– Del finansministerposten

silje

Når det kommer til økonomi, kan kvinner ha en tendens til å la mannen innta førersetet. Det vil forbrukerøkonom Silje Sandmæl ha en slutt på. Hun mener også at mange ikke sparer fordi de mangler oversikt.

Tekst: Guri Haram (fra Oda Magasinet, utgave 3). Foto: DNB

Forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl (37), kjent fra TV-serien Luksusfellen på TV3, synes at norske kvinner bør få et bevisst forhold til økonomi.

– Økonomiske problemer kan være en hodepine. Men det er så enkelt å få orden! Man har alltid rom for å spare. Med en stabil økonomisk plattform, kan du senke skuldrene, og du får god samvittighet til å bruke penger, sier hun.

God på planlegging

Som trebarnsmor, samt med full jobb, må også Sandmæl få kabalen til å gå opp.

– Det blir noen snarveier når man har tre barn, og skal få tid til trening og alt. Men jeg og mannen min er ekstremt gode på planlegging. Vi setter opp en matplan for hele uken, og handler alt på én dag. Det sparer oss for mye tid og penger, sier hun.

Det handler om å prioritere tidsbruken riktig mellom arbeidsliv og familieliv. Litt som å sette opp et budsjett!

Varige verdier

Som økonom råder hun kvinner til å ta et steg tilbake og unngå å handle på impuls. Hun mener at de for ofte tar kjappe beslutninger. Dette kan være i inngåelse av abonnement, i valg av bank, forsikringer og strømleverandør.

– De tas ut fra tilgjengelighet i stedet for å sondere terrenget, og se på hva man faktisk blir tilbudt, sier hun litt oppgitt.

Hun legger til at man også må ha råd til det man kjøper.

– Kredittkort kan være bra å ha. Har du kontroll, så lønner det seg. Men pass på ikke å ende opp på minussiden og slite med kredittkortgjeld, advarer hun.

Det finnes en del økonomiske fallgruver for kvinner. I et forhold, er det mange som overlater det økonomiske ansvaret til mannen. Dette kan komme av at menn ikke er like glade i å handle klær og interiør.

– Kvinner er gjerne familiens forbruksminister, og mannen finansminister. Men tenk igjennom om forbruket ditt kun er rettet mot kortsiktige verdier, mens mannen velger varige verdier som bolig, bil og hytte. Blir det brudd i samboerskapet, vil den som ikke eier de varige verdiene, gå ut som den økonomisk tapende part, forteller hun.

Felles konto

Sandmæl forteller at enhver part i et forhold, kan synes at den andre bruker for mye og motsatt. Hun ser ofte at penger brukes ulikt, særlig mellom menn og kvinner.

– Å ikke ha økonomisk oversikt kan skape krangler. Er det tabu med samtaler om økonomi, blir tematikken likevel til en underliggende irritasjon, sier hun.

En god idé vil være å opprette en felles konto som man kan sette inn et likt beløp på hver måned. Beløpet kan inntektsjusteres, så det blir rettferdig. Lommepenger har man igjen på sine respektive kontoer.

– Med ulike kontoer kan det være vi tapper vår egen konto kjappere, og det gir skjevfordeling. I Luksusfellen har jeg sett at mange først bruker pengene på de dyre skoene. Det skaper et økonomisk jordskjelv! Men med en felles konto vil kostnadene for eksempel på mat, barn og interiør bli tydeligere. En felles konto vil gjøre at man først prioriterer pengebruk på de viktigste kostnadene, understreker hun.

Samboerkontrakt

I motsetning til gifte par som lignings- og lovmessig blir sett på som en enhet, blir samboere sett på som to ulike individer. Verdiene du tar med deg inn, og verdiene du skaffer i samboerskapet, kan du ta med deg ut. Derfor er det viktig å få ned på papiret hvem som eier hva, og avklare fordelingen ved et brudd.

– Som samboere er dette en ting dere må ha. Ikke er det bare rettferdig ved et brudd, men det virker forebyggende. Det hjelper å snakke sammen, ha vært igjennom diskusjoner, samt ha et papir å referere til, sier hun.

Samboeravtalen bør oppdateres når noe i livssituasjonen tilsier det. I tillegg bør dere opprette et testamente og livsforsikring.

– Hvis dere ikke har felles barn, har dere heller ingen arverett. Det kan da bli til en økonomisk bombe hvis samboeren din dør. Svigermor eller barn fra tidligere forhold vil arve alt! Det er bedre å kunne eie ditt eget hjem, enn å kjøpe ut svigermor. Alt som skal til er å fylle ut et papir! sier Sandmæl som ikke synes det er uromantisk å ha ordnede forhold.

– Tenk bare på konsekvensene om du ikke har det. Du har ikke et dårligere forhold til din arbeidsgiver fordi at du har en arbeidskontrakt, poengterer hun.

Minstepensjonist – du?

Et sted kvinner kan komme til kort, er ved pensjonssparing.

– Dette er absolutt noe man bør tenke på. Når du går hjemme i fødselspermisjon, eller velger å jobbe deltid for å være med barna, må du tenke på at du taper pensjon. Mannen bør kompensere ved å betale pensjonssparingen din. Jeg har møtt ekstremt mange kvinner som sitter igjen som minstepensjonister, nettopp fordi de har gått hjemme med barn. Det er ikke rettferdig, sier hun.

Mange har nok ikke fått med seg at pensjonsreformen fra 2011 medfører at de som er født i 1963 og yngre vil få mindre pensjon enn de som er eldre, tror hun.

Én enslig minstepensjon får ikke mer enn 164.256 kroner i året før skatt, opplyser Sandmæl.

Etter pensjonsreformen er det mulig å gå av eller ta ut fleksibel alderspensjon fra fylte 62 år, noe statistiske målinger viser at mange ønsker. Men her spøker det for dem som ligger an til å bli minstepensjonister.

– Du må ha tjent opp nok pensjon eller ha AFP-ordning gjennom jobben hvis du skal kunne førtidspensjonere deg. Og selv om du kan, er det ikke sikkert du har råd. Pensjonen blir nemlig vesentlig lavere hvis du går av som 62-åring, og denne reduksjonen drar du med deg videre, informerer hun.

Selv om jobben betaler pensjon for deg, bør du derfor opprette egen pensjonssparing.

– Nordmenn er veldig likegyldige til pensjon, og tenker at staten tar vare på oss. Men vi har ansvar for egen pensjon og alderdom! Det er leit å sitte igjen med store drømmer som ikke kan realiseres. Derfor kan det være lurt å spare ekstra. Men har du boliglån, bør dette prioriteres til det er på et behagelig nivå, så du ikke er risikoutsatt når renten går opp, ifølge økonomen.

Selv har hun spart til pensjonstilværelsen siden hun var 21 år.

– Men jeg jobber jo i bank, ler hun og fortsetter: Du behøver ikke å sette av så mye, for eksempel et par hundre i måneden. Er du sent i gang med sparing, kan det derimot bli nødvendig med et innhugg.

Jo yngre du er, er rådet til forbrukerøkonomen å ta høyere risiko.

– Da bør du spare alt i aksjer. Pengene vil jo svinge. Men har du en lang tidshorisont, skal det mye til å tape, sier hun.

Få opp lønnen

Også på arbeidsplassen bør kvinner få økt sin økonomiske bevissthet. Sandmæl synes kvinner bør bli tøffere i lønnsforhandlinger.

– Gjennomsnittslønnen for typiske kvinneyrker er ganske lav. Noe av årsaken er at vi ikke krever mer, og ofte tar til takke med tilbudene vi mottar. En kvinne bør tenke som en mann! Vi bør være stolte og vise hvor gode vi er, så vi får opp lønnen vår. Ikke bare ta til takke. Kom med et motbud, så møtes man ofte på midten, råder hun.

Før et arbeidsintervju eller lønnsforhandlinger er det viktig å ha argumentene klare, for hvorfor akkurat du bør få den lønnen du mener at du fortjener.

– Sjekk opp hva andre tjener. I stedet for jantelov og stygge blikk, bør vi heie hverandre fram!

FORBRUKERØKONOMENS BESTE TIPS!

  • Ha en sparestrategi for dine investeringer.
  • Ikke putt alle eggene i én kurv. Spar på flere måter. Det kan være i boligen, pensjon, til barna, til hytta og båten.
  • Mange banker tilbyr nå en oversikt der du sorterer utgifter per post. Eksempler på poster er mat og strøm. Høre med banken din. Få kontroll!
  • BSU er et produkt som gir svært god rente i dag. Så lenge du ikke trenger å bruke den, vil du tjene på å beholde den. Du får bedre rente på et spareprodukt, enn det du betaler i lånerenter.

 

Alle er født med et «kreativt gen»

ID-100165758

Ordet kreativitet betyr evnen til å skape. De fleste mennesker forbinder kreativitet med nyhet. Men at noe er nytt er ikke nok til å gjøre det til noe kreativt. Det må også ha en verdi utover det å være nytt.

De fleste tror at kreativitet er medfødt, og det er det, på et vis. Alle er født med et «kreativt gen», men det er personligheten til den enkelte som avgjør hvordan type og hvor mye kreativitet som kommer frem.

Tekst: Parisa Yousefi. Foto: Apolonia at FreeDigitalPhotos.net

Hvis du ser forbi mytene rundt kreativitet, som nevnt under, så kanskje du også kan slippe løs den kreative siden av deg?

Du er kreativ dersom du bruker høyre hjernehalvdel

Denne myten sier at noen av oss er logiske og analytiske fordi venstre hjernehalvdel dominerer, mens andre er kreative fordi høyre hjernehalvdel dominerer.

Myten konkluderer da med at noen av oss bruker feil type hjernehalvdel, dersom vi ikke er kreative.

Det er riktig at de ulike hjernehalvdelene har forskjellige funksjoner, men de er koblet sammen med blant annet nervefibre og de fleste mentale funksjonene forutsetter at begge halvdelene fungerer sammen.

Forskning viser at høyre hjernehalvdel er viktig når det gjelder problemløsning, men at man trenger funksjoner i venstre hjernehalvdel for å kunne formidle.

Forskning viser også at det er ukorrekt å si at noen bruker venstre hjernehalvdel, mens andre bruker høyre hjernehalvdel. Det er ikke riktig å kategorisere på denne måte, og kreativitet er ikke begrenset til én hjernehalvdel. Har du en hjerne, er du også i stand til å være kreativ.

Du venter på en a-ha-opplevelse

Vi har hørt om flere kjente og ukjente personer som har opplevd en a-ha-opplevelse, en plutselig kreativ åpenbaring, som i og for seg kan oppstå.

En av ulempene med denne myten er at mange av oss blir oppfordret til å tro at kreativitet er en passiv prosess.

De fleste av oss sitter kanskje og venter på denne opplevelsen, og tror at den helt uten videre faller inn i våre hoder. For at dette skal skje, må de underbevisste tankene ha materiale å jobbe med. Hjernen kan ikke vurdere og samtidig skape nye ideer om den ikke har store mengder med input, fakta og perspektiver fra tidligere. Sannheten er at de som har opplevd a-ha-opplevelsen alltid er hardtarbeidende mennesker innenfor sitt interesseområde, som har lagt mye tid og krefter i arbeidet sitt før de får en slik åpenbaring. A-ha-opplevelsen er faktisk det siste steget i en lang prosess, og ikke det eneste steget.

Å gå ut av komfortsonen er den beste måten å fremkalle kreativitet

Når vi er komfortable og er i kjente omgivelser med egne preferanser, har vi mot nok til å ta på oss risiko. Derimot, når du ikke er komfortabel, er det mindre sannsynlig at du er villig til å ta noen risiko som kunne hatt utspring til en god ide.

Som regel er det i komfortable settinger at man fremkaller kreativiteten, for eksempel når man er i trygge og kjente omgivelser som i bilen, i dusjen, o.l. Disse fysiske lokasjonene er ikke nye for oss, men de forteller oss at det er trygt å la tankene vandre. Forutsetning for nye ideer henger da sammen med punktet over.

Brainstorming er den beste måten å være kreativ på

De mest verdifulle, innovative ideene oppstår som regel når flere hoder møtes. Uheldigvis sier denne myten at den beste måten å skape nye ideer sammen, er å gjennomføre en klassisk brainstorming sesjon.

Brainstorming har blitt ekstremt populært, spesielt i næringslivet, men samtidig viser forskning at mennesker faktisk skaper flere og bedre ideer med kvalitet når de jobber alene enn å gå rett inn i en brainstorming sesjon.

Et viktig element her, er at det er nødvendig å få tid til å jobbe alene først, før man begynner å samarbeide med andre. Brainstorming er en effektiv måte å dele og slå sammen flere ideer og løsninger på, og ikke et sted man starter fra scratch. Samtidig er det greit å huske at de mest oppfinnsomme og beste innovative ideene er kombinasjonen av eksisterende ideer. Brainstorming skal heller ikke være slutten på den kreative prosessen. Etter sesjonene må de involverte få alenetid til å reflektere over andres perspektiver sett i sammenheng med deres egne tanker og ideer.

Kilde: Dr. Christian Jarrett og The Huffington Post