Hvorfor føler menn seg truet av smarte kvinner?

ID-100360215

De siste dagene har det igjen vært publisert flere studier om kvinners intelligens og hvilke egenskaper som tiltrekker menn. Vi har vel alle hørt det før, og det er vel ikke noe nytt at menn setter intelligens øverst på listen, i teorien i alle fall, over hvilke egenskaper som er mest attraktive hos kvinner. Det er som å lese artikler fra 1995, hvor forskning viser til de samme funnene, men ett spørsmål synes jeg fortsatt er interessant;

Hvorfor føler menn seg truet av smarte kvinner?

Tekst: Parisa Yousefi. Foto: nenetus at FreeDigitalPhotos.net

Intelligens vil ofte havne på topp tre listen til menn, men det ville vært interessant å spørre en mann om han faktisk har datet en smart(ere) kvinne. I føge The Telegrahp viser forskning at menn opplever et tap av maskulinitet i møte med kvinner som er mer intelligente enn dem selv.

En britisk studie viser at smarte og velutdannede kvinner forblir single i større grad enn andre. I Norge er det lønningsposen som truer parforholdet. De fleste norske miljøer godtar heldigvis oppegående damer, men når det kommer til privatøkonomien, har norske menn fortsatt litt å gå på. Den norske gjennomsnittsmannen foretrekker kanskje å tjene mer enn kona, men jeg tror et generasjonsskifte av yngre menn er mer avslappet til at også kvinner kan være hovedforsørgere.

Kanskje tradisjonelle menn ikke skal føle seg så truet lenger, og heller tenke at økt inntekt hos kvinner øker utdanningsnivået til barna, som igjen øker fremtidig produktivitet i samfunnet. Eller vil tap av maskulinitet fortsatt forbli det viktigste?

 

Verdens morsomste jobb!

Heidi_Arnesen_Austlid_IKT-Norge_presse_472_print

Heidi Austlid (39) har jobbet med IKT-politikk hele sitt yrkesaktive liv, og har ledererfaring fra offentlig og privat sektor. Austlid har arbeidet i IKT-Norge i 7 år og ble nylig forfremmet til administrerende direktør i IKT-Norge.

Tekst: Parisa Yousefi. Foto: IKT-Norge

Austlid har alltid vært opptatt av det «nerdete», og det var stor dose av tilfeldigheter og hardt arbeid som ledet henne inn på IT sporet i sin tid. Hun sitter som toppleder i IKT-Norge, men en ren IT utdannelse mangler hun fortsatt på CVen, og det er nok den ene tingen hun ville valgt å gjøre annerledes, om hun hadde hatt muligheten. Gjennom sin lange karriere har hun dog jobbet mye med IT politikk.

Austlid har lenge vært opptatt av å innføre teknologi og spesielt programmering tidlig hos unge jenter. Hun mener det nærmest er for sent å ha innvirkning på barn etter fylte 10 år og har derfor prøvd å innføre IT tidlig inn i skolen. Det mener hun vil skape muligheter for barn, og spesielt jenter, tidlig.

Hvorfor er programmering så viktig?

«Det er ekstremt viktig med forståelse for programmering, for å forstå verden. Jeg har verdens morsomste jobb, i den morsomste næringen, som gir høyest verdiskapning i Norge. Alle omstillingsprosjekter i Norge baserer seg på teknologi. Teknologi skaper nærhet mellom mennesker, det skaper bedre tjeneste. Det er det Norge skal leve av i fremtiden, og de neste generasjonene skal være med å forme dette fremover. Teknologi har jo tidligere blitt sett på som veldig nerdete, men det har tross alt blitt den viktigste næringen i Norge. Vi er et av landene i verden som har kommet lengst når det gjelder likestilling, men allikevel er vi veldig kjønnsfordelt. Jeg mener foreldre delvis har skylden her, de åpner ikke opp mulighetene for jenter tidlig nok.»

«Som toppleder er det veldig viktig for meg at yngre jenter også forstår at jeg både er leder og menneske, at de ikke trenger å velge mellom jobb og det å være menneske. Og måten jeg klarer å kombinere dette på, er ved å være en strukturert logistikkmester, og ikke minst ved å tørre å ha folk rundt meg som er flinkere enn meg selv.»

Austlid ser mange gleder ved sin nye roller, men med et så stort ansvar følger også utfordringer.

«Jeg er litt engstelig for at vi ikke klarer å legitimere at vi er viktig for alle de store samfunnsendringene. Norge kan bli en sinke på den digitale arena dersom vi ikke klarer å sette opp digitaliseringsfarten, og det er jo en utfordring at politikere er litt feige om verdien av digitalisering.»

Mandag 26. Oktober arrangerer det nyoppstartede teknologinettverket TENK – Tech nettverket for kvinner, sitt første networking event på teknologihuset i Oslo. Austlid ser frem til å holde et innlegg på arrangementet, hvor målet med kvelden er å få mest mulig innsikt i hva kule damer i tech jobber med og ikke ha for mye fokus på hvordan det er å være kvinne i tech. TENK har gitt uttrykk for at de syntes det er ekstra viktig at foredragsholderne faktisk får snakke om tingene de driver med og lære publikum om deres spesialfelt.

 

Annerledes gründeren – ikke forelsket i starten, men prosessen og ambisjonen.

IMG_7053

Alt du ønsker deg er på andre siden av hardt arbeid og redselen for å mislykkes.

Tekst: Vibeke Gwendoline Fængsrud. Foto: Privat

Jeg hadde ingen plan om å bli gründer, men jeg visste hele tiden at jeg ville være på eiersiden av det jeg jobbet med, og at det måtte være noe som var større enn meg selv.

Sa ”ja” til å hjelpe

Jeg satt ikke lange kvelder og funderte på hva jeg skulle starte fordi jeg ville være min egen sjef. Ei heller forsøkte jeg å klekke ut en plan fordi jeg nå skulle bestemme over min egen tid. Det startet da jeg studerte matte. En som het Thomas trengte min hjelp, og jeg sa ja til å hjelpe han.

Forelsket i læren

Da jeg startet House of Math i 2006 var det et resultat av at jeg måtte. Jeg hadde da fått ti-tolv faste elever og jeg følte at nattbordskuffen kokte over av sedler. Det var ubehagelig. Det var ikke lenger en liten greie ved siden av studiene. Jeg jobbet fra klokken 08.00 til 00.00, og det gikk nå utover studiene mine. Jeg elsket å undervise. Det å lære noen matematikk, fysikk eller naturfag, det å få noen til å forstå det de drev med ble et veldig sterkt dop. Hver gang jeg så de lyste opp fordi de hadde skjønt noe de ikke hadde skjønt før, så opplevde jeg en lykkerus jeg kun før hadde opplevd i en forelskelse. Det er alvorlig ting på gang når du blir forelsket i gleden av den jobben du gjør.

Gjøre matte kult

På dette tidspunktet var jeg lidenskapelig opptatt av å lære matte og gjøre det populært. Jeg satt i 26 ulike styrer og utvalg ved Matematisk institutt og MatNat-fakultetet. Det eneste jeg tenkte på var matematikk, formidling av matematikk og hvordan vi kunne gjøre matematikk tilgjengelig for alle. Men det var vanskelig. Jeg hadde store huller i min egen kunnskap, og disse måtte jeg tette samtidig som ny kunnskap skulle tilkomme. Det var utrolig slitsomt!

Å gjøre meg selv uviktig

Det første målet var å bygge opp en base med privatundervisere, deretter utvide til nye fag ettersom elevene etterspurte det. Det å finne flinke folk, dem som kunne faget svært godt, hadde formidlingsevne og sosiale ferdigheter, var kjempe vanskelig. Tidvis hadde vi over 100 søkere og jeg ansatte 4-7 av dem. Jeg var opptatt av å få frem alle som jobbet sammen med meg, og gjøre alle til en stabil del av firmaet. Med min ambisjon måtte en-til-en undervisningen være en del for å nå ut til det brede lag av elever og foreldre. Plattformen med privatundervisere fortsatte å vokse og House of Math begynte å tilby ulike kurs. I dag har vi cirka 80 ansatte og tilbyr kurs innen eksamensforberedelser, digitale hjelpemidler og ulike fag.

Skrev 15 titler på 22 måneder

Etter hvert som en base etablerte seg begynte jeg å skrive formelsamlinger (Superhefte-serien) til alle matematikkfagene på studiespesialisering, og fortsatte deretter til bøker (Superkjapt-serien). Etter 22 måneder hadde jeg skrevet 7 formelsamlinger og 8 bøker. I den perioden måtte alt forseres. Venner, familie, trening og tidvis spising måtte utsettes. Jeg var fast bestemt på å få bøkene ferdig til skolestart 2015. Det fikk jeg ikke til, videregåendebøkene var ferdig 9. september, 3 uker for sent. Bøkene er hovedsakelig skrevet for privatmarkedet og koster under halvparten av vanlig mattebøker. Det var viktig for å meg å prise bøkene lavt, slik at alle skulle få muligheten til å anskaffe dem. Målet var å ha en pris som flaskepanting kunne betjene. Det skulle ikke stå på muligheten men innsatsen. Jeg er stolt over at flere av landets beste skoler har kjøpt inn bøker, blant annet Elvebakken, Oslo Katedralskole, Oslo Handelsgym og Fyrstikk alléen.

Bloggen, www.mattedama.no

For å nå bredere ut har jeg nå startet som blogger. Daglig skriver jeg om mestring, hvordan å lykkes med skole og hvordan sette seg mål. Jeg skriver om livet i matteverden, hvor illsint jeg er på de håpløse holdningene samfunnet vårt har til realfag, og hvorfor vi alltid spør hva vi skal få fremfor hva vi kan gi. En gang i uken stiller jeg 3 kjappe spørsmål til en inspirerende, motiverende og dyktig person i en spalte som er myntet på Isaac Newtons sitat ”If I have seen further than others, it is by standing upon the shoulders of giants”.

Til mine elever pleier jeg å si at:

Den eneste forskjellen på meg og deg, er tid. Jeg har fått tid til å lese og terpe, det har ikke du, enda!

Finn matgleden

Ser alltid fremover til en ny dag

Jeanette Roede (42) er et typisk hverdagsmenneske. Hun ser alltid fram mot sine mange gjøremål. Og matglede er selvfølgelig en viktig ingrediens. 

Tekst: Parisa Yousefi (fra Oda Magasinet, utgave 1). Foto: Irene Sandved Lunde 

Dagene er så varierte at hun alltid har noe å glede seg til. Jeanette Roede er kommunikasjonssjef i Grete Roede AS.

Full rulle med familie og jobb

Det er gode dager både med familie og jobb. Hjemme er det liv og røre med hennes tre barna. – Jeg har ingen typisk uke, men den er stadig variert. Jeg er veldig glad i hverdager, selv om jeg er trøtt og gjerne skulle sovet litt til. Livet er bra. Jeg har mange gjøremål, og ser alltid frem til å ta fatt på en ny dag. Ofte er følelsen at jeg MÅ, men den er ikke negativ den MÅ’ en, sier hun. På jobben kan hun likevel føle at hun lever litt mye gjennom «Outlook». – Men så har jeg i tillegg mye skrivearbeid, reiser ut og holder foredrag, deltar på arrangementer, er i møter og så videre. Også har jeg tre barn, så det er mye aktiviteter og leker. Dagen er ikke over når arbeidsdagen er over. Da begynner del to, smiler hun .

Hos Grete Roede ser de på et godt kosthold som «matglede». Og mat er da viktig på flere områder. Mat gir de næringsstoffene du trenger for å kunne yte maksimalt. Hvis du spiser variert og sunt, samt trener regelmessig, så orker du rett og slett mer!

Et godt kosthold er vinn-vinn

– Da kan du yte mer, tenke klarere og får ikke disse «duppene», som er blodsukkerfall, der du føler at du går helt tom. Derfor er et sunt kosthold kjempeviktig både i jobb og hverdag, forteller Roede. Jeanette Roede mener det er ganske mange arbeidsplasser som kunne vært mer bevisst på hvor viktig kosthold og bevegelse har å si, og tilrettelegge for dette. – Det vil komme hele bedriften til gode! Vi holder kurs for bedrifter, både livsstilskurs og kurs der en lærer å gå ned i vekt. Det å spise sunt og bevege seg i arbeidstiden gir mer trivsel, økt overskudd, og bedre yteevne. Så det er vinn-vinn både for ledelsen og de ansatte, sier hun engasjert.

Viktig med en rolig matpause

Grete Roede veileder for eksempel rundt spørsmål om hva man skal ha til overtidsmat, hvordan lunsjen skal se ut, hvor viktig det er med pauser og liknende. Her vil generelt små investeringer gi store gevinster for den enkelte arbeidsplass. – Mat representerer også pause. Vi løper og stresser så fælt, så det å ta den halvtimen og sette seg ned, og tenkte på noe annet, der en får påfyll og kan prate om andre ting, er viktig. Mat er pause og rekreasjon, noe jeg mener må prioriteres i løpet av dagen – også for å bli mer effektiv resten av arbeidsdagen, sier hun. Hun tror det er fort gjort for mange å glemme det å nyte roen rundt måltidet. Også på arbeidsplassen.

– Mat blir avgrenset til tilførsel av næringsstoffer, og da mister man en kjempeviktig dimensjon. Det å skape trivsel og hygge. Det gir overskudd å bruke sansene, og å ta en skikkelig pause, sier hun.

Opplagt av bevegelse

Når det gjelder aktivitet så følger det som hånd i hanske med kostholdet. – Hvis man har en stillesittende jobb så er det viktig for helsen og overskuddet at man reiser seg ganske ofte. Bare det å reise seg opp og ned fra kontorpulten øker blodsirkulasjonen og trigger mange viktige kroppssystemer, og jo mer aktivitet jo bedre. Aktivitet er viktig for å forebygge belastningsskader, det hjelper på humøret å bevege seg litt, sier hun. Er man veldig sliten mentalt, så kan slitenheten bli borte når man beveger seg. – Man blir ikke så opplagt av å legge seg på sofaen, selv om det virker fristende. Man blir faktisk mer opplagt av å gå en tur, ta seg en joggetur eller hva man måtte foretrekke, og få luftet hodet. Det bør man gjøre selv om det ikke frister, oppmuntrer hun.

Viktig med balanse

Utfordringen for karrierekvinner er ofte å finne tid og sted for mosjon.

– Jeg mener at man blir kvikkere, smartere, og mer effektiv hvis man finner den balansen og prioriterer den. Toppidrettsutøvere som skal prestere, bruker gjerne 90 prosent av tiden sin på å trene og øve for den ene prestasjonen. Mens vi andre presterer hele tiden! Så det å huske på å trene, jobbe med gode vaner og prioritere restitusjon bør være en del av hverdagen. Man behøver ikke yte 100 prosent hele tiden, men en bør finne en balanse mellom aktivitet, matglede, og rekreasjon. – De fleste vet hva man skal spise og ikke, men det gjelder å få den rutinen inn i livet sitt og på arbeidsplassen. Heldigvis har helse blitt et viktigere mål for de fleste. Det med vekt er en utfordring for utrolig mange, og det blir en evig kamp hvis man ikke klarer å finne den gylne middelveien, avslutter hun.

Jeanettes mattips

  • Når du har matpause, ta den ordentlig fra arbeidet eller andre gjøremål også – slik at du får koblet helt av.
  • Sitt ned og spis. Ha ro rundt måltidet.
  • Vær bevisst kostholdet. Takk «nei» til fristelser, og ta aktive valg.
  • Vær raus mot deg selv også. Ha fem hverdager og to kosedager. Ikke motsatt! Her er det mange som unner seg selv en vaffel og muffins litt for ofte. Ha måtehold.

 

Hopp uti det. Jo før, jo heller!

Kristiansand  20130628.
Frp-leder Siv Jensen har planen klar for hva som skal gjøres først dersom partiet hennes kommer i regjering. Velgerne vil merke at landet har fått en ny kurs, sier Jensen, som denne uka avslutter sommerferien og tar fatt på valgkampen.
Foto: Tor Erik Schrøder / NTB scanpix

Året var 1997, Siv Jensen var nyvalgt stortingsrepresentant og befant seg plutselig midt i Stortingets tøffeste jobb: Å forhandle om statsbudsjettet. Det viste seg at Siv var særdeles svømmedyktig, og i 2006 ble hun med trampeklapp valgt som partiets første kvinnelige leder.

Intervjuet av Parisa Yousefi (fra Oda Magasinet, utgave 1). Foto: NTB Scanpix

For Siv Jensen ligger en idealisme i bunnen, hun har tro på at det er mulig å gjøre en forskjell. Det er det aller viktigste. Dessuten synes hun jo at det er gøy å jobbe, rett og slett. Hun tror først og fremst det handler om psyke.

«Jeg jobber ofte under et veldig stort press, jeg må takle det selv om det noen ganger kan være ubehagelig. Og jeg må samtidig klare å leve livet mitt med og i hektiske dager, uten at omgivelsene skal få ødelegge for meg. Så tror jeg at jeg er flink til å motivere andre. Til syvende og sist handler det selvfølgelig også om erfaring. Jeg kunne ikke kommet dit jeg er i dag uten erfaring, og jeg kan heller ikke se hvordan det ville vært mulig.

Det var overhodet ikke i mine tanker å bli politiker, og det har egentlig aldri vært min plan. Jeg er utdannet økonom og for en del år siden var drømmen min å etablere min egen bedrift. Det var det jeg var opptatt av da jeg studerte, og jeg gikk hele tiden omkring med ufødte prosjekter i magen. Og egentlig er det litt sånn jeg lever livet mitt også, veien blir til mens jeg går. Jeg er ikke så opptatt av å trekke opp alt i detalj før jeg begynner å gå. Jeg hopper uti og tar tingene litt som det kommer. Jeg håper jo at det handler om at når jeg går i front, for det gjør jeg ustanselig, at jeg leverer og formidler politikken vår på en forståelig måte som begeistrer og skaper engasjement. Jeg prøver å gjøre det jeg vil at andre skal gjøre, for akkurat det er veldig viktig i en stor organisasjon. Hvis jeg klarer det, så smitter det over på de andre. Men det handler også om å ikke gjøre alt selv. Jeg har en sterk iboende tillit til mine medarbeidere, og jeg er helt avhengig av dem. Jeg må delegere og jeg må kunne stole på dem og satse på at det de leverer er bra. Jeg er overbevist om at de føler veldig på det ansvaret. Jeg går ikke etter dem, men stoler på at de kan tenke selv. Og da vet de at de er nødt til å levere. Jeg har tro på at jeg må ha blind tillit til dem jeg jobber med. Samtidig må folk få nye oppgaver og anledning til å vokse med dem.»

Siv Jensens politiske engasjement begynte da bestevenninnen meldte seg inn i Sosialistisk Ungdom. Siv kunne ikke fordra SU og en drøy uke senere var hun aktiv i FrP.

Er det fremdeles en problemstilling at man som kvinnelig leder møter mye motstand fra menn? I tilfelle på hvilken måte, og hvordan håndterer du det?

«Det finnes sikkert mange eksempler på det. Jeg hører kanskje oftere at det er en utfordring at man blir toppleder som ung og at man møter motstand, skepsis fra eldre medarbeidere som misliker at de har fått en yngre sjef, fordi yngre sjefer har mindre erfaring. Det er vanligere historier enn at kjønn er et problem. Mange miljøer misliker å få unge ledere. De tenker kanskje at dette burde heller vært meg, jeg har jo mer erfaring. Det er historier jeg hører oftere, men det betyr ikke at det trenger å være et dekkende bilde, men i min jobb og med mine medarbeidere har jeg aldri møtt på det å få motstand fra menn. Jeg har aldri følt det som vanskelig, men jeg har vært i miljøer utenfor min egen krets hvor jeg kanskje opplever det litt mer «så så din blonde pike,» men det har jeg i tilfelle bare blitt positivt provosert av. De første årene jeg var politiker, var jeg finanspolitiker. Det var, og er for så vidt enda, et mannsdominert miljø, og jeg følte vel noen ganger at jeg måtte bevise til gangs at jeg faktisk var kompetent og at jeg faktisk hadde kunnskap, at jeg ble målt og vurdert veldig grundig. Vi skal være folks tjenere, ikke deres herskere. Måten å løse folks hverdagsproblemer på, er å snakke med dem. Til syvende og sist dreier det seg om å snakke med folk, og ikke til dem.»

Siv har opplevd å bli forskjellsbehandlet fordi hun er kvinne. Hun er, og har vært veldig synlig og merket fort at spesielt mediene hadde behov for å sette merkelapp på henne, karakterisere henne og gi henne egenskaper hun kanskje ikke hadde. Når hun for eksempel var engasjert, ble hun oppfattet som sint. Hun fikk merkelappen «sinte-Siv» eller «hissige-Siv». Hun var verken sint eller hissig, hun var bare engasjert – men det var kanskje ikke alle journalistene som forsto forskjellen på det? Men fordi hun den gangen var en ung jente, skulle de gi henne den type egenskaper isteden for å karakterisere henne som om hun skulle vært en mann. Siv har har sagt det mange ganger, og mener at media er mer konservative i forhold til kjønn enn resten av samfunnet er. Det er bare å se hvilke nærgående og personlige ting hun har blitt spurt om i utallige portrettintervjuer, og som de aldri ville spurt Jens Stoltenberg om. Bare fordi Siv er kvinne. De går inn i private ting de ikke har noe med. De kan spørre om sminke, om klær, hår, negler, men de ville vel neppe sjanset på spørre statsministeren om han tar manikyr? Eller hvilken frisør han bruker? Så hvorfor er det opplagt for en journalist å spørre om noe sånt fordi objektet er en kvinne?

Når jeg først har fått en merkelapp er det vanskelig å få den bort igjen. Dessuten har jeg jo måtte leve med at jeg er singel og ikke har barn, med utrolig mange spekulasjoner som har fulgt i kjølvannet. Det har såret meg ganske mye, hvorpå jeg har sagt rett ut i noen intervjuer at nå må dere slutte å spørre om slike ting, for det kan jo tross alt hende at det plager meg. Men fordi jeg er politiker så skal jeg, i følge noen, være gift, ha barn, bo i rekkehus, ha Volvo stasjonsvogn, og helst ha golden retriever også, for da hadde jeg vært ufarlig. Men jeg lever et liv som jeg tror minst en million andre mennesker også gjør i dette landet, så hva er det som er så spesielt med det?»

Tar du valg og beslutninger via dine nærmeste, altså at du spiller andre gode og lærer opp andre til å ta valg og beslutninger?

«Ja, jeg håper det og jeg håper hvert fall at det er sånn de andre opplever det. Det er jo litt avhengig av hvordan folk er skrudd sammen. Jeg har jo opplevd at enkelte nærmest har blitt sinte på meg fordi jeg har slengt vedkommende ut på dypt vann og forventet at dette må du klare, nå må du levere. Og så blir de stresset og nervøse fordi de synes det er vanskelig, men dette gjør jeg for å utvikle dem, og jeg vet at det funker. Det funket på meg. Hvordan skal du lære noe nytt hvis du aldri våger? Du må jo bare hoppe i det. Og det er av til vondt, det. Jeg er veldig opptatt av å se etter talenter, se etter spirene hvor jeg tenker at «der er det noe,» og deretter må jeg få det opp i dagen. Men da må jeg gi dem plass, og ikke være redd for at de kan gjøre feil. For det er jo sånn at skal vi lykkes i noe, så må vi også gjøre feil. Vi må ha raushet for feil. For det er sånn vi utvikler oss alle sammen, helt fra barnsben av. Det er en metode som fungerer gjennom hele livet. Jeg har gjort feil tidligere og har lært av det, og jeg kommer til å fortsette å gjøre feil, men sånn er det. Jeg føler jeg takler motgang ganske greit og tenker bare at da går vi videre og ser fremover, men det hender jo at jeg rødmer litt, og tenker at fy søren, det der var jo bare for dumt.»

Kvinner går fortere lei av lederjobber fordi det stjeler for mye tid av privatlivet deres, og det er en viktig problemstilling. Vi tar litt ulike valg og har forskjellige prioriteringer om hva vi mener er viktig i livene vårene, men kvinner har nok ofte mange hensyn de vil forene og finne plass til. Vi kommer ikke bort fra at en lederjobb er tidkrevende og legger beslag på mer.

«Det er klart at i perioder så kan jeg sikkert sjonglere litt mellom jobb og privat, men jeg opplever at jeg har ikke noe valg. Det er ikke spørsmål om å utsette eller gjøre det i morgen, du må gjøre det nå, i dag. Og det kan ofte bli lange dager, og netter for den saks skyld. Jeg tror vi tilpasser livene våre til den situasjonen vi til enhver tid befinner oss i, for eksempel om vi vil bruke tid på familie og venner. Vi bruker tiden vår etter hvilke forpliktelser vi har, hvilke interesser vi dyrker og hva annet som måtte komme vår vei. Men det er klart, hadde jeg hatt barn, så ville jeg prioritert annerledes enn jeg gjør i dag, det er det ikke tvil om. Jo mer jeg skal få gjort i løpet av en dag, jo flinkere er jeg til å jobbe effektivt. De dagene jeg har mindre å gjøre, så har det lett for å bli unødig såpekoking. Jeg er langt mer effektiv når jeg har mye å gjøre. Jeg kaller det godt stress. Men det er noen rutiner jeg er opptatt av om jeg er på reise eller om jeg er hjemme. For meg er det viktig å trene sånn passe jevnt fordi helse er viktig for meg. Jeg reiser aldri noe sted uten et par joggesko i kofferten. Så prøver jeg å være litt streng på kosthold fordi det er så lett å skli ut på sånne ting, og det er ikke veldig bra når tilbudene er tilstede hele tiden.»

Hvem inspirer deg?

«Det er mange ting som kan inspirere meg. For det første inspirerer moren min meg mye. Hun begynner å bli en forholdsvis voksen dame, i full jobb, driver sitt eget firma og har aldri lagt seg ned, uansett hva hun har møtt av motgang. Hun har aldri gitt opp. Hun har mange egenskaper som jeg setter veldig høyt. Men i min jobb så blir jeg inspirert av å være ute blant folk, besøke bedrifter, organisasjoner, mennesker som har ting på hjertet og som gløder og brenner for noe. Det smitter så innmari mye, jeg får inspirasjon, nye ideer av å møte andre, mer enn å sitte på kontoret. Så jeg kan la meg inspirere av veldig mye faktisk, men fordi jeg er nysgjerrig av natur.»

Siv har klare råd til andre kvinner som vil opp og frem:

«Stol på deg selv, stol på magefølelsen din. Ta noen sjanser. Ikke vær så 120% orientert, men hopp ut i det litt før. Ikke vær redd for å søke råd hos andre mennesker. Det er ikke farlig å være litt sårbar.» Siv tror det er viktig å våge å snakke om ting og ikke bære på det alene og tro det går over av seg selv. Selv søker hun ofte råd hos dem hun er tryggest på, venner, familie, medarbeidere.