kommer tydeligere frem, uten å virke “breialt”, for selvsikkert eller distanserende.

Sort, beige og grått: Mens sort er distanserende og kaldt og representerer en utdatert og autoritær lederform, oppfattes beige som kjedelig og uinteressant, og grått som deprimerende og trist. Off limits, med andre ord!

Hyller «hverdagskvinnen»

ErnaSolberg.FotoIreneSandvedLunde_6

Det beste ved å være statsminister er å møte enkeltmennesker og høre deres historier, mener Erna Solberg. I Afrika fikk hun fortellingene til landsbykvinner som kjemper for å hjelpe jenter til utdanning.

Tekst: Parisa Yousefi (fra Oda Magasinet, utgave 3). Foto: Irene Sandved Lunde. 

Den største inspirasjonen er å lære av andres historier; deres motgang og framgang. For utfordringer møter vi alle. Under besøket i Afrika, ble statsminister Erna Solberg selv inspirert!

I juli i fjor besøkte statsministeren Sør-Afrika, Rwanda og Malawi. Dette for å fremme barns rettigheter til utdanning og helse, og stimulere til økt innsats for FNs tusenårsmål i å bekjempe fattigdom.

Sammen med Rwandas president Paul Kagame, leder hun FNs Generalsekretærens pådrivergruppe for FNs tusenårsmål om utdanning, helse, likestilling og bærekraftig utvikling.

Utfordrende for jenter

På turen satte Solberg ekstra fokus på jenters rett til utdanning, hennes hjertesak i utenrikspolitikken, og noe av det som i sin tid gjorde henne til politiker. I Malawi skrev hun under på et årlig bidrag på 100 millioner kroner til utdanningsformål.

Halvparten av de 58 millioner barna i barneskolealder som ikke går på skole, bor i områder med krise- eller konflikt.

I konfliktområder blir det større flyktningleirer, der livet først og fremst dreier seg om overlevelse og primærbehov, som å skaffe seg mat og klær. Vi må sørge for at generasjoner ikke mister muligheten til utdanning. Det må det internasjonale samfunnet ta på alvor, sier hun.

For i fattige land, er nettopp jenter taperne. Kjønnsforskjellen har både et kulturelt og et praktisk aspekt.

Når guttene velges til skolegang framfor jentene, eksisterer det en grunnleggende urettferdighet i foreldrenes prioriteringer. Dette kan sees ut fra rasjonelle årsaker, som at jenter ønsker oppgaver i hjemmet, eller at de giftes bort og dermed flytter. Men på sikt får kvinner da en svakere stilling i samfunnet, presiserer Solberg.

På den kulturelle siden kommer kvinnesynet inn. Kvinner i fattige land som Malawi, regnes som mindre verdt enn menn. Å utdanne jenter regnes derfor som mindre nødvendig.

Yrkesaktive kvinner forbindes med Vesten og det vestlige liv. Vil en kvinne jobbe, sees det som en utfordring av maktstrukturer og blir dermed til et maktspørsmål, forteller hun.

Solberg synes det er viktig å slåss mot denne holdningen og si at utdanning er en grunnleggende rettighet for jenter.

Kultur er ikke bare tradisjon. Det er ingen religion eller land som sier at kvinner ikke skal utdannes, sier hun.

En hjelp for alle

Får jenter utdannelse, får nemlig alle det bedre. Jenter med fullført skolegang, skaper positive ringvirkninger for mødre-barn-helse og kvinners rettigheter.

Det er viktig å satse på gutter også, men skolerte jenter bidrar mest til den lokale utviklingen. Skolegang medfører i tillegg ofte at de blir eldre før de gifter seg, sier hun.

Mye tyder på at barn som har mødre med utdanning, selv om det bare er på grunnskolenivå, har større sjanse for å overleve enn barn av mødre uten skolegang. Utdanning av jenter er derfor et viktig grep for å redusere barnedødelighet.

Ett av tusenårsmålene til FN er å redusere barnedødelighet mellom 1990 og 2015 med 75 prosent.

Et barn er fullstendig avhengig av andre og svært sårbart ved fødselen. I store deler av verden er mange av dødsfallene, barn som ennå ikke er fylt ett år. En tydelig sammenheng kan sees mellom spedbarnsdødelighet, tilgang på samfunnsgoder, matforsyning, utdanning og helsetilbud.

Førstegangsfødende har én av de største mødre- og barnedødelighetene i verden. Og unge jenter dør i så mange som ett av fire tilfeller, mødredødsfall. Om jenter går på skole, forhindrer vi at de blir gift og gravide tidlig. I tillegg vil jenter med utdanning lære mer om egen helse, og ivaretar dermed seg selv og sine barn på en bedre måte. De sørger for at barna går på skole, og dermed gir det mange positive følger, forteller statsministeren.

Hun siterer Brigham Young: «You educate a man, you educate a man. You educate a woman; you educate a generation.»

Det kan lyde noe kjønnsdiskriminerende, men forskningsfunn bekrefter dette. Menn flytter på seg, de beveger seg, de jobber mer. Mens kvinner med utdanning løfter lokalsamfunnet. Jenter med utdanning blir dermed til av løsningene på å bekjempe fattigdom, forklarer Solberg.

Hun har troen på hjelpeprogrammer for å stimulere til utdanning.

I vår stortingsmelding ser vi på å bruke et slikt belønningssystem. I Jemen har Verdens matvarefond (WFP) bidratt ved å gi mat i skolen. I tillegg har de gitt en månedlig bonus i form av matolje til fattige familier som lar døtrene gå i skolen, sier hun.

Ifølge Solberg er det nå 97 jenter per 100 gutter som går på skole i verden. Dette endres fra elevene går i 4. klasse, da blir kjønnsgapet større. En fjerdedel av unge kvinner i utviklingsland har ikke fullført barneskolen. Og drøye 60 prosent av barn som aldri vil gå på skole er jenter.

Jenter begynner i skolen som små, så slutter de. Det gjør de for å ivareta mindre søsken, eller som følge av første menstruasjon. Sistnevnte gjør det vanskelig å oppholde seg på skolen, som ofte er uten toalettfasiliteter. Skoleveien kan i tillegg være farlig, derfor er også sikkerhet et spørsmål. Samlet representerer dette et stort problem. To tredjedeler av verdens analfabeter er kvinner, sier hun.

I Malawi fikk hun høre at foruten mer mat, behøver skolebarna vannforsyning nærmere skolen i tillegg til toalettfasiliteter. Dette for at jentene skal bli værende i skolesystemet.

For denne skolen jeg besøkte, med 1600 elever, er dette en prioritet. Og det til tross for at de yngste har klasserom under trærne, poengterer hun.

Ikke bare professorer

Statsministeren og partilederen synes at de fattige landene fortsatt har mye igjen for å forbedre undervisningskvaliteten. Samtidig vil hun understreke at ikke alle elever må bli professorer.

Mange land i den tredje verden har vektlagt akademisk utdanning for mye. Det er minst like viktig å gi et grunnlag for videre yrkesopplæring. Det vil kunne gjøre den enkelte i stand til å skape sin egen jobb. Det handler om noe så enkelt som at dersom du kan lese, kan du for eksempel unngå å bli svindlet. Helsevirkningene av at man kan lese og skrive, å innta informasjon, gir også et større grunnlag for utvikling, sier hun.

Statsministeren mener at det er viktig å få mødre til å forstå at utdanning bedrer døtrenes framtidsutsikter.

Det har med holdninger å gjøre, hva slags rollemodeller man har, og hva som er landets politikk, understreker hun.

Inspirert av kvinnene

Det som gjorde størst inntrykk på Solberg under Afrika-besøket, var samtalen hun hadde med fire jenter som hadde sluttet i skolen, men som hadde vendt tilbake til skolebenken. Dette takket være en oppsøkende kvinnegruppe fra landsbyen.

Gruppens kraft gikk ut på å hjelpe flere enn døtrene til skolegang. De hjalp blant andre en 14 år gammel jente som etter morens død hadde hun fått ansvar for fem yngre søsken. I tillegg var bestemoren blind, mens faren hadde stukket av og dannet seg en ny familie. Jenta hadde sluttet på skolen for å ta seg av familien, men kvinnegruppen engasjerte landsbyen og fikk i tillegg en tante til å hjelpe til, forteller hun.

Høyre-lederen ble også imponert i Rwanda. Ikke bare har de verdensrekord i kvinnelig deltakelse i nasjonalforsamlingen, og dermed er en inspirasjon for andre land, de har også utviklet et rapportsystem for kvinner som dør i barsel.

Ved å forstå epidemiologien, selve årsaken til sykdomsforløpet, kan politikere bidra til å gjøre informative og strategiske valg.

Det er ikke uten grunn at landet scorer best på tusenårsmålet, om å redusere denne dødeligheten innen 2015. Det viser at dette går an, at de tar tak, skryter Solberg.

Afrika-turen ble et påfyll og en inspirasjon for det videre politiske arbeidet.

Noe av det jeg synes er mest fantastisk med å være statsminister og partileder, er at jeg får møte enkeltmennesker. Mennesker som har slitt mye i livet sitt, men som står på videre, finner løsninger og deler av sine erfaringer. Helt vanlige mennesker som har møtt motgang i sitt liv er faktisk noe av det som inspirerer meg aller mest, avslutter hun.

Kvinner kan nå toppen

Statsministeren er også opptatt av utdanning i hjemlige trakter. I Norge vil vi i årene fremover ha behov for realfagskompetanse, fordi vi er et teknologisamfunn.

Hele grunnlaget med at vi får det til i Norge er at vi har klart å bygge opp et teknologimiljø, for eksempel er aluminiumprosessen overlegen, sier hun.

Det er likevel flere områder Norge bør fokusere på. Som å få flere i helsevesenet og få flere inn i en yrkesutdanning.

Sannheten er at med et godt fagbrev i ryggen, så er du kanskje sikrere jobb med god inntekt enn med en uspesifisert utdanning i bagasjen, sier Erna Solberg.

Velger kjønnsbasert

Hun tror mye av kjønnsfordelingen innen yrkesvalg i Norge har å gjøre med selekteringsprosessen.

Lenge var det «lov» for jenter å ha holdningen om at matte var teit. Men det er for eksempel ingen som sa det samme om engelsk. Med dette synet blir det til at jenter velger bort realfagene. Da velger de samtidig bort mange samfunnsmuligheter, sier hun.

Hun poengterer at mange opplever å få feil veiledning, og at gode rollemodeller også er viktige her hjemme.

Gi kvinner bredde

Statsministeren ser at det fortsatt er flere kvinner innen administrative fag og helsefag. Ser man på en bedriftsledelse, ser man ofte at kvinner er i Human Resources (HR), informasjon og markedsføring.

Men jeg tror at for en toppleder er det veldig viktig å ha prøvd seg i flere funksjoner, og sett bredden i bedriften. Hydro er et spennende eksempel der de har valgt å flytte talenter, både kvinner og menn, rundt for at de skal få erfaring. Dette så de ikke bare jobber med HR og markedsføring, men også andre viktige bedriftsfunksjoner. Jeg tror ikke at det finnes et glasstak. I så fall er det mange hull i det glasstaket, sier hun.

Hun tror at summen valg kvinner gjør, fører dem på plass nummer to.

Det er fullt mulig å nå toppen for en kvinne. Det gjelder å være trygg på seg selv. Jeg tror mange jenter føler de må mestre før de presterer. Jenter vil være 120 prosent sikre før en avgjørelse, mens mannen nøyer seg med 80 prosent. Kanskje går dette kjønnsrollemønsteret i arv. Det kan godt tenkes at vi foreldre fortsatt er flinke til å rose jenter for at de er flinke og snille, mens gutter får ros for tøffhet og handlingskraft. Min søster, Marit Solberg, som sitter i konsernledelsen i Marine Harvest, tror det har vært litt annerledes for oss, fordi vi er tre søstre, ingen brødre, og derfor ikke har blitt forskjellsbehandlet, forteller hun.

Ta æren for jobben din

Statsministeren mener jenter er flinke til å styre gjennom andre.

De er derimot lite flinke til å ta æren for det de gjør. Det er faktisk noe av det viktigste å lære seg, å tørre å ta æren for ditt eget arbeid, sier hun.

Hun forteller at menn er mer frempå med å selge egne resultater oppover i systemene, mens jenter er opptatt av at alle rundt seg skal ha det bra.

Det er derfor viktig som sjef å se igjennom dette. Den største skryteren er ikke alltid den som produserer mest. Tilstedeværelse er heller ikke det samme som produktivitet, sier hun.

Et råd til kvinner der ute som er i gang med sin karrierevei, er som følger:

Ikke tro på de som forteller at det kun går oppover i livet. Det går nemlig sidelengs, og det blir noen nedturer. Men opplevelsen av å slåss for noe du tror på, vil være verdt det. Det hjelper også å ha gode mennesker rundt deg, som er ærlige, og dytter deg litt fremover, sier hun.

– Det starter med hederlige ledere

Kommjobb for NHO
Adm.dir. Kristin Skogen Lund

Hun har figurert på listene til Fortune og Kapital over verdens mest mektige kvinner. Men Kristin Skogen Lund (49) deler gjerne glansen.

Tekst: Parisa Yousefi (fra Oda Magasinet, utgave 2). Foto: Berit Roald

Hun var den første kvinnelige NHO-presidenten, og den første til å gå fra dette vervet til å bli administrerende direktør for Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Kristin Skogen Lund vil at flere kvinner skal innta sjefsstolen.

Mange av kvinnene jeg har møtt i arbeidslivet har sluttet i jobber når de heller burde hatt is i magen og kjempet litt lenger. Jeg har erfart at ”stayerevne” lønner seg i det lange løp, sier hun.

Givende å lede

Skogen Lund er gift, har fire barn, to sett tvillinger i skolealder. Likevel har hun plass til et tungt lederverv i livet sitt.

Jeg er faktisk blant dem som spretter opp om morgenen. Jeg er glad i livet og glad i jobben. Jeg får energi av arbeidet mitt, og bruker den energien igjen på barna. Arbeidet byr også på mye sosialt samvær, så det er ingen mangel på sosiale aktiviteter, sier hun.

Hun og ektemannen Christian Lund har riktignok fått hjelp til barnepass da barna var mindre. Både au pair, besteforeldre og søsken uten egne barn har bidratt.

Det å ha et mangfoldig nettverk ser hun er nyttig i mange sammenhenger. Blant annet ser hun det på tilbakemeldingene hun får fra deltakere på NHOs programmer Female Future og Global Future.

Oda-Nettverk er for øvrig veldig bra, og er et nettverk jeg har kjent til i mange år, sier hun og fortsetter; Vi har alle noe å lære av andres erfaringer og historier, og vi kan la oss inspirere når vi ser andre tråkke nye spor. Selv har jeg en jobb som hver dag innebærer interessante og lærerike møter med forskjellige mennesker. Det er noe av det jeg liker best ved denne jobben. Hvis jeg skal nevne egenskaper jeg setter pris på hos mine nærmeste ledere, er det at de utfordrer meg, at de kan mer enn meg på sine områder, de er selvgående og at miljøet vi sammen utgjør skaper trivsel og arbeidsglede, forteller hun.

Selv mener NHO-sjefen at hun bestandig har blitt hjulpet frem i sitt nettverk. Hun er ikke så glad for det mediefokus kvinnerollen kan få en del ganger.

Det er en overdrivelse med stadige koblinger mellom at det skal være så vanskelig for kvinner å kombinere krevende posisjoner med arbeidsliv, sier hun.

I stedet tror hun det heller dreier seg om at ikke alle dyktige kvinner har det rette ”killer”-instinktet, som hun liker å kalle det. For å sitte på toppen koster – det er en uriaspost der det må tas mange upopulære avgjørelser.

Alle valg innebærer kostnader i en eller annen form, men jeg har villet velge det livet jeg har og den jobben jeg har, og mener belønningene langt overgår kostnadene, presiserer hun.

Mangler kvinner i næringslivet

Skogen Lund har ikke blitt veldig påvirket av å bli høyt rangert på kåringer over mektigste kvinner. Selv om hun har tronet toppen av Kapital sin liste flere år på rad. Med direktørjobb i Telenor og mange tunge styreverv ble hun den mektigste næringslivskvinnen Norge noen gang har sett. Det plasserte henne også på en sensasjonell 38. plass på magasinet Fortune sin liste over de mektigste forretningskvinner – i verden! Etter at hun fikk heltidsjobben som NHO-direktør – som tidenes første kvinne – måtte hun si fra seg Telenor-jobben samt kvitte seg med en del verv. Med kvinnelig statsminister i Norge, har Lund nå sunket noen plasser på Kapitals liste.

Man må huske på at posisjonene i næringslivet kun er til låns, sier hun ettertenksomt og legger til; men det er fint med anerkjennelse.

Selv har hun merket seg at det er flere kvinnelige ledere i offentlig sektor enn i det private. Det ser hun som en sentral utfordring for næringslivet. Hun mener det kommer av at mange kvinner oppfatter offentlig sektor som et tryggere karrierevalg.

Det er en stor utfordring for næringslivet hvis vi ikke klarer å rekruttere fra hele befolkningen til våre bedrifter. Vi som er kvinner og ledere i næringslivet må stå frem og fortelle at det er både morsomt og utfordrende å være leder, sier hun.

Det at man kan påvirke positivt og bidra til viktige forbedringer i samfunnet, er et viktig argument.

Innovasjon skjer det mest av i privat sektor, poengterer hun. Det bør flere kvinner merke seg. Jeg tror også mange kvinner kan og bør ta større risiko i sine karrierevalg.

Hennes råd er å holde ut litt lenger enn det man egentlig har lyst til, og ikke skylde på andre.

Den beste karriereplanen er alltid å levere så godt man kan, og akseptere at andre også får en del av glansen. Det er i motbakke det går oppover, og av motstand og utfordringer finner man ny lærdom, sier hun.

Et skolelys

Karrieren til Kristin Skogen Lund startet som stipendiat for eksportrådet i Madrid. Hun har senere inntatt lederstillinger i Unilever, Coca-Cola, Scandinavia Online og Scanpix, før Aftenposten og Telenor og sist men ikke minst NHO stod for tur.

Det er dog kanskje noe arv bak tøffheten til næringslivslederen. Faren hennes, Olav Skogen, var motstandsmann under krigen. Han var Milorgs områdesjef på Rjukan da Gestapo tok han ved juletider 1942. Han overlevde, og sto frem med sin historie som ett av få torturofre under krigen i Norge. Beskrivelsene var ingen fråtsing, men en studie i krefter som kan motstå ondskap.

Farens ærefulle innsats, medførte at datteren fikk et stipend til å studere i USA. I dag har hun en bachelor i Internasjonale studier og ledelse fra Oregon. Etter det første semesteret viste karakterbeviset hennes bare ”A”. Først trodde hun det var en feil, men det var det ikke. Det var da ”killer”-instinktet våknet i henne.

Kunne hun prestere så godt i et krevende studium, skulle hun fortsette å stå på! Hun tok en fireårig bachelor på tre år, og fikk kun én B. Så etter jobboppholdet i Spania fortsatte hun med en master ved en av verdens ledende handelshøyskoler, INSEAD i Frankrike.

Det er ikke nødvendig å ta utdannelse i utlandet, men man lærer mye når man kommer et nytt sted og helt på nytt må presentere seg for omgivelsene. Den jeg ble best kjent med i utlandet var meg selv. Dessuten har Norge som kunnskapsnasjon godt av at studenter drar ut, og at utenlandske studenter kommer hit. Kunnskapsutvikling er ikke en nasjonal øvelse, sier hun.

Ingen gründer

Allerede som 30-åring ble Kristin Skogen Lund administrerende direktør. Det startet med Coca-Cola, Sverige.

Størstedelen av karrieren hennes har funnet sted i store organisasjoner, noe hun tror er tilfeldig.

Jeg har når sant skal sies ikke vært en gründer, men er dypt imponert over de som er det. Drivkreftene som finnes i meg, går mer på mennesker, organisasjoner og endringsledelse. Det har ikke dukket opp en egen konseptidé som jeg har brent for. Mitt virke har vært preget av det organisatoriske aspektet ved ledelse og innovasjon innen de rammene til de bedriftene jeg har ledet, sier hun.

NHO har en 25 år lang historie hun er svært ydmyk for, samtidig som hun ønsker å skape nye resultater.

Jobben ville jeg ikke tatt om det ikke var for ønsket om å løfte NHO til nye høyder. Vi er inne i en interessant brytningstid for norsk økonomi, og NHO har en viktig rolle i samfunnsutviklingen, forteller hun.

Ønsket er at hennes tid i NHO skal minnes som en god epoke i NHOs historie.

Og da håper jeg at alle som har jobbet for meg skal synes at de fikk til mer og følte seg bedre enn de ville gjort uten meg som leder. Integritet er alfa og omega. Som NHO-sjef leder jeg en sammenslutning av bedrifter som setter nettopp integritet i høysetet, gjennom arbeidet for et organisert og hederlig næringsliv. Det starter med hederlige ledere, sier hun.

Selv om hun selv har valgt veien gjennom store organisasjoner, behøver ikke alle å gå samme vei for å oppnå suksess. Det handler om å velge utdanning og yrke ut ifra hva man liker og ønsker å gjøre.

Når det kommer til yrkesvalg, bør man også tenke på hva nærings- og arbeidsliv vil ha behov for framover. Om noen tiår mener jeg det virker opplagt at Norge vil trenge helsearbeidere, fagarbeidere og ikke minst teknologer og realister. På disse områdene er det allerede stor etterspørsel i dag, avslutter hun.

– Jeg begynte fra «scratch»

Silje Vallestad & Nicklas

Bilde: Silje Vallestad og administrere direktør Nicklas Jonsson

Silje Vallestad (37) er aller mest stolt over å ha gått fra visjon til virkelighet. Med sete i Silicon Valley i gullstaten California, leder hun den prisbelønte bedriften Bipper. – Gründerliv er inget hobbyprosjekt, sier hun.


Tekst: Parisa Yousefi (fra Oda Magasinet, utgave 2). Foto: Bipper

Silje Vallestad startet selskapet Bipper Communication i 2008. På bakgrunn av etableringen, har hun vunnet flere gründerkåringer; Blant annet Årets kvinnelige gründer i 2011, av Innovasjon Norge og Nærings- og handelsdepartementet. Hun er også utnevnt som Young Global Leader av World Economic Forum, og kåret som en av Nordens 20 fremste businesstenkere. I tillegg er hun gift og har tre barn.  

Mobil trygghet

Småbarnsmoren lanserte høsten 2010 foreldrekontrollløsningen Bipper sammen med Tele2 og VivaCom. Med Bipper kunne foreldre følge med på og sette grenser for barnas mobilbruk. I tillegg inneholdt tjenesten en lokasjonsbasert SOS funksjon der barna enkelt kunne be om hjelp ved behov. Tjenesten var utviklet for gammeldagse mobiler ettersom smartmobiler på den tiden var for dyre for de yngste, men det endret seg raskt. I løpet av få måneder var Bipper, som lå helt i teten internasjonalt innen foreldrekontrolløsninger, teknologisk sett ganske utdatert, men oppmerksomheten mødrene viste SOS-funksjonen gjorde det tydelig at det var et stort behov i markedet for personlige trygghetsløsninger. Et år senere ble trygghetsappen bSafe lansert, og oppmerksomheten rundt denne ble så stor at Hollywood kontaktet Silje. Jada Pinkett Smith, skuespiller og konen til Will Smith, syntes bSafe var så spennende at hun investerte i selskapet.

Silje vil at mobilen skal være et trygghetsredskap.

Det startet med barna. Jeg vil gjøre verden tryggere, sier hun og fortsetter; Bipper ble startet ved en tilfeldighet da min datter Oda var 6 år, og venninnen kom over på besøk med mobiltelefon, sier hun.

«Er det bare dette barnet som har egen mobil, eller alle barn? Er dette noe jeg må forholde meg til som mamma?» var spørsmål Silje stilte seg.

Jeg så et behov innen telefoni som ikke ble tilfredsstilt av markedet, og bestemte meg for å utvikle det jeg ønsket meg: En løsning som kombinerte grensesetting, oversikt og lokasjonsbaserte trygghetsløsninger sier hun, og fortsetter:
– bSafe vokste ut av mine egne behov som kvinne, og ikke minst at min datter nå har nådd tenårene og jeg ser at hennes – og mine – behov endrer seg. Men det er ikke bare en løsning for jenter og kvinner. Vi får stadig tilbakemeldinger fra menn som bruker bSafe når de trener, og det er mange barn av hjemmeboende eldre som spør om bSafe kan fungere som en rpivat trygghetsalarm for dem. Svaret er ja – bSafe er for alle! Nå som bSafe integreres med alarmsentraler og vektertjenester blir virkelig bSafe som en privat trygghetsalarm eller en boligalarm på deg selv som funker uansett hvor du er!

Reisen har vært lang. Oppstartkapital fikk Silje først da hun vant forretningsplankonkurransen Venture Cup i 2006. Fortsettelsen på historien inneholder mange opp og nedturer. Stikkord er: en velgjørende Chess-gründer som investor, en nesten-konkurs, banklån, og redningen – banken som gikk inn som investor, samt diverse nye samarbeid.

Silje flyttet til Silicon Valley sommeren 2012 og har nå bygget opp en avdeling av selskapet der. Med et fantastisk team med toppnivå erfaringer fra å bygge produkter og selskaper internasjonalt, jobber Bipper med å bygge bSafe som et internasjonalt merke og den foretrukne personlige trygghetsleverandøren.

Vi mottar gode tilbakemeldinger på begge produktene fra brukere over hele verden. Å vite at vi har reddet liv er en enorm motivasjonsfaktor. Jeg har bevist for meg selv at jeg kan gjennomføre, og vet også at jeg har inspirert andre, sier hun.

En «stayer»

35-åringen vokste opp i Sandefjord og Florø. Hun studerte ved United World College of the Atlantic, Universitetet i Bergen og Norges Handelshøyskole. Fra sistnevnte skole har hun en master i strategi og ledelse. Når det handler om å nå sine mål, gir hun aldri opp.

Stayerevnen er ufattelig viktig, for gründerlivet er en berg-og-dalbanetur. Du må tro på egen idé, våge å bevege deg utenfor komfortsonen, i tillegg til å bygge nettverk for alt det er verdt. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen; det er ingen investorer som satser på et hobbyprosjekt!
Bedriften opptar store deler av tiden hennes, og til tross for lange arbeidsdager er det nettopp lidenskapen som holder henne gående.

Familien er selvfølgelig nøkkelen til det hele, uten støtte fra dem hadde jeg aldri klart å finne roten til ideen og oppnå det jeg har gjort, legger hun til.

Nettverk og familieliv

Selv har hun kun to prioriteringer. Barna og selskapet.

Det betyr at personlige ting ofte forsakes. Jeg klarer ikke å være både gründer, perfekt mamma, perfekt kone, sosial venn, treningsnarkoman og hobbydyrker på én gang. Det er familien og selskapet som er i fokus, og med god støtte fra min mann fungerer dette bra. Når det er sagt, så gleder jeg meg til å få bedre tid til å fokusere på meg selv og venner også, forteller hun.

En av hennes styrker er at hun hele tiden bygger nettverk. Hun er ikke redd for å banke på dører.

Jeg deltar på en del arrangementer, og mest av alt er jeg opptatt av å bygge tette nettverk med de rette personene. Jeg har ikke tid til å løpe på nettverksevents hele tiden, så da blir kvalitet mye viktigere enn kvantitet. Grensen mellom nettverk og vennskap er ikke så tydelig for meg, og jeg har mange gode vennskap som har utviklet seg fra nettverksbygging. Selv arrangerer jeg en del fester og «events» for mitt nettverk, både med og uten familier, og deltar gjerne på private middager. «Networkingevents» stjeler familietid, så disse velger jeg med omhu fordi jeg vil prioritere barna så mye som mulig. Her i Silicon Valley er det enklere fordi barna ofte kan være med på mer private «events». Av den grunn inviterer jeg ofte folk hjem til oss, alt fra en annen familie til større grupper. I fjor arrangerte vi 17. mai-feiring, og det gjentar vi i år. Vi var i overkant av åtti personer, noen var nordmenn, men de fleste var fra mitt utvidede nettverk, derav både investorer, toppledere og Silicon Valley-profiler. Slike anledninger er hyggelige for både forretningsvirksomheten og familien, sier hun.

Mer enn teknologi

Når man hører om alt Vallestad har gjort, skulle man tro at hun kunne alt fra start. Men ifølge henne selv, er ikke det tilfellet.

Jeg kunne hverken teknologi eller business da jeg startet opp, men jeg kastet meg ut på dypt vann, og lærte å svømme. Det er mye som tilsammen skaper en god gründer. For meg dreier det seg om en blanding av stahet, vilje, stayerevne, godt nettverksarbeid og at jeg brenner så sterkt for dette. Min glød for det jeg driver med, smitter og tenner lidenskapen hos andre også. Hvis du ikke klarer å tenne andre kommer du ingen vei, understreker hun.

For nettopp det med å bygge team som jobber sammen i riktig retning, skaper suksess.

Et team må ha ulik bakgrunn og referansepunkter slik at vi får ulike syn og innspill. Dette danner tilslutt grunnlaget for gode beslutninger, poengterer hun.

I Bipper har Vallestad rollen som ansiktet utad. Mens det først og fremst er produktlederne som må besitte kunnskapen innenfor det produkttekniske feltet.

Våre produkter er ikke vanskelige å forstå. Jeg kan nok om teknologi til å forklare hvordan ting fungerer på et toppnivå, men i møter med IT-direktør eller tekniske prosjektledere, kobler jeg alltid på personer med teknisk kunnskap fra vår salgsavdeling. Poenget er aldri at en person skal kunne alt. Det er vel hele poenget med team, sier hun.

En tommelfingerregel er: Sørg alltid for å rekruttere personer som er dyktigere enn deg selv og kompletterer deg.

Silje rekrutterte nylig en ny CEO. Hun mente tiden og produktene var modne for å få inn en person med lang erfaring fra mobilbransjen og å bygge selskap internasjonalt. I valget av ny CEO hadde hun tre kriterier:

(1) Internasjonal kompetanse og erfaring fra mobilbransjen, (2) stor lidenskap for arbeidet og en brann for å skape endring, og (3) at vi kan ha det gøy sammen både på jobb og i fritiden. Det sosiale samværet er enormt viktig når vi skal jobbe sammen 24-7. Jeg må ha tillit til den personen jeg jobber sammen med. Full tillit! Jeg fant den rette i en nær familievenn her i Silicon Valley. Nicklas og jeg traff hverandre gjennom våre døtre rett etter jeg hadde flyttet hit. Han var da Head of Global Partnerships i HTC mens jeg startet byggingen av Bipper og bSafe her borte. Etter hvert ble det klart at vi ønsket å gjøre det sammen, og vi utfyller hverandre på en fantastisk bra måte!

Jeg har kun ett stort mål. Å skape en skape en verdensledende, mobilbasert merkevare, innen personlig sikkerhet, avslutter hun.

Kvinner bør satse

Spesielt kvinner bør tørre å satse mer. Som gründer og sjef ønsker Silje Vallestad at andre skal lære av hennes feil, men de skal også få gjøre sine egne.

Hjemme hos familien Vallestad i Silicon Valley, er det mannen som har påtatt seg den mer tradisjonelle kvinnerollen. Far i huset er hovedpersonen i familielivet.

In a mans world…

Pappa er like viktig som mamma, og jeg ser ikke at det bør være noen forskjell mellom kvinner og menn der. Jeg har tillit til at min mann kan håndtere både hus og hjem på samme måte som kvinner har gjort gjennom alle tider, forteller hun.

Mens hun på sin side – i business-verdenen – møter på menn i den mer tradisjonelle mannsrollen. Og dem finnes det mange av innen det tekniske feltet.

Kvinneandelen er kanskje ti prosent. Som kvinne tror jeg det åpner flere dører, folk er nysgjerrige siden vi kvinner skiller oss ut. Likevel er det nok enklest som mann å få i havn avtaler. «Gutteklubben Grei» råder dessverre fortsatt, meddeler hun.

Men hun lar seg ikke stoppe.

Sikter mot toppene

I løpet av oppveksten hadde hun tre karrieredrømmer: statsminister, jagerflypilot og generalsekretær i FN. Hun ler litt av det siste.

Toppene har jeg alltid siktet mot, og spesielt posisjoner der jeg kan være første kvinne. Jeg ser ikke for meg en «vanlig» jobb fremover heller, men ser heller for meg å starte flere selskaper, eller å gå inn i en posisjon der jeg på samfunnsmessig nivå kan bidra til å skape endring, sier hun.

Som leder stiller hun harde krav til både seg selv og teamet, men hun tenner også en glød og skaper engasjement.

Jeg vil inspirere og vise andre rundt meg at det er mulig å satse. Jeg vil se andre tørre å satse, ta eierskap til prosjekter og kjøre på. Det er bedre å gjøre feil enn ikke tørre å prøve. Å være gründer er tidvis krevende; du lever under stor usikkerhet og mye stress, men du må fortsette å satse 100 prosent og ikke gi opp, oppfordrer hun.

Noe av det hun ønsker å fokusere på fremover er å investere i andre «start-ups», og hjelpe til å bygge disse – som investor og rådgiver.

Jeg anbefaler alle å lese Sheryl Sandbergs bok «Lean In.» Den forteller det meste slik jeg også opplever det – både som kvinne og som observatør av kvinner i organisasjoner rundt meg, sier hun.

Nettverksbygging – Hva er viktig?

3DPQ790V

Ordene «nettverk» og «nettverksbygging» har de fleste av oss hørt om, både de av oss som er i arbeidslivet, men kanskje spesielt de nyutdannede som skal ut i sin første jobb. Nettverk, nettverk, nettverk – fokuser på det! Et velmenende råd fra de eldre og mer erfarne.

Tekst: Silje Bareksten (fra Oda Magasinet, utgave 2). Foto: Shutterstock

De fleste er klare over hvor verdifull evnen til å bygge gode relasjoner med andre mennesker er, og at det å ha gode kontakter vil kunne bety mye for hvilke muligheter man vil bli introdusert for i karrieren. Men hva betyr det egentlig for deg? Og hva vil nettverking i praksis si. Det er lett å bli usikker og forvirret!

Nøytralitetens kunst

Ifølge forfatteren Karen Burns som har skrevet bokenThe Amazing Adventures of Working Girl: Real Life Career Advice You Can Actually Use”, kan mange kvinner dra nytte av å lære om det å trekke en skarpere linje mellom hva som er profesjonell networking, og hva som er en personlig relasjon. Hun mener at kvinner bør bli oppmerksomme på hvilken målsetning de har med nettverkingen, og sier at når man er ute og bygger profesjonelle relasjoner, handler det om å selge seg selv inn slik at man blir oppfattet som ansvarlig, pålitelig og smart.
Det gjør en ved å holde seg til et nøytralt språk, samt ikke å dele for mye informasjon eller personlige historier ved første møte, skriver Burns. Dette gjelder både når man nettverker med kvinner og med menn.

Hva kan vi lære av gutta?

Det er ingen tvil som at vi jenter er gode på så mangt, men et par ting gjør gutta ganske så bra de også. Helen Fischer, biologisk antropolog ved Rutgers University i New Jersey har skrevet om temaet. Hun beskriver hvordan menns hjerner er oppdelt i «områder» som er noe annerledes enn kvinners – noe som hun hevder er årsaken til at de fleste menn kommer raskt og direkte til poenget i en nettverkssetting. De har ofte et konkret mål med samtalen. I en setting hvor de møter nye mennesker, hevder hun at menn har en tendens til å ta en beslutning om hva de synes om deg med det samme, med lite eller ingen small-talk, og de bestemmer seg fort om de ønsker å fortsette å prate med deg, og etablere en relasjon eller ikke. Altså kan det virke som et godt tips å huske på den korte tiden du har til å gjøre et inntrykk, og derfor bruke tiden effektivt ved å snakke om deres felles profesjonelle interesser, og forsøke å være så konkret som mulig når du snakker.

Slik blir du en dyktig nettverksbygger

1. Vær bevisst. Når du møter mennesker på nettverkstreff, gjennom jobb og i sosiale situasjoner hvor din intensjon er å bygge en profesjonell relasjon, er det viktig at du er klar over hvordan du fremstår og at du er klar og tydelig i din kommunikasjon. Mennesker er sosiale vesener, og det er naturlig for oss å teste hverandre – samtidig må du ansvarliggjøre deg selv for hvordan du leder din del av samtalen: vær bevisst på deg selv og hvordan du ter deg fysisk og verbalt. Opptre profesjonelt og ha alltid businesskortet klart. Konkret bør du tenke over hvordan og hvor mye du bruker berøring, og om du deler mange intime detaljer om deg selv og ditt privatliv.

2. Visualiser målsetningen din med nettverksbyggingen! Før du går inn på en konferanse, et treff, mingler i pausen under et foredrag, eller skal til lunsj med noen du ønsker å etablere en profesjonell relasjon med: visualiser målet ditt. Hva er det overordnede formålet ditt med aktiviteten? Hvem er det du har lyst til å komme i kontakt med, og hvorfor? Det å forberede seg selv litt i forkant før du går ut og nettverker, kan være en god øvelse som gjør deg mer trygg og avslappet.

3. Gjør research! Selvfølgelig skal du ikke alltid planlegge i detalj hvem du skal møte, og ofte møter vi på mennesker vi ønsker å hente inn i nettverket vårt i helt tilfeldige settinger. Likevel kan denne øvelsen være grei hvis du vet at du skal møte noen du ønsker en nærmere dialog med. Når du vet at du skal et sted der du kommer til å mingle med bestemte mennesker, og det er viktig for deg at du takler situasjonen rett – ta gjerne et lite søk på nett. Kikk på LinkedIn, se om personen har publisert noen uttalelser eller har blitt intervjuet. Det gir deg knagger å henge samtalen på, og tematikk du kan bruke fremfor å lene deg på personlige historier for å holde interaksjonen gående.

4. Be om feedback! Ingenting er bedre enn å spørre de som kjenner deg best, om en ærlig uttalelse. Hvordan oppfører du deg egentlig når du henvender deg til andre mennesker? Hvordan oppfattes du? Kommer du til saken? Oppfattes du som om du ønsker å utvide ditt profesjonelle nettverk? Venner, familie, kollegaer eller partner kan være en god hjelp – så lenge du er klar på at du må ha en ærlig feedback, og du tror du kan takle den.

«Lær Kidsa Koding» -for jenter og karriere

Kidsa koder

Om unge jenter får mulighet til å oppdage talentet sitt gjennom lek og læring, kan de senere bli interessert i å velge en utdanning innen IKT. Dermed har de muligheten til inntreden i en bransje som er sultefôret på kvinner. Det er viktig at jentene opplever gode kvinnelige rollemodeller både på skolen og på fritiden. Jeg beskriver her hvor vi kommer fra, hva vi gjør, og hvordan du kan bidra.

Tekst: Simen Sommerfeldt, CTO Oslo, Bouvet Norge (fra Oda Magasinet, utgave 2). Foto: Shutterstock


Barna lærer ikke lenger programmering
Da jeg var 13 år, var programmering den eneste mulighet jeg hadde til å få noe utbytte av min Commodore 64. Moren min var enke og offentlig ansatt bibliotekar, så jeg overveide ikke en gang å spørre om å få kjøpe et av de dyre spillene. Dermed tastet jeg inn spill fra utlistinger i databladene. Etter hvert oppdaget jeg at jeg hadde et visst programmerer-talent, noe som sådde spiren til senere utdanning som dataingeniør. I min generasjon startet mange som meg, og dermed kom en kraftig tilvekst til IT-bransjen. Nå er det altfor lite tilstrømming av ungt talent, både jenter og gutter, og dette utgjør en fare for vår evne til å hevde oss som foregangsnasjon i en digital verden.
I fjor høst satt jeg i et møte med instituttrådet til linjen, Institutt for informatikk, ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HIOA). Da hørte jeg forelesere klage på at det var for dårlig rekruttering av kvalifiserte studenter til IT-utdanningen. Det slo meg at dagens polerte brukergrensesnitt utilsiktet fratar barn muligheten til å oppdage at de faktisk kan programmere datamaskinene. Og selv om vi aldri noensinne har vært omgitt av så mange datamaskiner, er det nå mindre klasseromsundervisning i programmering enn da jeg vokste opp.

Behøver digitale skapere
I februar gikk videoen fra code.org som en farsott gjennom sosiale medier. Den suksessfulle IT-gründeren Hadi Partovi hadde klart det utrolige: Å samle foregangsfigurene fra den amerikanske IT-industrien, folk som til daglig kjemper mot hverandre om å dominere markedet, til å komme med en appell i form av en video. Deres formål var det samme som vårt: Å vekke befolkningen fra en dvale. En dvale der vi lar de unge ende opp som rene forbrukere – ikke skapere – av digital teknologi.
“For young people: it teaches you how to think, it unlocks creativity, and builds confidence. It’s an amazing feeling for a young boy or girl to realize, “If I don’t like something, I can change it. If I wish I had something, I can create it.” This sense of empowerment is valuable no matter what path you choose in life (and of course, if you choose to pursue Computer Science more seriously, it unlocks amazing career opportunities.)” – Hadi Partovi

Nasjonal bevegelse på fem uker
Jeg hadde lenge fundert på å starte en faggruppe i Den Norske Dataforeningen for å lære unge mennesker om programmering.
Så jeg svarte på en tweet der Olve Maudal lenket til videoen, og jeg utfordret ham til å bli med meg og lage programmeringskurs for barn. Hans reaksjon var positiv, og mange andre hang seg på Twitter-tråden. Samme ettermiddag fikk jeg hjelp av Johannes Brodwall til å etablere en gruppe på meetup.com. Deretter annonserte jeg den på Twitter. Den neste måneden fortonte virkeligheten min seg som å prøve å drikke av en brannslange.

Akkurat som i USA kom folk og firmaer flokkende til. Lederne i fagmiljøene og folk i akademia tweetet med oppfordringer om å delta, og vi fikk fort søsterklubber i mange norske byer. Også bransjejournalistene, spesielt Eirik Rossen i digi.no, istemte og oppfordret til handling. Så meldte Beathe Due og Torgeir Waterhouse fra Digitutvalget seg på. Torgeir og jeg kom så godt overens at vi besluttet å lede prosjektet sammen. Bedriftsledere som Anita Krohn Traaseth i HP, Toril Nag i Lyse, og Christian Halvorsen i Finn.no uttalte at de støttet bevegelsen. Etter fem uker holdt vi «kickoff»-møte i kantinen til Finn.no i Oslo med 120 deltagere. Statsråd Rigmor Aasrud holdt et innlegg på møtet, og vi «streamet» foredragene til parallelle møter i tre andre byer. I tillegg satt et par hundre privatpersoner og så på hjemme. Etter bare fem uker!

En arena for helter – og en raus arbeidsgiver
Jeg er bare en helt normal fyr som tilfeldigvis trykket på knappen – dette var en eksplosjon som bare ventet på å bli utløst. Det er mange ildsjeler der ute som hadde slitt hver for seg, men som ikke visste om hverandre. Vi tilbød en felles arena der vi koblet heltene med hverandre. Så i det siste har jeg hatt gleden av å jobbe med fantastiske folk som jeg bare kunne drømme om å jobbe med i arbeidslivet. Torgeir og jeg blir helt ydmyke av å tenke på dette, samtidig som det gjør oss enda mer ivrige etter å fullføre dette prosjektet. Jeg føler meg også privilegert over å være ansatt i Bouvet – som var tålmodige med meg og lot meg bruke en del arbeidstid på dette i vår. Det må man kunne kalle Corporate Social Responsibility (CSR) i praksis.

Tilgang på internasjonale foregangspersoner
I England har de frivillige organisasjonene Computing at School, Code Club og Raspberry Pi Foundation kommet en del lenger enn oss, og hatt en avgjørende medvirkning til at britiske barn nå lærer programmering både på skolen og på fritiden. Gjennom nettverket vårt har vi vært så heldige å nå foregangsfigurene for disse organisasjonene. De lar oss gjenbruke alt læringsmateriell vederlagsfritt. I tillegg bistår folk fra Computing at School skolegruppen vår med råd om hvordan vi kan etablere pensum, kurs og læreplaner. På toppen av det hele har vi Codeacademy.org i USA, som lar oss oversette materialet deres; og jeg som i utgangspunktet hadde trodd at en måtte lage programmeringskurs for barn selv.

Et landsdekkende nettverk av frivillige
Fordelt på kidsakoder.no og forskjellige «meetup»-grupper rundt om i landet har vi over 850 medlemmer. Noen er lærere, andre er IT-folk som vil hjelpe til, og de fleste er foreldre. Vi liker å kalle oss en bevegelse. For å sitere Torgeir Waterhouse: “Organizations organize, movements move!”. Vi har etablert et sett med grunnverdier. Så lenge du holder deg innenfor disse, kan du ta med deg talentet og nettverket ditt og utøve størst mulig frihet lokalt. I felleskap fokuserer vi på fire felles dugnader: Å oversette læringsmateriell fra engelsk, opprette kodeklubber, arrangere kodekvelder for foreldre og barn, og å gi skoler og lærere all mulig støtte for å kunne undervise.

Skoler og kodeklubber er våre viktigste arenaer
Om du sitter i Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) eller på annet vis er engasjert i den lokale skolen: Vi har ferdige opplegg både for Skolefritidsordning (SFO)/Aktivitetsskolen og valgfaget “Teknologi i praksis” for ungdomsskolen. Vi holder kurs for lærere, og vi er i gang med å etablere samarbeid med lærerhøgskoler. Å starte en kodeklubb på fritiden er enkelt: Alt som behøves er ett lokale, én venn som kan hjelpe deg, og noen barn. Vi har ferdig kursopplegg på hjemmesiden vår, og du får hjelp og coaching.

En digital allmenning under stadig forbedring
For å understøtte alt dette jobber vi stadig med å forbedre nettstedet vårt. De viktigste målgruppene våre er lærere, folk som vil drive kodeklubber og foreldre som ønsker å gi barna god digital kompetanse. Si gjerne fra om du kan bidra til å gjøre brukeropplevelsen bedre.

For å bli med i nettverket vårt, kan du gå inn på www.kidsakoder.no og finne en gruppe som engasjerer deg. Grip tastaturet, og hjelp oss med å skape spennende karrieremuligheter for jenter!

Grip muligheten!

SME5Z11D

Oda-Nettverk ønsker at nettverket skal være en bidragsyter til å øke andelen kvinner i salg-, teknisk og fagledende stillinger innen IT.

Hvorfor ønsker de dette? Fordi det trengs!

Tekst: Silje Bareksten, co-founder av Sans IT Solutions AS (fra Oda Magasinet, utgave 2). Foto: Shutterstock

 

Oda-Nettverk ønsker å bidra til å skape like muligheter i IT-bransjen for kvinner og menn. De ønsker at norske bedrifter og organisasjoner skal ha en balansert sammensetning av kvinner og menn. Dette innebærer blant annet at vi har et ansvar for å inspirere kvinner til å ta lederverv og lederstillinger.

Flere av Oda-Nettverk sine arrangementer det siste året har hatt tema som får oss kvinner til å reflektere over oss selv. Hvordan vi som kvinner må bli tryggere på oss selv, tørre å ta steget opp, og ta lederposisjon. Med slike arrangementer ønsker vi å motivere kvinner til å tørre å anerkjenne sine egenskaper og ta ledende roller hvor de ikke underminerer sine ambisjoner.

Skape arenaer

Folk flest, og ikke minst de fleste ledere er enige om at mangfold i arbeidslivet er viktig, og at med mangfold oppnår man et balansert, rettferdig og styrket arbeidsliv.

Det fins både kvoteringssystem og ”lokketilbud” for å øke andelen kvinner til lederverv, styreposisjoner og topplederstillinger, og vi i Oda-Nettverk tror i tillegg på det å skape arenaer for kvinner som oppmuntrer til engasjement og utvikling.

For mange kvinner kan spørsmålet om å søke seg til lederstillinger også bli et spørsmål prioritering.

Går du med en yrende lederambisjon, men er usikker på om du tør å ta steget? Snakk med noen som allerede er leder, og få tips og råd.

Ubevisste holdninger

Kanskje har du hørt uttrykket ”kvinner er kvinners verste fiende»? Et uttrykk som oftest spiller på en holdning om at kvinner i arbeidslivet skal ha en tendens til å motarbeide hverandre, fremfor å hjelpe hverandre opp og frem. Oda-Nettverk tror dette i stor grad tilhører fortiden, men vi kan uansett lære mye av menn når det gjelder å tørre å stikke seg frem og oppmuntre hverandre. Kvinner bør i langt større grad si «vi kan», samt stole på egen intuisjon om at vi kan bære rollene vi påtår oss.

Aase Lundgaard i Deloitte har delt noen av sine tanker rundt dette temaet. Hun mener at noen kvinner kanskje er litt for usikre når de befinner seg i en ledende stilling, og tenker «jeg er ikke god nok», «på et eller annet tidspunkt kommer jeg til å bli avslørt”. Kanskje har vi kvinner en tendens til å stille oss litt for mange spørsmål – både om hvordan vi bør opptre, hva vi skal yte og ikke minst hvor gode vi skal være på alle arenaer. Lundgaard legger til at når det kommer til lederambisjoner, motiveres menn muligens mer av penger og status, mens kvinner i større grad er bekymret for hvordan lederjobben kan påvirke familielivet. Hun tror derfor det er viktig rollen og faget er ekstra interessant, for å friste kvinner til lederstillinger. Hennes tips til kvinner er å søke seg til stillinger, bransjer og et arbeidsmiljø der du virkelig trigges og finner at du blir motivert av det du gjør. Dessuten mener hun at mange kvinner tror leder eller toppleder jobben er vanskeligere enn det den er.

Har du lederambisjoner?

Her er noen tips å ta med seg på veien:

  • Søk deg til det du synes er aller mest spennende å jobbe med. Oppsøk utfordringer og stillinger som kan bringe deg dypere og nærmere det du virkelig liker å jobbe med.
  • Ta sjansen – tør å ta feil. Feiler du, innrøm det for deg selv og ta med deg lærdommen videre med hodet hevet.
  • Ignorer negative signaler fra omgivelsene dine. Kvinner er ofte svært oppmerksomme på hva andre synes om valgene de tar. Rist av deg andres meninger: det er til syvende og sist du som skal trives med det du gjør.
  • Del drømmene dine med noen som støtter deg. Oppsøk arenaer hvor du kan få inspirasjon og motivasjon, for eksempel en suksessgruppe, faggruppe eller skaff deg en mentor.
  • Ikke tro at ledere kun er for en viss type mennesker. Du kan du ha mange kvaliteter som er både ønsket og nødvendig som leder.

– Jenter er synlige!

Mona Øverby

Av og til så må du bare hoppe ut i det, sier kommunikasjonsrådgiver Mona Øverby i KPMG. Hun bestemte seg for å ta videreutdanning samtidig med full jobb. En viktig egenskap er å være strukturert.

Tekst: Ellen Tønjum Moldskred (fra Oda Magasinet, utgave 2). Foto: Privat foto

I ni år har Mona Øverby (33) fra Gjøvik jobbet i IT-bransjen. Det trives hun med. Mer imponerende er det også at hun har greid å gå i gang med kombinasjonen deltidstudier og full jobb. Mulighet for videre studier er blant annet kommet til gjennom en overensstemmelse med tidligere arbeidsgiver.

Brenner for kommunikasjon og markedsføring

Først utdannet Mona seg innen internasjonal markedsføring, og der har hun fortsatt en stor interesse. I utgangspunktet hadde hun en fireårig bachelorgrad i eksportmarkedsføring, der en del av utdanningen ble gjennomført i Barcelona og Madrid.

– Som ferdigutdannet, havnet jeg tilfeldig i IT-bransjen. Og her har jeg blitt værende. Første jobb var i Meltwater News, der jeg startet som assistent for grunnlegger og konsernsjef, Jørn Lyseggen. Han er en dyktig mann, og bedriften har gjort det veldig bra og utviklet seg til å bli et globalt konsern.

I løpet av sine to år i bedriften fikk hun opplevd og lært mye. I 2007 var det imidlertid på tide med nye utfordringer, og den nå helstøpte IT-kvinnen begynte i 24SevenOffice som leverer SaaS-løsninger til små og mellomstore selskaper. Der jobbet hun som markedskoordinator før hun tok steget ut og ble markedssjef.

– I løpet av denne perioden ble vi registrert på Oslo Børs. Jeg var IR-ansvarlig, og det var en veldig spennende og lærerik periode, sier hun.

Kvinner blir synlige

Ballen med IT har rullet videre, og hun var fem år i Software Innovation før hun gikk videre til PR-byrået Gambit Hill + Knowlton, og deretter til sin nåværende arbeidsgiver KPMG.

– Jeg startet som product marketing manager og har også vært markedssjef for Norge. Jeg har hatt ansvar for alt av PR og kommunikasjon. Herunder ligger alt av pressesaker, mediehåndtering og internkommunikasjon, så jeg sørger for at vi har en god kommunikasjonsflyt, at vi er synlige i mediebildet og at vår historie blir fortalt, forteller hun.

Software Innovation er et selskap med lang fartstid og spennende historikk. Stillingen hun først fikk var nyopprettet for å bygge opp produktkommunikasjonen i et selskap som var i ferd med å rendyrkes som programvarehus.

– Det var ikke et planlagt valg å jobbe innen IT, jeg havnet litt tilfeldig inn i denne bransjen, sier hun og fortsetter; Jeg trives veldig godt, og det er spennende å sette seg inn i behov og problemstillinger knyttet til ulike bransjer og virksomheter. Jeg lærer noe nytt hver dag! Miljøet i IT-bransjen er fremdeles litt mannsdominert, men det opplever jeg ikke som negativt. Om man står på og gjør en god jobb så blir man som jente ekstra synlig. I Software Innovation er det omtrent 30 prosent damer av totalt 280 ansatte, forteller hun.

Trives med faglig utvikling

33-åringen har alltid hatt lyst til å videreutdanne seg, men har bestandig hatt så mye jobb å konsentrere seg om. Derfor har hun ventet på et riktig tidspunkt med å starte opp.

– Da jeg begynte i Software Innovation så oppgav jeg ønsket om videreutdannelse. Det tok 2,5 år før jeg fikk anledning til å starte opp, sier hun.

Valget falt på Executive Master of Management på BI i Oslo. Det inkluderer tre spesialiseringsprogram som er tilpasset personer i full jobb. Man behøver derfor ikke å gå alle de tre programmene rett etter hverandre, men kan ta pause og så starte opp igjen.

I fjor gikk Øverby «PR-ledelse og strategisk kommunikasjon» – kurset som en del av Mastergraden ved BI.

– Den første delen har jeg tatt nå. Det tok ett år. Det tilsvarer totalt 20 dager på skolebenken, i tillegg er det jobbing med prosjektoppgaven og eksamensdager. Det var inspirerende og givende å lære mer om strategisk kommunikasjon av dyktige næringslivsledere og professorer.

Siden hun jobber fullt, så får hun ikke mulighet til å ta alt på én gang. Nå venter hun på en passende anledning til å starte på del to av den tredelte mastergraden.

Får flere arbeidsoppgaver

Men hvordan får hun kabalen til å gå opp med jobb og studier?

– Jeg må være ganske strukturert. Jeg har fått fri for å dra på skolen, og har hatt en bra kollokviegruppe som møtes på kvelder og i helger. Siste halvår satt jeg og jobbet mye med masteroppgaven som ble levert i november. Deretter hadde vi eksamen i desember. Det var uvant å jobbe på den måten, men det har gått bra. Det siste halvåret var det selvfølgelig litt mye, så de fleste helgene ble brukt på studiet. Så lenge arbeidsgiver tar hensyn til dette, så går det bra, sier hun.

Siden Øverby allerede hadde en kommunikasjonsstilling, så har ikke studiene hatt noen direkte innvirkning på hvilken jobb hun har i dag. Men det har derimot hatt betydning for arbeidsinnholdet.

– Jeg hadde begynt i denne stillingen ett år før jeg begynte med studiet. Og siden jeg ikke hadde en formell kommunikasjonsutdannelse, kun markedsføring og ønsket mer strategisk og faglig påfyll var det gode argumenter for å ta denne utdannelsen, sier hun.

–Vi har jobbet mye med PR-initiativene og har klart for oss hvilke sakervi ønsker å jobbe med. Jeg har jobbet målrettet og strategisk med PR, og denne aktive jobbingen mot media har ført til mye positiv omtale. Det er tydelig at satsningen gir gode resultater. Det gir muligheter for videre kompetanseutvikling, forteller hun.

Får et bredere nettverk

Noe annet som har vært positivt med utdanningen, er nettverket hun får av å gå i en klasse med andre voksenstudenter.

– Vi er en gruppe med rundt femti studenter, som alle jobber i ulike stillinger og bransjer. Det er en gruppe med veldig erfarne folk. Noen kommer fra IT-bransjen og det er også ansatte fra mange offentlige organisasjoner som er representert. I klassen er det folk fra SINTEF, TVNorge, Microsoft, Innovasjon Norge, ja hele spekteret av norsk næringsliv. Det gir en veldig spennende nettverksbygging. Medstudentene er noe av det beste med studiet. Kursene er også veldig bra, det er dyktige fagansvarlige, og de beste i landet blir innhentet for å forelese for oss, sier hun engasjert.

Hun har selvsagt også fått nyttige fagkunnskaper som hun tar med seg i jobben.

– Det har lært meg å se flere ting i et nytt perspektiv. Også har jeg nok blitt enda mer effektiv. Men når det er sagt, så burde jeg nok begynt tidligere med selve studeringen. Slik er det vel for de fleste, det gjelder å passe på å sette av nok lesedager. For meg ble det flere lesedager i andre halvår enn i første, så det ble noe hektisk på slutten, sier hun.

Hun angrer likevel ikke på at hun valgte å studere akkurat da hun begynte med det.

– Det var uansett riktig tidspunkt i forhold til at jeg har flere år med arbeidserfaring. Spesielt når jeg er i en rolle nå som gjør det riktig å ta kurset, og det gir en positiv innvirkning på jobben min. Jeg er veldig fornøyd, sier hun.

Har «knagger» til pensum

Det er én stor forskjell mellom etterutdanning sammenlignet med da hun kom rett fra skolebenken. Nå kan hun relatere den nye kunnskapen direkte til arbeidserfaringen hun har fått.

– Og jeg kan relatere det rett til nåværende virksomhet. Dermed kan jeg komme med nye og friske initiativer til hvordan vi kan forbedre oss og jobbe med kommunikasjon. Nå kan jeg også lettere rette fokus på relevante fokusområder. Og nettverket kommer godt med, forteller hun.

Øverby tror mange kvinner venter på riktig «timing» for når de skal etterutdanne seg. Hun anbefaler heller «å hoppe i det» ettersom timingen kanskje aldri blir helt perfekt.

– Men du må virkelig ønske å gå inn i en utdanning, det må være et helhjertet initiativ! Dersom du ikke er fullt engasjert, så kan det fort bli tungt, advarer hun.

Hennes tips er at du først forsøker å finne ut hva du ønsker å gjøre. At du velger et fag du brenner for – da blir det mye lettere og morsommere å studere.

– Du bør alliere deg med andre, slik at du får en kollokviegruppe eller noen andre som kan motivere deg. Legg utdanning inn som en del av karriereplanen! Dersom du skal bytte jobb eller er i lønnsforhandling, så kan du legge inn deltidsstudium som et ønske. Om du får utdanning inn i arbeidsavtalen, blir det lettere å gjennomføre. Skal du bytte jobb så vil jo dessuten utdanningen gi ekstra tyngde, sier hun.

For dem som ikke har muligheten til å få økonomisk bidrag fra arbeidsgiver, så finnes det andre muligheter for finansiering.

– Mange sparer jo og finansierer hele utdanningen selv. Lånefinansierte fulltidsstudier er også et alternativ. Undersøk om det finnes noen finansieringsordninger for deg. Det er mange muligheter, sjekk rundt og finn ut av det, oppfordrer hun.

– Vi går glipp av halve Norge

U5RTQ0AM

Flere kvinner går med et uløst potensial, tror Ingvild Myhre (56) fra Oslo. I dag jobber hun for å fremme forskning og utvikling.

Tekst: Ellen-Marie Bjerknes Nygard (fra Oda Magasinet, utgave 2). Foto: Scanpix

To ganger har hun blitt administrerende direktør; – i Alcatel og i Telenor Mobil. Men med sin dype kompetanse og erfaring ble Ingvild Myhre overbevist om at Norge hadde behov for en ny konkurrent innen telefoni. Hun startet Network Norway – en konkurrent til Telenor Mobil der hun selv har sittet i førersetet. Selv mener hun at flere kvinner må våge å skape. Våge å bli gründere.

Teknolog på bunnen

Som tidligere gründer og toppleder i mange år, har Ingvild Myhre sett hva entreprenørskap kan føre med seg, hvis man bare tør å sette et prosjekt ut i livet. Hun drømmer om å få flere kvinner til å bli ledere, innta styrerommet og til å bli gründere.

– Mange flere kvinner bør gjøre mer innen entreprenørskap, sier hun.

Jobben hennes i dag består primært i styrearbeid, blant annet som styreleder i Forskningsrådet, Simula Research Lab, Norsk Helsenett, ICE og et par oppstartselskap. I tillegg er hun partner i rådgiverne LOS.

Forskning og utvikling har gått som en rød tråd gjennom alt hun har foretatt seg. Tilfeldigheter, og det å være på rett sted til rett tid, har også hatt sitt å si. For hennes del – det å bli leder og toppleder allerede i en alder av 34 år, og å få gå inn i en rekke ulike styreverv.

Myhre utdannet seg til sivilingeniør på gode, gamle NTH i Trondheim. Hennes fokus har vært innen teknologi.

– De som velger teknologi som område er muligens hakket mer nysgjerrige, og nytenkende. Jeg synes at flere med tekniske bakgrunn må gis plass i styrerommet, der det nettopp er behov for innovasjon og kreativitet, sier hun.

Hun pleier å si at det ikke spiller noen rolle om du er utdannet teknolog, økonom eller jurist. Tidligere var hun derimot tydelig på at man måtte være sivilingeniør dersom man skulle være leder i teknisk tunge miljøer. Det har hun gått tilbake på, men hun har ingen tro på at noen kan flakse fra bedrift til bedrift, og være en god leder uten å forstå hva bedriften selger.

– Det har med å forstå organisasjonen og kunden å gjøre. Det er tross alt den på toppen som skal ta valg og viktige beslutninger, sier hun.

Det begynte i Forsvaret

Karrieren begynte i Forsvaret i midten av 20-årene. Der jobbet hun med infrarød-teknologi. Selv er hun opprinnelig fra Narvik, hvor Forsvaret også har base.

– Jeg husker den tiden som fantastisk spennende. Videre har jeg fortsatt hatt mye med Forsvaret å gjøre, og sittet i flere styrer, blant annet i Forsvarets Forsknings Institutt (FFI), forteller hun.

Hun tror sterkt på samspillet mellom forskning, utvikling og næringsutvikling. Der har Forsvaret og FFI vært et godt forbilde, med nærhet mellom bruker, næringsliv og det spisse forskningsmiljøet. Norge har et høyt kostnadsnivå. Hun mener derfor at vi må prøve å tenke og gjøre saker på en smartere måte.

– Vi må skape smarte synergier, slik at vi kan konkurrere internasjonalt. Landet vårt kan ikke lene seg på olje, gass og fisk i det uendelige, men bruke den gode økonomien til å investere i såkorn, mener hun.

Kjepphesten hennes er at det i dag omtrent ikke finnes såkorn eller oppstartkapital, og Norge faller på innovasjonsstatistikkene. Hun prøver på sin lille måte ved å være styreleder i Forskningsrådet, og være med i oppstartbedrifter.

– Forskningsmiljøer må tilføres kapital. Det er vanskelig å finne kapital i dag, derfor synes mange det er en for stor risiko, sier hun.

Intet «rødvin-styre»

Næringslivskvinnen er klar på at styrearbeid er et stort og hardt arbeid. Hun har vært med i styrer i over 20 år. Når man først har kommet inn i styrerommet, så har man lett for å fortsette. Selv har hun i mange år hatt styrearbeid i tillegg til det å være operativ leder.

– Det er mye arbeid som krever et stort ansvar, men det er samtidig givende. Alt er en prioritering. Noen vil kanskje si at jeg har bortprioritert litt familieliv. Jeg har i alle år hatt min ektemann, og bonusdatter fra hun var helt liten, men har ikke egne barn. Men det kan også være tilfeldigheter, sier hun.

Myhre understreker at en suksessfull bedrift ikke består av et «rødvin-styre».

– Man «sitter» ikke i et styre. Det handler ikke bare om å spise godt og delta på møter, legger hun til.

Fra topp til topp

Etter å ha jobbet for Forsvaret, gikk Myhre over til å jobbe med fiberoptisk teknologi og fiberkabel. Hun arbeidet seg opp innen teknologifeltet – det bar frukter. Hun ble toppleder for telekom-enheten i Alcatel, og med tiden tiltrodd flere styreverv. I 14 år jobbet Myhre for Alcatel. Også innen kraftsektoren.

Så ble hun ny administrerende direktør i Telenor Mobil. Det ble til fire spennende år, der hun var med på å bygge opp det internasjonale engasjementet i en egen internasjonal ledergruppe. Telenors om-organisering til å bli en nordisk enhet, begrenset imidlertid oppgavene hennes, så da en ny mulighet dukket opp – tok hun den.

Myhre har deltatt på flere lederprogrammer, blant annet Solstrandprogrammet. Hun tror at hun har hatt godt av deltakelse i slike nettverk. Gjennom ett av nettverkene, ble hun tilbudt jobb i Røde Kors. Jonas Gahr Støre, den gang leder i Røde Kors, utnevnte henne til direktør i avdeling for nettverk og marked.

– For meg har nettverksbygging kommet naturlig. Jeg har truffet mange, og er glad i mange. Dermed blir nettverket stort. Årene i Røde Kors var svært annerledes fra det private næringslivet. Jeg hadde nok neppe tatt utfordringen om ikke Jonas hadde ringt, sier hun.

Gründerliv

Myhre var imidlertid overbevist om at det var mulig å etablere en tredje aktør i det norske markedet, etter Netcom og Telenor. Så dukket en multigründer opp; hun kjente Egil Skibenes godt fra tidligere. De hadde lenge snakket om at de ønsket å jobbe sammen, og han ble hennes medgründer i å skape Network Norway. Han hadde en liten bedrift som genererte en liten startinntekt.

Og dermed startet hun en direkte konkurrent til et selskap hun allerede hadde jobbet for.

I begynnelsen forsøkte hun å få til et samarbeid med Telenor. Network Norway skulle videreutvikle løsninger for bedriftsmarkedet i et sterkt samarbeid med Telenor. Det ble for regulatorisk og juridisk vanskelig å få til. Network Norway har siden, bortsett fra Netcom, vært en av de mest gullkantede kundene til Telenor, og er det fortsatt. Telenor konkurrerer og samarbeider med alle.

– Du må være ryddig og forsiktig når du beveger deg i bransjen, fordi den er så liten. Jeg rekrutterte eksempelvis, med unntak av én person, ingen fra Telenor, meddeler hun.

Hun etablerte ledelsen med en kvinneandel på 50 prosent. Men Myhre rekrutterer likevel ikke kvinner hvis hun ikke mener at de er høyt kompetente

– Du må ha lidenskapen med deg dersom du skal bli en god forsker eller en god gründer. Det gjelder å brenne for det du gjør, samt ha tro, vilje og gjennomføringsevne. De fleste jeg rekrutterte til Network Norway, inkludert meg selv, gikk ned i lønn for å få lov til å være med i oppstarten, forteller hun.

Trenger kvinner

Myhre har jobbet i typiske mannsdominerte miljøer. Hun har sjelden møtt en mann som har bedt om betenkningstid når han får spørsmål om å ta en utfordring, mens bortimot halvparten av kvinnene hun har spurt har takket «nei».

– Kvinner må få lov å avslå dersom det ikke passer, samtidig tenker nok mange seg for godt om og derfor blir usikre. Hopp heller i det. Be om hjelp underveis hvis det er ting du er usikker på, oppfordrer hun.

Myhre mener at noe av kjernen til at det finnes så få norske kvinnelige gründere, er at færre jenter utdanner seg innen realfag.

– Skal du bli sivilingeniør og ta en master innenfor disse områdene, så er det brutalt mye matematikk, fysikk, statistikk og mekanikk. Det kommer ingen bort fra. Men altfor mange av kvinner som har realfagsgrunnlag velger medisin, meteorologi eller veterinærmedisin. Vi i IKT jobber jo med mennesker hele tiden, poengterer hun.

Det er også få kvinner på eiersiden i norske selskap i dag.

– Norge går glipp av halvparten av landets potensielle idébank. Dette fordi kvinner i utilstrekkelig grad realiserer seg gjennom entreprenørskap og viktige lederposisjoner. Det er ikke nødvendigvis sånn at alle ideer må føre til dannelsen av store selskaper. Jeg tror at det finnes mange kvinner, som ønsker å bli ledere, starte en vinnerbedrift eller å innta styrerommet. Ta det skrittet, det vil jeg oppfordre til, sier hun.

For gründeren har det morsomste vært, å passere én milliard i omsetning.

– Å oppnå mål eller resultater gjennom å lede selskaper er fantastisk. Investorer trodde jeg hadde gått fra konseptene da jeg siktet meg mot milliarden. Likevel klarte jeg det før skjema. Ingenting er bedre enn å nå målet, sier hun.

Hvordan posisjonere seg for drømmejobben?

Kristin Ruud

Vi har alle kjent på følelsen: drømmejobben– jobben vi virkelig har lyst på og føler vi fortjener. Jobben som henger høyt, som byr på anerkjennelse, fleksibilitet og spennende utfordringer. Jobben som gjør at du blir sett, hørt og inkludert. Jobben som gir energi, driv og motivasjon, og som sikrer at du skinner via dine leveranser. Vi vet vi kan håndtere oppgaven, men kjenner samtidig at kampen om drømmejobben er tøff. Det finnes så mange flinke folk, hva skal til for å skille seg ut? Hvordan posisjonere seg for drømmejobben?

Tekst: Kristin Ruud, HR direktør Microsoft Norge (fra Oda Magasinet, utgave 2). Foto: Microsoft

Som HR direktør i Microsoft får jeg ofte spørsmål fra folk rundt meg om hva som skal til for å sikre drømmejobben. De spør meg om hvordan de skal gå frem og hvem skal de snakke med. Skal man skrive søknadsbrev, følge opp med en telefonsamtale, ha CV på maks to sider? Bør man ha LinkedIn profil, oppgi referanser på CV, og skal man kle seg i drakt/dress på intervju? En del av disse spørsmålene er lette å besvare, men dette betyr ikke at det blir noe enklere for kandidatene. Det kommer an på så mye. Det kommer an på hvilken arbeidsgiver du søker jobb hos, hvilken stilling det er snakk om, kulturen i selskapet og menneskene som jobber der. Slik jeg ser det, finnes det ingen «smørbrødliste» for hvordan man lykkes med å posisjonere seg for drømmejobben. Imidlertid finnes noen «ingredienser» som åpenbart virker, – det er helt klart en del du kan gjøre for å posisjonere deg for drømmejobben.


Fordi det sannsynligvis er forskjell fra bransje til bransje og fra person til person, har jeg lyst til at du skal bli litt mer kjent med vår verden før jeg deler mine tanker og erfaringer rundt posisjonering for drømmejobben. Microsoft er, som de fleste vet, en verdenskjent leverandør av tjenester og devicer. Vi har over 100 000 medarbeidere i mer enn 190 land, og vår visjon er å levere produkter og tjenester som gir mennesker og virksomheter mulighet til å utnytte sitt fulle potensiale. I Norge er vi 300 medarbeidere, og de fleste jobber med salg, markedsføring og konsulentvirksomhet. I Microsoft tror vi på at mennesker er forskjellen, og vi gjør alt vi kan for å skape et miljø som tilrettelegger for gode prestasjoner. Vår suksess avhenger av vår evne til å tiltrekke oss, utvikle og beholde de rette menneskene. Det er derfor avgjørende for oss at vi klarer å skape et miljø bestående av fornøyde medarbeidere. Ansatte som er stolte av arbeidsplassen sin, og som har tillit til de menneskene de jobber for, og som føler et kollegialt fellesskap. Vi er veldig takknemlige for og ydmyke til at 95 prosent av våre medarbeidere oppgir at de er stolte av å jobbe i Microsoft gjennom #Great Place to Work 2014, og samtidig er dette en oppfordring fra våre medarbeidere til hele tiden å videreutvikle oss som arbeidsplass. Våre medarbeidere er våre viktigste ambassadører, det er de som kan fortelle sannheten om hvem vi er og hva vi tror på, og det er gjennom dem vi blir oppfattet som en attraktiv arbeidsgiver og som en sterk merkevare.
Kampen om talentene har gått fra å være tøff til å bli enda tøffere. I media leser vi om lav arbeidsledighet, knapphet på kompetanse og om hvor dyrt det er å feilrekruttere. En sterk merkevare er åpenbart viktig i forhold til å posisjonere seg som arbeidsgiver overfor drømmekandidatene. I Microsoft er vi privilegerte og har et sterkt «employer brand», men det betyr likevel ikke at vi hviler på laurbærene. Vi jobber kontinuerlig med å utvikle oss som arbeidsgiver og med å ta bevisste valg i forhold til hva som er talent hos oss, og hva slags kompetanse vi trenger for å nå våre forretningsmål. I forhold til markedsføring, tror jeg at nøkkelen ligger i gode forberedelser. Før vi utlyser en stilling, legges mye arbeid i forhold til hva slags kompetanse og person vi ser etter, hvilke kanaler stillingen skal lyses ut via, og hvilke sider ved oss som arbeidsplass vi velger å vise frem. Det er viktig for oss å være attraktive, relevante, tydelige og unike overfor drømmekandidatene slik at de velger oss for sin utvikling og karriere.


Og så tilbake til deg,- og hvordan du kan posisjonere deg for drømmejobben. Slik jeg ser det, er din oppgave tilnærmet lik vår. Roger Brown i boken Hodejegerne av Jo Nesbø oppsummerer det på denne måten; «Du sitter her foran meg som én av seks gode kandidater til en lederjobb. Jeg tror ikke du vil få den. Fordi du mangler renommé til en slik jobb.» Munnen hans åpnet seg som til en protest. Som aldri kom. Jeg kastet meg tilbake i den høyryggede stolen som skrek til. «Herregud, mann, du har søkt på denne jobben! Det du skulle gjort, var å få en stråmann til å tipse oss om deg, og latt som du ikke visste om det når vi hadde kontaktet deg. En toppleder skal headhuntes, ikke komme ferdig skutt og partert.» Jeg så det hadde den tilsiktede virkning. Han var dypt rystet. Dette var ikke den vanlige intervjuguiden, dette var ikke Cuté, Disc eller noen av de andre stupide, ubrukelige spørreskjemaene klekket ut av mer eller mindre tonedøve psykologer og human resources-spesialister som selv ikke hadde noen. Jeg senket stemmen igjen. «Jeg håper din kone ikke blir for skuffet når du forteller henne dette i ettermiddag. At drømmejobben glapp. At det blir karrieremessig stand-by i år også. Som i fjor …»
Han rykket til i stolen. Fulltreffer. Selvfølgelig. For dette var Roger Brown i aksjon, den største stjernen på rekrutteringshimmelen akkurat nå. «I … i fjor?». Ja, stemmer ikke det? Du søkte sjefsjobben i Denja. Majones og leverpostei, var ikke det deg?». Jeg trodde den slags var konfidensielt,» sa Jeremias Lander spakt. «Og det er det. Men min jobb er å kartlegge. Så jeg kartlegger. Med de metoder jeg har til rådighet. Det er dumt å søke på jobber man ikke får, særlig i din posisjon, Lander.»
Åpenbart satt på spissen,- men jeg tror Roger Brown har rett. Å posisjonere seg for drømmejobben handler om å bygge opp et renommé og merkevaren «deg» gjennom gode leveranser enten det gjelder deltidsjobben i kassa på Rimi, masteroppgaven, eller den første jobben. Det handler å ta bevisste valg, om å tenke igjennom hva du kan, hva som gir deg energi, hva du tror på og hva du står for og hvorfor denne jobben er riktig i forhold til dette. Og det handler om forberedelser med tanke på hvordan du markedsfører deg som drømmekandidat. Les stillingsutlysningen, snakk med folk du kjenner i selskapet og utforsk hjemmesiden til bedriften. Jo mer du vet om jobben du søker, desto lettere er det å kjenne etter og argumentere for hvorfor du er rett person og velge hvordan du går frem. Og blir du invitert til intervju: sjekk ut kleskodeks dit du skal, «google» / «bing» den du skal treffe, kom presis, ikke snakk om at du er nervøs (det gjør deg faktisk mer nervøs), ha blikkontakt, lytt og svar på spørsmålene du får og vis frem at du er hel ved. Til syvende og sist- posisjonering for drømmejobben dreier seg ikke om å vinne en konkurranse, men å bekrefte at merkevaren deg + merkevaren selskapet = sant. I dag og for veien videre.
Så lett, så vanskelig.
​​​​​​​​


Tips:

Vær bevisst på din egen merkevare – ha fokus på gode prestasjoner.
Tenk igjennom hva du står for, tror på og brenner for.
Kjenn på hvilke oppgaver som gir deg energi, og hva slags oppgaver du er god på.
Øv på «salgspitchen» din i forhold til hva som skiller deg fra andre kandidater.
Let etter arbeidsgivere som du kan identifisere deg med, og søk jobber der din kompetanse er relevant, unik og spennende.
Tenk på hvordan du markedsfører deg selv. Facebook,- ja,- toppløsbilder nei.
Linkedin profil- ja.
CV- ja (men tenk skreddersøm).
Tro på at du er god nok.
Tenk på hvordan du kan gjøre en forskjell.
Ikke vær redd for å feile, det verste som kan skje er at du får et nei.
Be om hjelp fra andre og bruk nettverket ditt aktivt.

Hire for attitude – train for skills!

Skill.FotoIreneSandvedLunde_17

De fleste bedrifter vet godt at riktig mennesker på riktig plass kan utgjøre hele forskjellen. Likevel er det de færreste som tar seg tid til å reflektere over hva dette innebærer. Skill AS er et av de selskapene som har strategien klar når det gjelder rekrutteringen, og de lar ingen flinke folk slippe unna.

Tekst: Anne Catherine Gretland (fra Oda Magasinet, utgave 3). Foto: Irene Sandved Lunde

Riktige mennesker

«Vi må få de beste og flinkeste folkene inn på bussen», sier Daglig leder Kai Atle Rød – «så får vi finne den riktige plassen til dem etter hvert. I Skill er vi ekstremt opptatt av å ansette de «riktige» personene, og vi kompromisser aldri på personlighet/adferd. Vi lever etter uttrykket «Hire for attitude – train for skills!», sier Rød med entusiasme. Han vet hvor krevende det er å skulle levere resultater gjennom andre, og vet han har alt å vinne på å kjøre en svært grundig ansettelsesprosess.

Skill er en relativt ung bedrift i norsk IT, men røttene stikker dypt i IT-bransjen, og erfaringene er hentet fra tunge tekniske miljøer. Selskapet startet opp 1. desember 2006 med 4 ansatte i Fredrikstad, og innen 2009 var de 25 ansatte og hadde etablert et nytt kontor på Skøyen i Oslo.

I begynnelsen valgte Skill å knytte seg til utvalgte hodejegere med tanke på rekruttering, og veksten i ansatte kom sakte men sikkert. Våren 2012 ansatte Skill egen HR-sjef for å få enda større eierskap til og høyere takt på sine ansettelser.

Det er ekstremt viktig at de vi ansetter blir motivert av og vil trives i vår kultur i tillegg til å ha nødvendig kompetanse om faget. Etterlevelsen av dette fører til at det er en utfordring å vokse raskt nok. I løpet av det siste halvannet året har Skill hatt aktiv dialog med ca. 1000 kandidater, gjennomført mellom 300-500 intervjuer, hvorav ca 20 personer har blitt ansatt. Til tross for dette kommer vi ikke til å kompromisse på våre kriterier i fremtiden. Det er ingen tvil om at HR-sjef Elham Binai har nok å ta tak i. Skill er alltid på jakt etter gode kandidater og de har laget en webside som til enhver tid tar imot åpne søknader og henvendelser.

Trainee program er viktig

Skill teller i disse dager 65 ansatte, og Oslo kontoret har nå passert Østfold i antall ansatte. Planen for 2014 er å ansette ytterligere 10 personer, med hovedvekt på seniorkonsulenter, rådgivere og arkitekter. I tillegg har Skill utarbeidet og implementert et trainee program, og første trainee er har nå gått over til å bli en dyktig utøvende konsulent.

For å øke tilgang på ansatte ytterligere, deltar Skill i Microsoft University, og har via dette programmet ansatt to nyutdannede direkte fra skolen.

«Det er viktig at flere av oss som jobber med konsulenter i IT-bransjen tar ansvar for å utdanne nye hoder, sier Rød. Vi kan ikke alle rekruttere internt i bransjen – det eneste vi oppnår med dette, er å presse lønningene i været, mens konsulentprisene fortsetter å være den samme. Vi trenger nytt blod i bransjen, og vi er nødt til å ta jobben med å lære opp og trene junior konsulenter – det er noe alle må bidra til. Vi er svært fornøyd med å være en bedrift som har stort mangfold, med både erfarne konsulenter og nyutdannede. Vi ser at det er vi som vinner på denne strategien i det lange løp». I tillegg ser vi at kvinneandelen i Skill har økt de siste årene, dette skaper kjønnsmangfold som også har vært positivt for organisasjonen.

Kompetanse og videreutvikling

Skill har satt seg som mål å være det mest attraktive arbeidsstedet for konsulenter med ledende ferdigheter innenfor selskapets satsningsområder.

De har en genuin tro på at dagens og fremtidens kunnskapsarbeidere er frie mennesker som trives og motiveres av å arbeide sammen med andre dyktige mennesker, unge og gamle, menn og kvinner, fra forskjellige bakgrunner og kulturer, og i et fokusert faglig miljø med høye krav til kompetanse og kvalitet.

Det stilles derfor store krav til den enkelte både når det gjelder personlige og faglige kvaliteter.

Samtidig stiller Skill store krav til seg selv som arbeidsgiver når det gjelder å legge forholdene til rette for at det faglige og sosiale miljøet skal få utvikle seg positivt, og at det skal være ekstraordinært godt arbeidsmiljø.

«Selskapets grunnleggende filosofi er troen på at involverte og engasjerte medarbeidere presterer mer og bedre, som igjen er til det beste for våre kunder. Og det er kundene vi ansetter for – mennesker som har en genuin interesse og brenner for at våre kunder skal få den aller beste, den magiske kundeopplevelsen – opplevelsen som overgår kundenes forventninger» sier Rød.

Skill mener de er på riktig vei, og beviser dette gjennom å ha vunnet prisen for Årets Microsoft Partner innen kundetilfredshet i Norge tre år på rad.

Elementer/egenskaper som beskriver Skill-DNA’et:

  • Takhøyde
  • Engasjement
  • Påvirkningskraft
  • Fleksibilitet
  • Innovative
  • Nysgjerrige
  • Ambisiøse/målbevisste
  • Proaktive
  • Lite byråkrati/flat struktur
  • Dynamiske
  • Ekstrem kundeorientering
  • Positivitet/humor
  • Gjennomføringsvilje/evne

«Vi har stor fokus på videreutvikling i Skill, og dette betyr at vi har flere pågående programmer i tillegg til medarbeiderutviklingen som går kontinuerlig med målsamtaler, coaching, etc.

Hvis vi skal utvikle oss, og bli bedre som individer og organisasjon, må vi trene!» sier Rød.

Eksempler på programmer/trening som Skill gjennomfører:

  • Ledertrening med Erik Bertrand Larsen
  • Solution Selling trening med ekstern trener
  • Great Place to Work
  • Structogram-trening av selgere/rådgivere
  • Faglig kompetanseheving (kurs/konferanser)

Og videreutviklingen av de ansatte betaler seg – Skill har meget høy medarbeidertilfredshet, og de fleste ansatte anbefaler stadig Skill som arbeidsplass.

Rød var selv med fra starten av Skill eventyret, og var tidligere med å starte Egroup Consulting AS i 1999, og har hatt ulike lederroller frem til noen mnd. etter at de ble kjøpt av Ergo Group i 2006. Før Egroup var Kai Atle teknisk sjef i Cinet AS, region Østfold. Nå pendler han fra Sarpsborg i Østfold til Skøyen i Oslo tre dager i uken, enten i en Tesla S eller med tog, og det foregår mye tankearbeid til og fra jobben. Det er ingen tvil om at fokus på å ansette de «riktige» menneskene har vært med på å gjøre Skill til en attraktiv arbeidsgiver, i tillegg til en svært suksessfull IT-bedrift. Og Rød sier han er ikke redd for å ansette folk som er langt dyktigere enn han selv – slik sørger han også for stadig tilgang på de beste menneskene i Skill.

Får gratis doktorgrad i kjemi

DSC_0437

Å lete etter den siste brikken som gjør puslespillet komplett, er nettopp følelsen en kjemiker har i arbeidet sitt. Men det aller beste for doktorgradsstudent i kjemi, Hatice Yayla (26), er at hun får betalt for å studere!

Tekst: Parisa Yousefi (fra Oda Magasinet, utgave 3). Foto: privat

Hver morgen står Hatice Yayla opp klar for å finne løsningen på et mysterium. Ifølge henne er kjemi hverken tørt eller kjedelig. Derimot mener hun fagfeltet er både innovativt og kreativt.

Varierte dager

I en alder av 26 år er Yayla på sitt femte år, i en kombinert master- og doktorgrad i kjemi ved Princeton University i USA. Princeton ligger i New Jersey, og er ett av de åtte prestisjetunge Ivy League-universitetene.

For å ha nådd dette målet, mener hun det har vært kritisk å være omgitt av tøffe og inspirerende kvinner og menn.

– Jeg var kjempeusikker på om jeg ville komme inn på et sted som Princeton. Heldigvis hadde jeg en veldig dreven studieveileder. Jeg møtte henne i forbindelse med bachelorstudiene i USA. Hun holdt motet mitt oppe, og oppfordret meg til å søke meg til dette universitetet, sier hun.

På universitetet er hverdagen litt annerledes enn det hun hadde sett for seg.

– Før jeg begynte på Princeton, så jeg for meg lange dager i biblioteket, med ansiktet dypt begravet i en støvete, gammel bok. Men sånn er ikke virkeligheten her i det hele tatt. Fokuset er konstant rettet mot forsøk og drøfting av ideer. Vi lytter til foredrag, leser nypubliserte artikler, jobber med lekser, samt underviser ferske bachelorstudenter, forteller hun.

Leter etter paralleller

Takket være dyktige lærere, meldte naturfagsinteressen seg allerede i den videregående skolen. Og det var også ett annet fag som Yayla forelsket seg i: litteræranalyse.

I dette faget kunne hun leke seg med å lete etter paralleller.

– Jeg elsket det at bøker og tekster kunne forstås på et nytt plan. Å analysere en bok opplevde jeg som et puslespill; hvor man prøver å gjenkjenne symboler og forstå hva dikteren egentlig mente. Særlig godt likte jeg å lese biografiene om de russiske forfatterne Dostojevskij og Tolstoj av Geir Kjetsaa, samtidig som jeg selv leste tekstene deres, forteller hun.

Mye av den gleden hun hadde med litterære «puslespill» fant hun også i kjemien. Forståelsen av hvordan molekyler oppfører seg, ligger gjemt bak grafer og eksperimentelle resultater.

– Kjemi er et veldig kreativt fag hvor du konstant må finne på nye forsøk, som kan bekrefte eller avkrefte en hypotese, forteller hun.

Videre liker hun at kjemi er et fag som har forandret og forbedret verden rundt oss.

– Så å si alle moderne legemidler er utviklet takket være kjemikere. Se blant annet til Haber-Bosch-prosessen, som har hatt betydning for utviklingen av kunstgjødsel. Hadde det ikke vært for kjemi, ville verdens matproduksjon vært halvert, og verden ville vært foruten plastikk og pacemakere, sier hun.

Fra Ås til USA

Helt siden videregående skole, drømte Yayla om å bli kjemiprofessor. Det var en stor motivasjon for å begynne på forskningsgraden.

Hun vokste opp i Ås kommune i Akershus, og bodde et steinkast unna Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Foreldrene til mange av vennene hennes var forskere ved universitetet. De ble en inspirasjon i valg av yrkesretning.

– I niende klasse var jeg så heldig å bli invitert til en forelesning om biodiversitet av Cary Fowler, den gang professor ved universitetet. Forelesningen satte skikkelig inntrykk, og var en stor inspirasjonskilde til å studere realfag videre, forteller hun.

Først søkte hun seg til bachelor i kjemi ved Wellesley College, rett utenfor Boston. Det er et privat «Liberal Arts College», hvor det så vidt var 2500 studenter på campus.

– Når jeg søkte på bachelorstudiet, var nettopp studiemiljøet noe jeg var særlig opptatt av, og et kjennetegn ved disse skolene er at de tilbyr kvalitetsundervisning i små klasserom med et passelig antall studenter. Vi fikk god oppfølging, og god mulighet til å bli kjent med alle professorene. Dette er en av hovedårsakene til at jeg søkte meg til USA, sier hun.

Alle bidrar

Nå som hun har avansert til master- og doktorgradsstudier, har studenten fra Norge fått en større innsikt i hvordan man kan bruke kjemi.

– Jeg forstår nå i større grad hvordan man kan bruke kjemikunnskapen i industrielle settinger, noe som også virker spennende å begi seg ut på, sier hun engasjert.

Lagarbeid er også en del av studiehverdagen.

– Et universitet er i grunnen ikke mer enn summen av de menneskene som er der. Vitenskapelige seire er ikke isolerte enkeltpersonforetak, men som oftest resultatet av godt gruppearbeid, påpeker hun.

Likevel må den norske studenten vende seg til kritikk. Halv ti hver mandag, samles forskningsgruppen til et møte der de drøfter den siste ukens fremgang. Av og til får forskerne en tøff påminnelse om å jobbe hardere og smartere.

– Første år som stipendiat, var møtene særlig nervepirrende, siden de ofte utviklet seg til en offentlig «minieksamen». Men med erfaring ser en at dette er en uvurderlig del av det å kunne forbedre seg som forsker. Et grunnleggende trekk ved forskning er at man er en del av en evig sirkel tilbakemeldinger, der arbeidet blir konstant dekonstruert og stilt spørsmål ved. Forskning innebærer at man kontinuerlig utfordrer oppdagelser og arbeidet som utføres. I mitt første år som doktorgradsstudent opplevde jeg dette som litt tøft, siden man lett kan få følelsen av at kollegaer misliker arbeidet en har gjort. Etter hvert innser man derimot at alle disse spørsmålene er til stor hjelp, og at de tvinger deg til å tenke både nytt og annerledes, forteller hun.

Forskning er langt mer praktisk enn det hun forestilte seg da hun gikk i den videregående skolen og fantaserte om høyere studier.

– Organisk kjemi er en veldig praktisk anlagt forskningsdisiplin hvor man jobber mye med hendene. Jeg har til og med lært meg å lage ting av smeltet glass! Ellers har i hvert fall forventningene om å lære seg om hvordan molekyler opptrer, slått til, smiler hun.

En annen fordel med å gå på et anerkjent universitet som Princeton, er foredragene.

– Det er mange berømte forskere som stikker innom og forteller om forskningen deres. Av og til gir det oss en ekstra vitamininnsprøytning til arbeidet i laboratoriet, forteller hun.

En vanlig studiedag er lang på universitetet, og den strekker seg til langt på kveld.

– Middag får vi tid til kl. 17, og så rekker jeg kanskje å skvise inn en treningsøkt. Etter det er det rett tilbake på jobb, og arbeidsdagen varer som regel frem til kl. 23. I tillegg forventes det at vi jobber på lørdager. I amerikansk kultur tillegges arbeidet stor vekt. De definerer seg ofte først og fremst gjennom yrket. Et kjent ordspråk er: I USA lever man for å jobbe, mens i Europa jobber man for å leve, forteller hun.

Som stipendiat kan arbeidsforholdene bli intense, men det har kjemistudenten vent seg til.

– I grunnen er det motiverende å være omringet av mennesker med et driv som går utover den foreslåtte 70-timers uken, sier hun.

Og hun er heller ikke bekymret for at studiehverdagen skal gå ut over kjærlighetslivet.

– Er man sammen med en medstudent, er begge travle og har gjensidig forståelse for det. Parene jeg kjenner til, er sammen fast én eller to kvelder i uken. Sosiallivet er også upåklagelig. Laboratoriet der man jobber, blir etter hvert et sted man føler seg som en stor familie med de andre forskerne, siden man bruker så mye tid sammen. Tidsklemma blir nok mer akutt hvis man får seg barn. Dessverre er det så å si ingen kvinnelige doktorgrad- eller postdoktorstipendiater her med barn, forteller hun.

Gratis med realfag

Mange nordmenn har inntrykk av at det er dyrt å studere ved et amerikansk universitet.

Dette er Yayla delvis enig i.

Når det kommer til realfag kan prislappen nemlig også komme på null!

– Mange har inntrykk av at studier i USA er dyre, og i mange tilfeller så stemmer det. Det kan lett koste deg 500.000 kroner i året for en master fra en god skole. Og for å bli lege, må du punge ut med to millioner kroner, totalt. Men heldigvis, i motsetning til mange master- og profesjonsstudier i USA, er realfagsgrader ofte helt gratis. Offisielt har doktorgrader her en prislapp på to millioner kroner, men selv slipper jeg å se denne regningen! Faktisk tjener du til og med en beskjeden slant ved å studere her, sier hun.

I USA tar en doktorgrad i snitt 5,5 år, og da vanligvis med en innebakt master.

– Denne masteren får du etter to år, og derfor kan du i prinsippet få betalt for å ta en master hvis du slutter etter det andre året. Av og til hender det nettopp at studenter finner ut at studiet ikke passer dem, og forlater universitetet med en «betalt» master. Det er ikke så verst i forhold til uttellingen økonomisk, mener hun.

Hvordan en går frem for å få et slikt gratis studium, forklarer hun her:

– Et studie finansieres vanligvis av et stipend, ved å undervise ved siden av, eller ved å få direkte studiedekning via veilederen sine forskningsmidler. På Princeton University er det første året dekket av et stipend, det andre året underviser man for å dekke studieavgiften, og deretter er studiet som regel sponset av professoren man jobber for. En gjennomsnittlig doktorgradsstudent blir hvert år utbetalt litt i underkant av 30.000 dollar. I norsk sammenheng virker dette kanskje lite, men i USA rekker pengene langt. Det holder i massevis for en student, forteller hun.

Hatice Yayla angrer i hvert fall ikke på at hun begynte å studere i USA, og ser frem til fortsettelsen.

– Studiet mitt har så langt vært en fantastisk og lærerik opplevelse. Jeg gleder meg til å ta med meg ferdigheter jeg har lært her og ut i arbeidslivet, enten det er gjennom industri eller i akademia, sier hun.

Den rosa forskeren

Foto: Nina Ruud

Å bli forsker har ikke vært noen dans på roser, selv ikke for den tidligere klassiske ballettdanseren Sunniva Rose (30). Med kjernekraft som felt sikter hun mot de store spørsmålene som strekker seg helt ut i universet.

Tekst: Parisa Yousefi (fra Oda Magasinet, utgave 3). Foto: Nina Ruud

Hvordan får soler og stjerner energien sin? Hva skjer med en supernovaeksplosjon ute i verdensrommet?

– Det er det som er kjernefysikk. Hvor kommer vi fra, og hvorfor er vi egentlig her? Atomkjernen er noe av det aller minste som finnes, men så er det plutselig som om du studerer det største, sier Sunniva Rose med stjerner i øynene.

Kunnskap er makt

30-åringen er rosablogger som liker mote og interiør, men har også en mer nerdete side. Til daglig jobber hun som doktorgradsstipendiat i kjernefysikk ved Fysisk Institutt på Universitetet i Oslo, hvor hun forsker på bruk av thorium i kjernekraftverk.

– Det er klart det er stor kontrast mellom kjernefysikk, rosa og perleøredobber. Men selv fysikere må ha lov til å være opptatt av det ytre. Likevel er jo dette noe jeg kan bruke til min fordel, smiler hun.

Første studiedag i fysikk på Blindern kom Sunniva Rose med langt blondt hår i fletter, perleøredobber, og rosa «lip gloss». I en trang babyrosa genser med glitter og stor «push up» ålet hun seg fram til forelesningssalen.

– Jeg ville ikke at noen skulle tro at jeg var på vei til fysikkforelesning. Jeg ville ikke bli satt i bås, men det slo jo plutselig helt andre veien, ler hun.

I dag er hun opptatt av å ufarliggjøre realfagene for det bredere laget av folket. Hun synes også det er mye ubegrunnet frykt omkring stråling.

– Jeg er selv på en måte opplært til å tenke at stråling er farlig. Men kunnskap er makt. Da jeg begynte å studere kjernefysikk, og lærte mer og mer, syntes jeg ikke kjernekraft var så skremmende lenger. Stråling er rundt oss hele tiden, også i naturlig form. Vi er til og med radioaktive selv!

For å illustrere hvor ufarlig det kan være, trekker hun fram dette eksempelet:

– Tur retur Oslo-Tokyo med fly vil gi en person fire ganger den totale ekstradosen stråling, som en gjennomsnittlig nordmann får totalt på 50 år etter Tsjernobyl, forteller hun.

Med kjærlighet til kjernefysikk

Som etternavnet kanskje tilsier, elsker Rose, rosa. Og for henne handler forskning mye om formidling. Så hvorfor ikke starte en rosablogg?

– Bloggen er min personlige scene. Jeg snakker ikke bare om kjernefysikk, men mye realfag generelt. Og videre om mitt liv som forsker og alenemor for Alexandra (5). Jeg er ikke bare forsker. Jeg er mer enn det, jeg er et menneske også, sier hun.

I fjor gikk hun og Alexandras pappa hver til sitt. Rose legger ikke skjul på at den nye familiesituasjonen er en hard virkelighet i kombinasjon med doktorgraden.

– Det er tøft å være alene de ukene man er alene. Det er også komplisert å få reist sånn som man helst skal. Samtidig er det «enklere» ikke å ha noen å ta hensyn til de ukene hun er hos faren sin, forteller hun.

Foruten bloggen, bruker hun sosiale medier som sin formidlingsarena. Fysikeren figurerer også i media, samt holder foredrag. I tillegg har hun fått stipend fra Norsk faglitterær forfatter og oversetterforening, og er i ferd med å bli forfatter av en bok om kjernefysikkens historie.

Rose som bor i det hun kaller «Rose-slottet» på Bjølsen i Oslo med datteren, er i dag et forbilde for jenter som velger realfag.

– Jeg har fått mange positive kommentarer i bloggen fra jenter. De setter pris på at jeg har vært meg selv hele veien, og liker å se at det faktisk er lov å være feminin, men samtidig være interessert i realfag, sier hun.

Forskeren mener det er viktig med et mangfold av forbilder, så vi får et mangfold av studenter.

– Det er utrolig viktig i de teknologiske fagene, nettopp fordi mange av de store utfordringene i dagens samfunn ofte har en teknologisk løsning, sier hun.

En ballerina møter bakken

Til tross for lidenskapen for realfag, har ikke veien dit vært like lett. Det var egentlig ballettdanser Rose drømte om å bli. De to første årene på videregående skole, gikk hun på ballettlinjen.

– Jeg hadde min første ballettforestilling som femåring, og elsket det! Dette er noe jeg har tatt med meg videre, og får utbytte av når jeg holder foredrag. Jeg ser på det som en opptreden, og blir som en sirkushest, forteller hun.

Da hun var 17 år, brukte hun sommerferien på en ballettskole i den ungarske byen, Budapest. Vel hjemme hadde hun imidlertid ombestemt seg. Hun skulle ikke lenger satse på ballet. Drømmen om å bli klassisk danser ble knust på grunn av alderen.

– Det var litt bittert! En mannlig østeuropeisk ballettlærer gav meg også beskjed om at jeg var for tykk, og jeg hadde heller ikke den typiske kroppsbygningen til ballettdansere. Skulle jeg slanket meg måtte jeg ha sultet. Det hadde jeg ikke særlig lyst til, sier hun.

Det ledet henne over på en intens sjelegransking, som endte med at hun gikk 2. trinn i den videregående skolen på nytt, denne gangen med matte, fysikk og kjemi i fordypningsfag. Da viste realfag seg som den store tingen.

– Jeg likte kontrasten: – å skulle gå for noe mer «hardcore». Pappa var dessuten alltid litt skeptisk til ballettlinjen, så det påvirket meg nok litt, forteller hun.

Tøff studietid

– Det jeg liker ved matte og fysikk er at det har to streker under svaret. Jeg syntes dog at fysikk var det vanskeligste faget. Men at jeg tok nettopp fysikk videre, tror jeg var fordi jeg likte utfordringen ved å studere noe jeg ikke var best i, sier hun.

Fra dag én engasjerte fysikkstudenten seg i foreninger og annet sosialt. Hun behøvde ikke flytte til Trondheim og gå på NTNU for å få et godt studentmiljø, som hun først hadde trodd.

Fysikken møtte henne likevel kraftig i døren. Faglig fant hun seg ikke til rette. Studiet var tøffere enn forventet, og til tross for at hun jobbet hardt, fikk hun dårlige karakterer.

– På grunn av det sosiale, hadde jeg alltid en grunn for å dra til Blindern. Studentidentiteten gir mer enn bare lesesalen. Det har betydd mye for meg i strevsomme perioder. Jeg har alltid hatt noen likesinnede å dele erfaringer og følelser med. Det var viktig for at jeg ikke gav opp! Studiet er hardt, men gøy. Og etterpå er man garantert jobb. Mange av dem jeg har vært i foreninger med tar faktisk også doktorgrad nå, så det ligger nok noe i samholdet, tror hun.

I løpet av bachelorgraden fikk hun velge fag utenom de obligatoriske. Sånn oppdaget hun fascinasjonen for radioaktivitet, og kom seg mer og mer over på kjernekraft. En flink veileder forsto ønsket om å skrive om kjernekraft i masteren, og greide å skaffe Rose et stipend så hun fikk reist til Paris i et halvt år.

Ble mamma

På slutten av mastergraden ble Rose gravid. Alexandra kom noen måneder etter endt eksamen. «Timingen» var ikke helt på topp.

– Som gravid ble jeg nødt for å finne en jobb. Dette for å få rettigheter, som mammapermisjon. Jeg var heldig som fikk sommerjobb på Statens strålevern, som jeg fikk forlenget. Det var også flaks siden det var en relevant jobb i forhold til utdannelsen, sier hun.

Hadde hun ikke jobbet, hadde hun havnet i et hull i systemet, forteller hun.

– Per definisjon ville jeg da ha vært arbeidsledig med barn. Teoretisk sett kunne jeg gått rett i jobb etter avsluttet eksamen, men jeg ville uansett ikke blitt regnet som arbeidende, siden man må ha jobbet det siste halvåret før fødsel. Alt styret gjorde meg utslitt, og var antakeligvis årsaken til at jeg ble sykmeldt med bekkenplager, sier hun.

Etter bare et halvt år i mammapermisjon, gav hun seg i kast med doktorgraden august 2010. Det har hun ikke angret på. I fjor kom imidlertid et nytt slag da det ble slutt med barnefaren. Men Rose har fortsatt kampen om doktorgraden.

Endelig på toppen

Nina Elisabeth Holt har doktorgrad, og jobber i dag som partner og konsulent i Accedo. – Målbevisstheten og tålmodigheten min, drev meg gjennom doktorgraden, sier hun.
Foto: Irene Sandved Lunde

Doktorgradsarbeid er allsidig og med store utfordringer. Men å kombinere doktorgrad med jobb, er ikke umulig. Da Nina Elisabeth Holt tok sin doktorgrad, måtte hun ikke sette livet på vent. Og med oppnådd grad, kan hun være stolt herfra og til evigheten.

Tekst: Guri Haram (fra Oda Magasinet, utgave 3). Foto: Irene Sandved Lunde

Hun har nådd målet om å bli doktor i informatikk! Med en industriell doktorgrad, har Nina Elisabeth Holt (33) fra Fornebu, i tillegg fått en unik innsikt i industrien hun forsket på.

Selv om hun i perioder jobbet svært mye, både fulltid i Accedo og deltid med doktorgraden, prioriterte hun å være med familie og venner.

Knepet var å først ha fullt fokus på studiene.

– Jeg satte også av tid til trening. Betrakter man doktorgradsarbeid som en vanlig jobb med faste arbeidstider, kan man ofte ta seg fri om kvelden. Jeg hadde jo lyst til å gjøre andre ting også! sier hun.

Oppfordret av veilederen

Nina gikk det femårige profesjonsstudiet i Informatikk, på linjen for systemutvikling og datakommunikasjon, ved Universitetet i Oslo.

Masteroppgaven tok hun på forskningsinstituttet, Simula Research Laboratory, på Fornebu i Bærum. Før hun hadde forsvart masteren, oppfordret veilederen henne i å begynne doktorgradsstudier.

I 2006 begynte hun derfor i en ledig stilling på Simula, som doktorand i et treårig prosjekt, med ABB som samarbeidspartner.

Doktorgraden var et samarbeidsprosjekt mellom forskningsinstituttet og forskningsmiljøet i en IKT-bedrift. Ett av formålene med industrielle doktorgrader i IKT, er nemlig å øke forståelsen for næringens behov og utfordringer.

– Siden doktorgraden var litt annerledes, med et bedriftssamarbeid, følte jeg at jeg fikk i pose og sekk; både høyere utdannelse og et innblikk i industrien. Selv om det skulle vise seg å bli en tøff reise, angrer jeg ikke et sekund på den avgjørelsen, sier hun.

Lærerikt å doktorere

Temaet Nina fordypet seg i var «Tilstandsbasert testing av programvare». Tilslutt endte hun opp med en teknisk doktorgrad, der hun var med å programmere et automatisk testgenereringsverktøy, basert på UML tilstandsmaskiner. Verktøyet var nødvendig for å kunne evaluere kost-nytte av en rekke testestrategier, som var hovedformålet med avhandlingen, forteller hun.

– Doktorgraden lærte meg å jobbe mye selvstendig. Når store datamengder skal innhentes og organiseres, må man planlegge og strukturere egen arbeidsdag, forteller hun.

I tillegg lærte hun mye annet faglig, som å forsvare arbeidet sitt foran andre, samt tilegne seg et formelt språk.

– I løpet av mitt arbeid med en industriell doktorgrad, kom jeg mer i kontakt med ledende personer i samarbeidsbedriften. I tillegg fikk jeg en unik mulighet til å samarbeide med spisskompetente mennesker; de beste innenfor sitt fagfelt, forteller hun.

Noe som til å begynne med kan virke som en bakside innen forskning, er den kontinuerlige kritikken av forskningsarbeidet, forteller hun.

– Men etter hvert lærte jeg å bruke kritikken slik den var ment. Til å gjøre kontinuerlige forbedringer! sier hun.

Å endelig få doktorgraden i havn var en enorm tilfredstillelse.

– Etter fullført doktorgrad har jeg fått mye bra respons, og det bidrar selvfølgelig positivt til selvfølelsen. Jeg vet selv hvor mye arbeid jeg har lagt ned i doktorgraden. Det kommer jeg alltid til å ha med meg videre, og jeg er stolt over det jeg har oppnådd. Ved å ta doktorgrad, har jeg liksom nådd toppen! sier hun.

Fordel med en industriell doktorgrad

Nina er glad hun valgte å fortsette studiene, særlig med en industriell doktorgrad.

– Industrielle doktorgrader kan nok oppleves som mindre ensomt, sammenliknet med doktorgrader uten tilsvarende samarbeid. Man har riktignok et stort ansvar for egen progresjon. Heldigvis er veilederne der for å gi støtte og råd. Det er også viktig å diskutere med medstudenter og forskere på instituttet, understreker hun.

Den industrielle biten av studiet, gjør at man også får undervise i bedrifter. Prosjektdeltakere må læres opp i teknikken som det forskes på.

Med fullført doktorgrad, finnes det også mange muligheter i det private næringslivet.

– Man må ikke nødvendigvis inn i akademia. Mange store bedrifter har en forskningsavdeling der det drives tjeneste- og produktutvikling. Det finnes også bedrifter som i sin normale drift, krever en helt spesiell spisskompetanse. Og den har jeg jo nå, takket være hard jobbing og beinhard prioritering, sier hun.

Ta kontroll over karrieren: -Start en mastermind-gruppe!

ID-100141270

Vi står hele tiden overfor utfordringer, vanskelige valg, ideer og frustrasjoner, beslutninger og veikryss både i karrieren og i våre personlige liv. Noen ganger er det faglige utfordringer eller spørsmål om jobbskifte, andre ganger bestemte sider ved oss selv vi har lyst til å endre eller utvikle for å prestere bedre.


Tekst: Silje Bareksten (fra Oda Magasinet, utgave 2). Foto: jscreationzs at FreeDigitalPhotos.net 


Har du noen gang ønsket at du hadde en gruppe mennesker som var der kun med det formål å hjelpe deg og gi deg retning i alle disse vanskelige valgene, eller kanskje har du hørt om at slike grupper finnes? For det gjør det nemlig. En slik konstellasjon av ”suksessgrupper” – også kalt mastermind-grupper, er et fenomen som brer om seg og blir stadig mer populært.

For mange er det kanskje fortsatt nytt og ukjent, men faktum er at konseptet ”mastermind-grupper” ble innført allerede på starten av 1900-tallet av forfatteren Napoleon Hill, som skrev boken ”Think and grow rich”. En mastermind-gruppe ble definert som en samordning av kunnskap og innsats, i en ånd av harmoni, mellom to eller flere personer. Samordningen var der for å oppnå et bestemt formål. Siden Hill gav ut sin bok hvor han presenterte disse tankene, har ideen om mastermind-grupper vokst og endret seg til å bli et verdifullt verktøy for personer som ønsker å utvikle seg og lykkes med det de gjør. Spesielt i businesslivet og i gründermiljøet er slike grupper populære.


Hvordan fungerer en slik mastermind-gruppe, og hva er formålet med den? De fleste slike grupper som settes opp i dag, er rett og slett to eller flere personer som møtes på fast basis, med et felles mål om å hjelpe alle i gruppen til å utvikle seg og lykkes. Noen grupper har også et bestemt mål eller en visjon.


Fordelene ved å delta i en mastermind- gruppe er mange:

  • Man har en fast gruppe mennesker med samme målsetning om å dele og støtte hverandre, noe som kan hjelpe hverandre til å lykkes.
  • En fri arena hvor man kan forvente ærlighet og konstruktiv feedback.
  • Man får ulike perspektiver, innspill og tilbakemeldinger på sine planer og tanker, og kan selv dele av erfaringer og kontakter.
  • Ressurser og kontakter blir tilgjengeliggjort på tvers i gruppen.
  • Man blir holdt ansvarlig samtidig som man blir inspirert av gruppen, noe som muliggjør et sterkt fokus på måloppnåelse.

Meningen med en slik gruppe er altså at man skaper et «community» hvor det gis ærlig og konstruktiv tilbakemelding. Man får også hjelp til å brainstorme rundt nye muligheter, og man blir utfordret og ansvarliggjort i et trygt miljø. Selvinnsikten som oppnås gjennom deltagelse i en slik gruppe, samt muligheten til å berike andre ved å dele av sin kunnskap, kan gi fornyet energi og selvtillit. Resultater fås både i karrieresammenheng og i det personlige liv. Å ha en gruppe mennesker utenom familie og venner, som lytter og gir råd, kan gi det lille ekstra presset man trenger for å bevege seg til neste nivå i arbeidslivet.

 

Finn en gruppe der du bor

Hvis du lurer på hvor du kan finne en mastermind-gruppe, eller hvis du har lyst til å starte opp en gruppe selv, finnes det en god mulighet gjennom siden www.meetup.com. MeetUp er verdens største nettverk med oversikt over lokale interessegrupper. På MeetUp sine sider kan du søke opp interessante grupper i ditt nærområde, eller du kan starte din egen gruppe. Et raskt søk på www.meetup.com viser en oversikt over relevante grupper i nærheten av der du bor.

– Jenter, dere trenger mer guts!

ID-100176114

IT-jentene Susanne Ludvigsen (25), Karoline Ellingsrud (26), Ida Rosén (28) og Nora Raaum (29) i Software Innovation og Sky Labs vil oppfordre flere jenter til å satse innenfor IT-bransjen en bransje som fortsatt er mannsdominert.

Tekst: Mona Øverby (fra Oda Magasinet, utgave 2). Foto: arztsamui at FreeDigitalPhotos.net

Ikke bare nerder

Alle typer bransjer, karrierer og yrker er utsatt for stereotypiske fordommer. IT-bransjen er intet unntak. Med forskjellige bakgrunn, interesser og utdanning så ønsker Susanne, Karoline, Ida og Nora å utfordre påstander om at IT-bransjen passer bedre for menn enn kvinner og at kun «Geeks» og datanerder kan gjøre karriere innenfor IT. «Jeg tror den stereotypiske oppfatningen om nerden gjør at mange jenter ikke klarer å identifisere seg med de ansatte i IT-bransjen» sier Ida. Det er viktig for jentene å understrekke hvor mangfoldig IT-bransjen faktisk er kontra hvordan det blir oppfattet.

Selv er Ida utdannet konsulent fra Høgskolen i Sør-Trøndelag, IT-bransjen ble en for henne en naturlig valg etter endt studium «IT spiller en såpass stor rolle i vår hverdag, jeg tenkte at det ville gi meg mange ulike retningsvalg og en variert arbeidshverdag.» Nora, som har Master i informatikk fra UIO, deler den oppfatningen «du er med på å utvikle tjenester som brukes av og er viktig for mange mennesker» Nora har selv trodd at en jobb i IT-bransjen vil bety lite sosial arbeidshverdag uten mye mellommenneskelig kontakt. En oppfatning som ikke stemmer med virkeligheten.

Karoline og Susanne har begge økonomiutdanning. Karoline er utdannet siviløkonom fra NHH og kom inn på IT-bransjen ved nærmest ren tilfeldighet » Kombinasjonen av teknologi og økonomi har alltid interessert meg, og som nyutdannet ønsket jeg en variert arbeidshverdag med mulighet til å videreutvikle min kompetanse» Karoline er trainee i Software Innovation, et trainee-program som gir henne muligheten til å prøve seg innenfor de ulike avdelingene i bedriften.

Susanne, har som Karoline, økonomiutdanning og begynte sin IT-karriere takket være Software Innovations trainee-program. Hun jobber nå som konsulent i avdelingen for kommuner og fylkeskommuner. For Susanne var muligheten for selvutvikling, og utfordrende arbeidsoppgaver viktig; «dette er en bransje hvor endring og utvikling er normen, og hvor man som ansatt garantert blir utfordret».

Det store bildet

I Software Innovation jobber økonomer og teknologer side om side, under samme tak, Ifølge jentene gjelder det å se på IT-bransjen i sin helhet og ikke bare fokusere på det tekniske aspektet. «Hvis man har den oppfatning at det kun arbeider programmerere eller folk med IT-utdannelse i et IT-selskap, går man glipp av det store bildet» sier Karoline.

Det er viktig å vise at det er muligheter for alle tross ulik bakgrunn, sier Susanne.

Jenter trenger mer guts!

Både lærer og sykepleierutdanning er ansett som tradisjonelle yrkesvalg for jenter, og Ida tror at det har sammenheng med at allmennkunnskapen og forståelsen av hva jobbene innebærer er større. – «Jenter må ha litt mer guts og være åpne for nye muligheter» Nora oppfatter at gutter i større grad enn jenter søker på jobber uavhengig av om de oppfyller alle kriterier som selskap stiller «Vi jenter derimot søker kanskje utelukkende jobber hvor vi føler oss helt sikre på at vi er kvalifisert og oppfyller samtlige kriterier – vi må tørre å være tøffere og søke på bedrifter selv om vi kanskje ikke kan absolutt alt» fortsetter hun.

Susanne mener det er viktig å fremme sine gode kvaliteter, og mener det dermed er viktig å fokusere på det man faktisk kan, fremfor det man ikke kan » Husk at du har kvaliteter som bransjen helt sikkert har behov for og at mye kan læres» sier hun. Susanne trekker også frem at det kan være positivt å skille seg litt ut, nettopp fordi man er jente i en bedrift der guttene er i flertall. At bransjen har godt av både mannlige og kvinnelige ansatte er de alle enige om.

IT må læres i ung alder

Jentene tror det er viktig å fokusere på at IT utdanningen passer for begge kjønn. Interessen må vekkes tidlig mener jentene, og jo tidligere jo bedre! – Verden fungerer ikke uten teknologi, og derfor bør det læres på lik linje med biologi, sier Susanne – ifølge jentene bør teknologi settes på timeplanen allerede på barne- og ungdomsskolen.

Det forventes ikke at man kan IT for å begynne på en IT-utdannelse, det kan læres og det tror jeg er viktig å fremheve, sier Nora.

Som kvinner i IT-bransjen så er Nora, Karoline, Susanne og Ida nødt til å følge med på utvikling, nye trender og markedet. Vi må utvikle oss hele tiden og henge med i tiden ellers havner vi raskt bakpå som bedrift.

Jentene tror at mye av grunnen til at det er så få jenter i IT-bransjen er manglende kunnskap om hvilke muligheter bransjen har å tilby. For å få flere jenter til å bli bevisst på IT-bransjen og hvilke muligheter som finnes, tror jentene det er lurt å vise mangfoldet, fokusere på tidlig læring og utfordre jenter til å bli tøffere.