Hyller «hverdagskvinnen»

ErnaSolberg.FotoIreneSandvedLunde_6

Det beste ved å være statsminister er å møte enkeltmennesker og høre deres historier, mener Erna Solberg. I Afrika fikk hun fortellingene til landsbykvinner som kjemper for å hjelpe jenter til utdanning.

Tekst: Parisa Yousefi (fra Oda Magasinet, utgave 3). Foto: Irene Sandved Lunde. 

Den største inspirasjonen er å lære av andres historier; deres motgang og framgang. For utfordringer møter vi alle. Under besøket i Afrika, ble statsminister Erna Solberg selv inspirert!

I juli i fjor besøkte statsministeren Sør-Afrika, Rwanda og Malawi. Dette for å fremme barns rettigheter til utdanning og helse, og stimulere til økt innsats for FNs tusenårsmål i å bekjempe fattigdom.

Sammen med Rwandas president Paul Kagame, leder hun FNs Generalsekretærens pådrivergruppe for FNs tusenårsmål om utdanning, helse, likestilling og bærekraftig utvikling.

Utfordrende for jenter

På turen satte Solberg ekstra fokus på jenters rett til utdanning, hennes hjertesak i utenrikspolitikken, og noe av det som i sin tid gjorde henne til politiker. I Malawi skrev hun under på et årlig bidrag på 100 millioner kroner til utdanningsformål.

Halvparten av de 58 millioner barna i barneskolealder som ikke går på skole, bor i områder med krise- eller konflikt.

I konfliktområder blir det større flyktningleirer, der livet først og fremst dreier seg om overlevelse og primærbehov, som å skaffe seg mat og klær. Vi må sørge for at generasjoner ikke mister muligheten til utdanning. Det må det internasjonale samfunnet ta på alvor, sier hun.

For i fattige land, er nettopp jenter taperne. Kjønnsforskjellen har både et kulturelt og et praktisk aspekt.

Når guttene velges til skolegang framfor jentene, eksisterer det en grunnleggende urettferdighet i foreldrenes prioriteringer. Dette kan sees ut fra rasjonelle årsaker, som at jenter ønsker oppgaver i hjemmet, eller at de giftes bort og dermed flytter. Men på sikt får kvinner da en svakere stilling i samfunnet, presiserer Solberg.

På den kulturelle siden kommer kvinnesynet inn. Kvinner i fattige land som Malawi, regnes som mindre verdt enn menn. Å utdanne jenter regnes derfor som mindre nødvendig.

Yrkesaktive kvinner forbindes med Vesten og det vestlige liv. Vil en kvinne jobbe, sees det som en utfordring av maktstrukturer og blir dermed til et maktspørsmål, forteller hun.

Solberg synes det er viktig å slåss mot denne holdningen og si at utdanning er en grunnleggende rettighet for jenter.

Kultur er ikke bare tradisjon. Det er ingen religion eller land som sier at kvinner ikke skal utdannes, sier hun.

En hjelp for alle

Får jenter utdannelse, får nemlig alle det bedre. Jenter med fullført skolegang, skaper positive ringvirkninger for mødre-barn-helse og kvinners rettigheter.

Det er viktig å satse på gutter også, men skolerte jenter bidrar mest til den lokale utviklingen. Skolegang medfører i tillegg ofte at de blir eldre før de gifter seg, sier hun.

Mye tyder på at barn som har mødre med utdanning, selv om det bare er på grunnskolenivå, har større sjanse for å overleve enn barn av mødre uten skolegang. Utdanning av jenter er derfor et viktig grep for å redusere barnedødelighet.

Ett av tusenårsmålene til FN er å redusere barnedødelighet mellom 1990 og 2015 med 75 prosent.

Et barn er fullstendig avhengig av andre og svært sårbart ved fødselen. I store deler av verden er mange av dødsfallene, barn som ennå ikke er fylt ett år. En tydelig sammenheng kan sees mellom spedbarnsdødelighet, tilgang på samfunnsgoder, matforsyning, utdanning og helsetilbud.

Førstegangsfødende har én av de største mødre- og barnedødelighetene i verden. Og unge jenter dør i så mange som ett av fire tilfeller, mødredødsfall. Om jenter går på skole, forhindrer vi at de blir gift og gravide tidlig. I tillegg vil jenter med utdanning lære mer om egen helse, og ivaretar dermed seg selv og sine barn på en bedre måte. De sørger for at barna går på skole, og dermed gir det mange positive følger, forteller statsministeren.

Hun siterer Brigham Young: «You educate a man, you educate a man. You educate a woman; you educate a generation.»

Det kan lyde noe kjønnsdiskriminerende, men forskningsfunn bekrefter dette. Menn flytter på seg, de beveger seg, de jobber mer. Mens kvinner med utdanning løfter lokalsamfunnet. Jenter med utdanning blir dermed til av løsningene på å bekjempe fattigdom, forklarer Solberg.

Hun har troen på hjelpeprogrammer for å stimulere til utdanning.

I vår stortingsmelding ser vi på å bruke et slikt belønningssystem. I Jemen har Verdens matvarefond (WFP) bidratt ved å gi mat i skolen. I tillegg har de gitt en månedlig bonus i form av matolje til fattige familier som lar døtrene gå i skolen, sier hun.

Ifølge Solberg er det nå 97 jenter per 100 gutter som går på skole i verden. Dette endres fra elevene går i 4. klasse, da blir kjønnsgapet større. En fjerdedel av unge kvinner i utviklingsland har ikke fullført barneskolen. Og drøye 60 prosent av barn som aldri vil gå på skole er jenter.

Jenter begynner i skolen som små, så slutter de. Det gjør de for å ivareta mindre søsken, eller som følge av første menstruasjon. Sistnevnte gjør det vanskelig å oppholde seg på skolen, som ofte er uten toalettfasiliteter. Skoleveien kan i tillegg være farlig, derfor er også sikkerhet et spørsmål. Samlet representerer dette et stort problem. To tredjedeler av verdens analfabeter er kvinner, sier hun.

I Malawi fikk hun høre at foruten mer mat, behøver skolebarna vannforsyning nærmere skolen i tillegg til toalettfasiliteter. Dette for at jentene skal bli værende i skolesystemet.

For denne skolen jeg besøkte, med 1600 elever, er dette en prioritet. Og det til tross for at de yngste har klasserom under trærne, poengterer hun.

Ikke bare professorer

Statsministeren og partilederen synes at de fattige landene fortsatt har mye igjen for å forbedre undervisningskvaliteten. Samtidig vil hun understreke at ikke alle elever må bli professorer.

Mange land i den tredje verden har vektlagt akademisk utdanning for mye. Det er minst like viktig å gi et grunnlag for videre yrkesopplæring. Det vil kunne gjøre den enkelte i stand til å skape sin egen jobb. Det handler om noe så enkelt som at dersom du kan lese, kan du for eksempel unngå å bli svindlet. Helsevirkningene av at man kan lese og skrive, å innta informasjon, gir også et større grunnlag for utvikling, sier hun.

Statsministeren mener at det er viktig å få mødre til å forstå at utdanning bedrer døtrenes framtidsutsikter.

Det har med holdninger å gjøre, hva slags rollemodeller man har, og hva som er landets politikk, understreker hun.

Inspirert av kvinnene

Det som gjorde størst inntrykk på Solberg under Afrika-besøket, var samtalen hun hadde med fire jenter som hadde sluttet i skolen, men som hadde vendt tilbake til skolebenken. Dette takket være en oppsøkende kvinnegruppe fra landsbyen.

Gruppens kraft gikk ut på å hjelpe flere enn døtrene til skolegang. De hjalp blant andre en 14 år gammel jente som etter morens død hadde hun fått ansvar for fem yngre søsken. I tillegg var bestemoren blind, mens faren hadde stukket av og dannet seg en ny familie. Jenta hadde sluttet på skolen for å ta seg av familien, men kvinnegruppen engasjerte landsbyen og fikk i tillegg en tante til å hjelpe til, forteller hun.

Høyre-lederen ble også imponert i Rwanda. Ikke bare har de verdensrekord i kvinnelig deltakelse i nasjonalforsamlingen, og dermed er en inspirasjon for andre land, de har også utviklet et rapportsystem for kvinner som dør i barsel.

Ved å forstå epidemiologien, selve årsaken til sykdomsforløpet, kan politikere bidra til å gjøre informative og strategiske valg.

Det er ikke uten grunn at landet scorer best på tusenårsmålet, om å redusere denne dødeligheten innen 2015. Det viser at dette går an, at de tar tak, skryter Solberg.

Afrika-turen ble et påfyll og en inspirasjon for det videre politiske arbeidet.

Noe av det jeg synes er mest fantastisk med å være statsminister og partileder, er at jeg får møte enkeltmennesker. Mennesker som har slitt mye i livet sitt, men som står på videre, finner løsninger og deler av sine erfaringer. Helt vanlige mennesker som har møtt motgang i sitt liv er faktisk noe av det som inspirerer meg aller mest, avslutter hun.

Kvinner kan nå toppen

Statsministeren er også opptatt av utdanning i hjemlige trakter. I Norge vil vi i årene fremover ha behov for realfagskompetanse, fordi vi er et teknologisamfunn.

Hele grunnlaget med at vi får det til i Norge er at vi har klart å bygge opp et teknologimiljø, for eksempel er aluminiumprosessen overlegen, sier hun.

Det er likevel flere områder Norge bør fokusere på. Som å få flere i helsevesenet og få flere inn i en yrkesutdanning.

Sannheten er at med et godt fagbrev i ryggen, så er du kanskje sikrere jobb med god inntekt enn med en uspesifisert utdanning i bagasjen, sier Erna Solberg.

Velger kjønnsbasert

Hun tror mye av kjønnsfordelingen innen yrkesvalg i Norge har å gjøre med selekteringsprosessen.

Lenge var det «lov» for jenter å ha holdningen om at matte var teit. Men det er for eksempel ingen som sa det samme om engelsk. Med dette synet blir det til at jenter velger bort realfagene. Da velger de samtidig bort mange samfunnsmuligheter, sier hun.

Hun poengterer at mange opplever å få feil veiledning, og at gode rollemodeller også er viktige her hjemme.

Gi kvinner bredde

Statsministeren ser at det fortsatt er flere kvinner innen administrative fag og helsefag. Ser man på en bedriftsledelse, ser man ofte at kvinner er i Human Resources (HR), informasjon og markedsføring.

Men jeg tror at for en toppleder er det veldig viktig å ha prøvd seg i flere funksjoner, og sett bredden i bedriften. Hydro er et spennende eksempel der de har valgt å flytte talenter, både kvinner og menn, rundt for at de skal få erfaring. Dette så de ikke bare jobber med HR og markedsføring, men også andre viktige bedriftsfunksjoner. Jeg tror ikke at det finnes et glasstak. I så fall er det mange hull i det glasstaket, sier hun.

Hun tror at summen valg kvinner gjør, fører dem på plass nummer to.

Det er fullt mulig å nå toppen for en kvinne. Det gjelder å være trygg på seg selv. Jeg tror mange jenter føler de må mestre før de presterer. Jenter vil være 120 prosent sikre før en avgjørelse, mens mannen nøyer seg med 80 prosent. Kanskje går dette kjønnsrollemønsteret i arv. Det kan godt tenkes at vi foreldre fortsatt er flinke til å rose jenter for at de er flinke og snille, mens gutter får ros for tøffhet og handlingskraft. Min søster, Marit Solberg, som sitter i konsernledelsen i Marine Harvest, tror det har vært litt annerledes for oss, fordi vi er tre søstre, ingen brødre, og derfor ikke har blitt forskjellsbehandlet, forteller hun.

Ta æren for jobben din

Statsministeren mener jenter er flinke til å styre gjennom andre.

De er derimot lite flinke til å ta æren for det de gjør. Det er faktisk noe av det viktigste å lære seg, å tørre å ta æren for ditt eget arbeid, sier hun.

Hun forteller at menn er mer frempå med å selge egne resultater oppover i systemene, mens jenter er opptatt av at alle rundt seg skal ha det bra.

Det er derfor viktig som sjef å se igjennom dette. Den største skryteren er ikke alltid den som produserer mest. Tilstedeværelse er heller ikke det samme som produktivitet, sier hun.

Et råd til kvinner der ute som er i gang med sin karrierevei, er som følger:

Ikke tro på de som forteller at det kun går oppover i livet. Det går nemlig sidelengs, og det blir noen nedturer. Men opplevelsen av å slåss for noe du tror på, vil være verdt det. Det hjelper også å ha gode mennesker rundt deg, som er ærlige, og dytter deg litt fremover, sier hun.

facebooklinkedin

Parisa

Legg igjen en kommentar