Til topps med begge beina på bakken

Anita-Krohn-Traaseth-FOTO-Jo-Michael-stort

Anita Krohn Traaseth klatret helt til topps i HP Norge og sitter nå som administrerende direktør i Innovasjon Norge. Anita ble blant annet tildelt den gjeve Oda-prisen i 2012, en pris som går til en kvinnelig rollemodell og forbilde i IKT-bransjen. Hun har ikke mistet bakkekontakten av den grunn.

Tekst: Parisa Yousefi (fra Oda Magasinet utgave 1). Foto: Jo Michael

Tidlig ute med å markere seg kan man gjerne si at hun var

Anita hadde knapt rukket å fylle tredve da hun oppnådde sitt første styreverv på begynnelsen av 2000-tallet. Hun har alltid vært en av få jenter i en mannsdominert bransje, og mener at IT-bransjen er ekstremt kvinnevennlig for den som vil noe, med tanke på fokus på programmer, fleksibilitet og muligheter for ulike oppgaver. I motsetning til IT-bransjen har eksempelvis finansbransjen ikke det samme fokuset. Det er lett å bli synlig fordi man er kvinne, men forutsetningen for å lykkes er å vise engasjement og ikke minst resultater.

Dybdekunnskap og erfaring gir resultater for den som vil

Anita mener det er viktig å forstå mekanismen i bransjen hun leder, og tror ikke at lederskap er et 100 % generisk fag, men at det er nødvendig å vite hva det handler om uten å skulle mestre alle detaljene. Det er viktig å forstå hvordan forretningen henger sammen og hvilke krefter som påvirker utviklingen av den. I dag må en leder lære seg å lese mønstre, plukke opp signaler og gi tillit til de som leder forretningsområdene hvor kravet til dybdekunnskap er annerledes.

Det er i motbakke det går oppover. Men motstand er ikke alltid like enkelt å hanskes med. Så hvordan har Anita opplevd motstand gjennom arbeidslivet? Én ting er sikkert, Anita møter ikke motstand spesifikt fra menn. Det kan hende det har å gjøre med at hun har passert førti år og har jobbet i tyve av dem, hun har gått alle gradene fra trainee til administrerende direktør. Hun har mange resultater å vise til, og ikke minst både gode og dårlige erfaringer. Da hun var i tredveårene og var direktør i Det Norske Veritas med alle de dyktige ingeniørene kunne det bli noen tøffe tak, men samtidig var det veldig lærerikt. Hun har aldri gjort noe poeng av å være kvinnelig sjef. Hun er bare sjef, om det er kvinnelig eller mannlig er sekundært. Det handler om ledelse, men samtidig vil hun være feminin, vise frem rollen som mamma, venninne og kone.

Får kabalen til å gå opp

En undersøkelse blant kvinnelige ledere viser at kvinner går fortere lei av lederjobber, fordi det stjeler for mye tid av privatlivet. Det er ingen kjent problemstilling for Anita, selv om hun opplagt får mange spørsmål om hvordan hun klarer å være kvinnelig toppleder, mor til tre barn og blogger samtidig. Hun har en suveren mann som backer henne opp og deler på ansvaret.

I følge Anita handler det om at det er lov å tenke ut smarte løsninger for privatlivet sitt samtidig som man er i jobb, og ta noen bevisste valg, for eksempel når det gjelder arbeidsgiver. Anita valgte i sin tid Det Norske Veritas, som er et mer familievennlig sted å jobbe og hvor oppgaven innebar lite reising, men samtidig var spennende. Et tips hun kommer med er at det kan være smart å tenke seg om og prioritere – og ikke minst fortelle arbeidsgiveren hva som skal til for å få kabalen til å gå opp. Få gjør det, kanskje av redsel for å gi feil signaler, men slik åpenhet vil i følge Anita medføre langt mindre jobbstress. Anita har erfart at jo høyere opp du kommer, jo mer fleksibilitet får du. Det var mye tøffere de første årene da hun var trainee. Den gangen hadde hun ikke konkrete resultater eller erfaring å vise til. Hun måtte bygge opp alt fra start. I dag handler det om å bygge opp andre.

Hvor viktig er strategisk nettverksbygging?

Anita sier at hun ikke har en spesiell nettverksstrategi. Fokus bør rettes mot å være et godt menneske, gjøre sitt beste, være ydmyk og å ha integritet, levere gode resultater, og stå i tøffe situasjoner. Gjennom karakterstyrke mener Anita at nettverket vil bygge seg selv over tid. Som toppleder trenger Anita folk rundt seg som hun kan stole på, som hun kan be om råd, og i denne sammenhengen er nettverk alfa og omega. Hun har mentorer, gode sparringspartnere, gode tidligere kollegaer, hun snakker mye med familien sin og veldig mye med mannen sin. Hun føler seg ikke alene og synes ikke det er ensomt på toppen. Hun er glad i folk og inviterer kollegaer og venner hjem til seg titt og ofte.

Ingen tigermamma

Det komplette livet får henne ut av dynene om morgenen, både hennes tre døtre, og at hun hver dag gjør noe spennende sammen med sine kolleger. Anita har det det bra karrieremessig og personlig, og kombinasjonen gir henne energi. Å følge de tre jentene er veldig stas. Hun er stolt av døtrene, hvordan de har utviklet seg til å bli så fine, selvstendige og rause jenter. Barna har nok sett til dels underlige ut på skolen og i barnehagen, for de har fått lov til å velge sine egne klær fra første dag. Det er ikke fordi hun ikke bryr seg, men det er fordi hun vil at de skal bli selvstendige og at de skal utvikle en selvtillit og tenke at uansett så er jeg bra nok. Anita er ingen tigermamma som pusher jentene, men følger med og følger opp. Hun gleder seg til alle de fine begivenhetene som kommer i fremtiden.

 

Farger gjør deg attraktiv!

Dagny forside

«Jeg har alltid hatt et lidenskapelig forhold til klær og farger. Det begynte i barnehagen, med eksperimentering med fargepaletter, og fortsatte inn i barneskolen, gjennom tenårene, og er like viktig for meg nå i dag, som tobarnsmor og karrierekvinne. Klær og ikke minst farger, er et viktig formidlingsverktøy som kan svekke eller styrke budskapet ditt».

Tekst: Dagny Thurmann-Hoelseth (fra Oda Magasinet, utgave 1). Foto: Irene Sandved Lunde

Power Dressing startet på slutten av 70-tallet i USA, og var kjennetegnet av drakter og dresser med svært maskulin passform for den første generasjonen av karrierekvinner. Allerede på 90-tallet ble Power Dressingen erklært død av amerikanske Vogue, og gikk over dresser og drakter med et mer feminint snitt, men med de samme nøytrale fargene; sort, grått og beige. I 2012 erklærte The Wall Street Journal det samme: The Power Suit is Over.  …And there’s a new power look for women. Denne revolusjonen innen corporate dressing kommer som følge av en ny generasjon kvinnelige ledere; de er selvsikre, sterke og ser sin femininitet som en styrke. Det har vært flere reportasjer om dette temaet den siste tiden, og tilbakemeldngene jeg har fått er overveldende positive. Det mest interessante, er menn er like enige i hvor viktig dette er som kvinnene. I stedet for å kle oss på menns premisser, kler vi oss på våre egne, og det viser en ny og annerledes styrke og trygghet som markedet ønsker og trenger.

The New Power Look, som også har sin opprinnelse i USA, handler om feminine former og klassiske snitt, men i sterke farger i stedet for de klassiske “nøytrale”. Det er gjort mye forskning på farger, og folk flest oppfatter og lar seg påvirke av de forskjellige fargene på samme måte. Her er en oversikt av hvordan de viktigste og vanligste fargene påvirker oss:

Gult: Gult er en frisk og energisk farge, som er både varm og utadvendt. Du fremstår som snill og grei, perfekt hvis du frks skal møte studenter, eller tiltrekke folk til bedriften din. Den er ekstremt god for å styrke kommunikasjon, og ses ofte brukt av politikere, og ikke uten grunn. Folk liker deg rett og slett bedre når du kler deg i gult!

Rødt: Rødt er den sterkeste fargen i fargesirkelen, og kler du deg i en rød, klassisk kjole får du garantert øynene rettet mot deg. Du vil bli oppfattet som tøff og modig. En rød kjole kan være noe av det skumleste å forholde seg til i et corporate miljø. Samtidig som du følger klassisk form, bryter du “fargekodeksen” med den tøffeste fargen i fargesirkelen. Kler du deg i denne fargen, bør du være komfortabel med å ha fokus og øyne rettet mot deg. Fargen kan rett og slett styrke din faglige tyngde. Har du en fabelaktig idé du vil ha gjennomslag for eller skal inn i lønnsforhandlinger, kle deg i rødt!

Blått: Blåfargene oppfattes som kjølige, profesjonelle og dyktige. Du følger reglene, og er snill og grei. Forskning har vist at tiltalte som kler seg i blått får lavere fengselsstraffer enn andre. Fargen er mentalt avslappende, og legger tilrette for “no fuss”-kommunikasjon. Perfekt for møter med vanskelige temaer, hvor du skal virke seriøs og avbalansert.

Grønt: Grønt er moder jord. Du fremstår som harmonisk, fremoverlent og behagelig. Etter blått, er grønt folk flest sin favorittfarge. De klassiske nyansene av grønt, som smaragdgrønt, og “tweedgrønt” (med en del gult i), er perfekte for jobbintervjuer for nyutdannede. Fordelen med denne fargen, er at den fremhever både blå, grønne og brune øyne, dine viktigse kommunikasjonsredskaper. Samtidig virker den klassisk, og gjør at du skiller deg ut blant alle de beige-grå-sorte, på en behagelig måte. Budskapet ditt kommer tydeligere frem, uten å virke “breialt”, for selvsikkert eller distanserende.

Sort, beige og grått: Mens sort er distanserende og kaldt og representerer en utdatert og autoritær lederform, oppfattes beige som kjedelig og uinteressant, og grått som deprimerende og trist. Off limits, med andre ord!

Hyller «hverdagskvinnen»

ErnaSolberg.FotoIreneSandvedLunde_6

Det beste ved å være statsminister er å møte enkeltmennesker og høre deres historier, mener Erna Solberg. I Afrika fikk hun fortellingene til landsbykvinner som kjemper for å hjelpe jenter til utdanning.

Tekst: Parisa Yousefi (fra Oda Magasinet, utgave 3). Foto: Irene Sandved Lunde. 

Den største inspirasjonen er å lære av andres historier; deres motgang og framgang. For utfordringer møter vi alle. Under besøket i Afrika, ble statsminister Erna Solberg selv inspirert!

I juli i fjor besøkte statsministeren Sør-Afrika, Rwanda og Malawi. Dette for å fremme barns rettigheter til utdanning og helse, og stimulere til økt innsats for FNs tusenårsmål i å bekjempe fattigdom.

Sammen med Rwandas president Paul Kagame, leder hun FNs Generalsekretærens pådrivergruppe for FNs tusenårsmål om utdanning, helse, likestilling og bærekraftig utvikling.

Utfordrende for jenter

På turen satte Solberg ekstra fokus på jenters rett til utdanning, hennes hjertesak i utenrikspolitikken, og noe av det som i sin tid gjorde henne til politiker. I Malawi skrev hun under på et årlig bidrag på 100 millioner kroner til utdanningsformål.

Halvparten av de 58 millioner barna i barneskolealder som ikke går på skole, bor i områder med krise- eller konflikt.

I konfliktområder blir det større flyktningleirer, der livet først og fremst dreier seg om overlevelse og primærbehov, som å skaffe seg mat og klær. Vi må sørge for at generasjoner ikke mister muligheten til utdanning. Det må det internasjonale samfunnet ta på alvor, sier hun.

For i fattige land, er nettopp jenter taperne. Kjønnsforskjellen har både et kulturelt og et praktisk aspekt.

Når guttene velges til skolegang framfor jentene, eksisterer det en grunnleggende urettferdighet i foreldrenes prioriteringer. Dette kan sees ut fra rasjonelle årsaker, som at jenter ønsker oppgaver i hjemmet, eller at de giftes bort og dermed flytter. Men på sikt får kvinner da en svakere stilling i samfunnet, presiserer Solberg.

På den kulturelle siden kommer kvinnesynet inn. Kvinner i fattige land som Malawi, regnes som mindre verdt enn menn. Å utdanne jenter regnes derfor som mindre nødvendig.

Yrkesaktive kvinner forbindes med Vesten og det vestlige liv. Vil en kvinne jobbe, sees det som en utfordring av maktstrukturer og blir dermed til et maktspørsmål, forteller hun.

Solberg synes det er viktig å slåss mot denne holdningen og si at utdanning er en grunnleggende rettighet for jenter.

Kultur er ikke bare tradisjon. Det er ingen religion eller land som sier at kvinner ikke skal utdannes, sier hun.

En hjelp for alle

Får jenter utdannelse, får nemlig alle det bedre. Jenter med fullført skolegang, skaper positive ringvirkninger for mødre-barn-helse og kvinners rettigheter.

Det er viktig å satse på gutter også, men skolerte jenter bidrar mest til den lokale utviklingen. Skolegang medfører i tillegg ofte at de blir eldre før de gifter seg, sier hun.

Mye tyder på at barn som har mødre med utdanning, selv om det bare er på grunnskolenivå, har større sjanse for å overleve enn barn av mødre uten skolegang. Utdanning av jenter er derfor et viktig grep for å redusere barnedødelighet.

Ett av tusenårsmålene til FN er å redusere barnedødelighet mellom 1990 og 2015 med 75 prosent.

Et barn er fullstendig avhengig av andre og svært sårbart ved fødselen. I store deler av verden er mange av dødsfallene, barn som ennå ikke er fylt ett år. En tydelig sammenheng kan sees mellom spedbarnsdødelighet, tilgang på samfunnsgoder, matforsyning, utdanning og helsetilbud.

Førstegangsfødende har én av de største mødre- og barnedødelighetene i verden. Og unge jenter dør i så mange som ett av fire tilfeller, mødredødsfall. Om jenter går på skole, forhindrer vi at de blir gift og gravide tidlig. I tillegg vil jenter med utdanning lære mer om egen helse, og ivaretar dermed seg selv og sine barn på en bedre måte. De sørger for at barna går på skole, og dermed gir det mange positive følger, forteller statsministeren.

Hun siterer Brigham Young: «You educate a man, you educate a man. You educate a woman; you educate a generation.»

Det kan lyde noe kjønnsdiskriminerende, men forskningsfunn bekrefter dette. Menn flytter på seg, de beveger seg, de jobber mer. Mens kvinner med utdanning løfter lokalsamfunnet. Jenter med utdanning blir dermed til av løsningene på å bekjempe fattigdom, forklarer Solberg.

Hun har troen på hjelpeprogrammer for å stimulere til utdanning.

I vår stortingsmelding ser vi på å bruke et slikt belønningssystem. I Jemen har Verdens matvarefond (WFP) bidratt ved å gi mat i skolen. I tillegg har de gitt en månedlig bonus i form av matolje til fattige familier som lar døtrene gå i skolen, sier hun.

Ifølge Solberg er det nå 97 jenter per 100 gutter som går på skole i verden. Dette endres fra elevene går i 4. klasse, da blir kjønnsgapet større. En fjerdedel av unge kvinner i utviklingsland har ikke fullført barneskolen. Og drøye 60 prosent av barn som aldri vil gå på skole er jenter.

Jenter begynner i skolen som små, så slutter de. Det gjør de for å ivareta mindre søsken, eller som følge av første menstruasjon. Sistnevnte gjør det vanskelig å oppholde seg på skolen, som ofte er uten toalettfasiliteter. Skoleveien kan i tillegg være farlig, derfor er også sikkerhet et spørsmål. Samlet representerer dette et stort problem. To tredjedeler av verdens analfabeter er kvinner, sier hun.

I Malawi fikk hun høre at foruten mer mat, behøver skolebarna vannforsyning nærmere skolen i tillegg til toalettfasiliteter. Dette for at jentene skal bli værende i skolesystemet.

For denne skolen jeg besøkte, med 1600 elever, er dette en prioritet. Og det til tross for at de yngste har klasserom under trærne, poengterer hun.

Ikke bare professorer

Statsministeren og partilederen synes at de fattige landene fortsatt har mye igjen for å forbedre undervisningskvaliteten. Samtidig vil hun understreke at ikke alle elever må bli professorer.

Mange land i den tredje verden har vektlagt akademisk utdanning for mye. Det er minst like viktig å gi et grunnlag for videre yrkesopplæring. Det vil kunne gjøre den enkelte i stand til å skape sin egen jobb. Det handler om noe så enkelt som at dersom du kan lese, kan du for eksempel unngå å bli svindlet. Helsevirkningene av at man kan lese og skrive, å innta informasjon, gir også et større grunnlag for utvikling, sier hun.

Statsministeren mener at det er viktig å få mødre til å forstå at utdanning bedrer døtrenes framtidsutsikter.

Det har med holdninger å gjøre, hva slags rollemodeller man har, og hva som er landets politikk, understreker hun.

Inspirert av kvinnene

Det som gjorde størst inntrykk på Solberg under Afrika-besøket, var samtalen hun hadde med fire jenter som hadde sluttet i skolen, men som hadde vendt tilbake til skolebenken. Dette takket være en oppsøkende kvinnegruppe fra landsbyen.

Gruppens kraft gikk ut på å hjelpe flere enn døtrene til skolegang. De hjalp blant andre en 14 år gammel jente som etter morens død hadde hun fått ansvar for fem yngre søsken. I tillegg var bestemoren blind, mens faren hadde stukket av og dannet seg en ny familie. Jenta hadde sluttet på skolen for å ta seg av familien, men kvinnegruppen engasjerte landsbyen og fikk i tillegg en tante til å hjelpe til, forteller hun.

Høyre-lederen ble også imponert i Rwanda. Ikke bare har de verdensrekord i kvinnelig deltakelse i nasjonalforsamlingen, og dermed er en inspirasjon for andre land, de har også utviklet et rapportsystem for kvinner som dør i barsel.

Ved å forstå epidemiologien, selve årsaken til sykdomsforløpet, kan politikere bidra til å gjøre informative og strategiske valg.

Det er ikke uten grunn at landet scorer best på tusenårsmålet, om å redusere denne dødeligheten innen 2015. Det viser at dette går an, at de tar tak, skryter Solberg.

Afrika-turen ble et påfyll og en inspirasjon for det videre politiske arbeidet.

Noe av det jeg synes er mest fantastisk med å være statsminister og partileder, er at jeg får møte enkeltmennesker. Mennesker som har slitt mye i livet sitt, men som står på videre, finner løsninger og deler av sine erfaringer. Helt vanlige mennesker som har møtt motgang i sitt liv er faktisk noe av det som inspirerer meg aller mest, avslutter hun.

Kvinner kan nå toppen

Statsministeren er også opptatt av utdanning i hjemlige trakter. I Norge vil vi i årene fremover ha behov for realfagskompetanse, fordi vi er et teknologisamfunn.

Hele grunnlaget med at vi får det til i Norge er at vi har klart å bygge opp et teknologimiljø, for eksempel er aluminiumprosessen overlegen, sier hun.

Det er likevel flere områder Norge bør fokusere på. Som å få flere i helsevesenet og få flere inn i en yrkesutdanning.

Sannheten er at med et godt fagbrev i ryggen, så er du kanskje sikrere jobb med god inntekt enn med en uspesifisert utdanning i bagasjen, sier Erna Solberg.

Velger kjønnsbasert

Hun tror mye av kjønnsfordelingen innen yrkesvalg i Norge har å gjøre med selekteringsprosessen.

Lenge var det «lov» for jenter å ha holdningen om at matte var teit. Men det er for eksempel ingen som sa det samme om engelsk. Med dette synet blir det til at jenter velger bort realfagene. Da velger de samtidig bort mange samfunnsmuligheter, sier hun.

Hun poengterer at mange opplever å få feil veiledning, og at gode rollemodeller også er viktige her hjemme.

Gi kvinner bredde

Statsministeren ser at det fortsatt er flere kvinner innen administrative fag og helsefag. Ser man på en bedriftsledelse, ser man ofte at kvinner er i Human Resources (HR), informasjon og markedsføring.

Men jeg tror at for en toppleder er det veldig viktig å ha prøvd seg i flere funksjoner, og sett bredden i bedriften. Hydro er et spennende eksempel der de har valgt å flytte talenter, både kvinner og menn, rundt for at de skal få erfaring. Dette så de ikke bare jobber med HR og markedsføring, men også andre viktige bedriftsfunksjoner. Jeg tror ikke at det finnes et glasstak. I så fall er det mange hull i det glasstaket, sier hun.

Hun tror at summen valg kvinner gjør, fører dem på plass nummer to.

Det er fullt mulig å nå toppen for en kvinne. Det gjelder å være trygg på seg selv. Jeg tror mange jenter føler de må mestre før de presterer. Jenter vil være 120 prosent sikre før en avgjørelse, mens mannen nøyer seg med 80 prosent. Kanskje går dette kjønnsrollemønsteret i arv. Det kan godt tenkes at vi foreldre fortsatt er flinke til å rose jenter for at de er flinke og snille, mens gutter får ros for tøffhet og handlingskraft. Min søster, Marit Solberg, som sitter i konsernledelsen i Marine Harvest, tror det har vært litt annerledes for oss, fordi vi er tre søstre, ingen brødre, og derfor ikke har blitt forskjellsbehandlet, forteller hun.

Ta æren for jobben din

Statsministeren mener jenter er flinke til å styre gjennom andre.

De er derimot lite flinke til å ta æren for det de gjør. Det er faktisk noe av det viktigste å lære seg, å tørre å ta æren for ditt eget arbeid, sier hun.

Hun forteller at menn er mer frempå med å selge egne resultater oppover i systemene, mens jenter er opptatt av at alle rundt seg skal ha det bra.

Det er derfor viktig som sjef å se igjennom dette. Den største skryteren er ikke alltid den som produserer mest. Tilstedeværelse er heller ikke det samme som produktivitet, sier hun.

Et råd til kvinner der ute som er i gang med sin karrierevei, er som følger:

Ikke tro på de som forteller at det kun går oppover i livet. Det går nemlig sidelengs, og det blir noen nedturer. Men opplevelsen av å slåss for noe du tror på, vil være verdt det. Det hjelper også å ha gode mennesker rundt deg, som er ærlige, og dytter deg litt fremover, sier hun.

– Det starter med hederlige ledere

Kommjobb for NHO
Adm.dir. Kristin Skogen Lund

Hun har figurert på listene til Fortune og Kapital over verdens mest mektige kvinner. Men Kristin Skogen Lund (49) deler gjerne glansen.

Tekst: Parisa Yousefi (fra Oda Magasinet, utgave 2). Foto: Berit Roald

Hun var den første kvinnelige NHO-presidenten, og den første til å gå fra dette vervet til å bli administrerende direktør for Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Kristin Skogen Lund vil at flere kvinner skal innta sjefsstolen.

Mange av kvinnene jeg har møtt i arbeidslivet har sluttet i jobber når de heller burde hatt is i magen og kjempet litt lenger. Jeg har erfart at ”stayerevne” lønner seg i det lange løp, sier hun.

Givende å lede

Skogen Lund er gift, har fire barn, to sett tvillinger i skolealder. Likevel har hun plass til et tungt lederverv i livet sitt.

Jeg er faktisk blant dem som spretter opp om morgenen. Jeg er glad i livet og glad i jobben. Jeg får energi av arbeidet mitt, og bruker den energien igjen på barna. Arbeidet byr også på mye sosialt samvær, så det er ingen mangel på sosiale aktiviteter, sier hun.

Hun og ektemannen Christian Lund har riktignok fått hjelp til barnepass da barna var mindre. Både au pair, besteforeldre og søsken uten egne barn har bidratt.

Det å ha et mangfoldig nettverk ser hun er nyttig i mange sammenhenger. Blant annet ser hun det på tilbakemeldingene hun får fra deltakere på NHOs programmer Female Future og Global Future.

Oda-Nettverk er for øvrig veldig bra, og er et nettverk jeg har kjent til i mange år, sier hun og fortsetter; Vi har alle noe å lære av andres erfaringer og historier, og vi kan la oss inspirere når vi ser andre tråkke nye spor. Selv har jeg en jobb som hver dag innebærer interessante og lærerike møter med forskjellige mennesker. Det er noe av det jeg liker best ved denne jobben. Hvis jeg skal nevne egenskaper jeg setter pris på hos mine nærmeste ledere, er det at de utfordrer meg, at de kan mer enn meg på sine områder, de er selvgående og at miljøet vi sammen utgjør skaper trivsel og arbeidsglede, forteller hun.

Selv mener NHO-sjefen at hun bestandig har blitt hjulpet frem i sitt nettverk. Hun er ikke så glad for det mediefokus kvinnerollen kan få en del ganger.

Det er en overdrivelse med stadige koblinger mellom at det skal være så vanskelig for kvinner å kombinere krevende posisjoner med arbeidsliv, sier hun.

I stedet tror hun det heller dreier seg om at ikke alle dyktige kvinner har det rette ”killer”-instinktet, som hun liker å kalle det. For å sitte på toppen koster – det er en uriaspost der det må tas mange upopulære avgjørelser.

Alle valg innebærer kostnader i en eller annen form, men jeg har villet velge det livet jeg har og den jobben jeg har, og mener belønningene langt overgår kostnadene, presiserer hun.

Mangler kvinner i næringslivet

Skogen Lund har ikke blitt veldig påvirket av å bli høyt rangert på kåringer over mektigste kvinner. Selv om hun har tronet toppen av Kapital sin liste flere år på rad. Med direktørjobb i Telenor og mange tunge styreverv ble hun den mektigste næringslivskvinnen Norge noen gang har sett. Det plasserte henne også på en sensasjonell 38. plass på magasinet Fortune sin liste over de mektigste forretningskvinner – i verden! Etter at hun fikk heltidsjobben som NHO-direktør – som tidenes første kvinne – måtte hun si fra seg Telenor-jobben samt kvitte seg med en del verv. Med kvinnelig statsminister i Norge, har Lund nå sunket noen plasser på Kapitals liste.

Man må huske på at posisjonene i næringslivet kun er til låns, sier hun ettertenksomt og legger til; men det er fint med anerkjennelse.

Selv har hun merket seg at det er flere kvinnelige ledere i offentlig sektor enn i det private. Det ser hun som en sentral utfordring for næringslivet. Hun mener det kommer av at mange kvinner oppfatter offentlig sektor som et tryggere karrierevalg.

Det er en stor utfordring for næringslivet hvis vi ikke klarer å rekruttere fra hele befolkningen til våre bedrifter. Vi som er kvinner og ledere i næringslivet må stå frem og fortelle at det er både morsomt og utfordrende å være leder, sier hun.

Det at man kan påvirke positivt og bidra til viktige forbedringer i samfunnet, er et viktig argument.

Innovasjon skjer det mest av i privat sektor, poengterer hun. Det bør flere kvinner merke seg. Jeg tror også mange kvinner kan og bør ta større risiko i sine karrierevalg.

Hennes råd er å holde ut litt lenger enn det man egentlig har lyst til, og ikke skylde på andre.

Den beste karriereplanen er alltid å levere så godt man kan, og akseptere at andre også får en del av glansen. Det er i motbakke det går oppover, og av motstand og utfordringer finner man ny lærdom, sier hun.

Et skolelys

Karrieren til Kristin Skogen Lund startet som stipendiat for eksportrådet i Madrid. Hun har senere inntatt lederstillinger i Unilever, Coca-Cola, Scandinavia Online og Scanpix, før Aftenposten og Telenor og sist men ikke minst NHO stod for tur.

Det er dog kanskje noe arv bak tøffheten til næringslivslederen. Faren hennes, Olav Skogen, var motstandsmann under krigen. Han var Milorgs områdesjef på Rjukan da Gestapo tok han ved juletider 1942. Han overlevde, og sto frem med sin historie som ett av få torturofre under krigen i Norge. Beskrivelsene var ingen fråtsing, men en studie i krefter som kan motstå ondskap.

Farens ærefulle innsats, medførte at datteren fikk et stipend til å studere i USA. I dag har hun en bachelor i Internasjonale studier og ledelse fra Oregon. Etter det første semesteret viste karakterbeviset hennes bare ”A”. Først trodde hun det var en feil, men det var det ikke. Det var da ”killer”-instinktet våknet i henne.

Kunne hun prestere så godt i et krevende studium, skulle hun fortsette å stå på! Hun tok en fireårig bachelor på tre år, og fikk kun én B. Så etter jobboppholdet i Spania fortsatte hun med en master ved en av verdens ledende handelshøyskoler, INSEAD i Frankrike.

Det er ikke nødvendig å ta utdannelse i utlandet, men man lærer mye når man kommer et nytt sted og helt på nytt må presentere seg for omgivelsene. Den jeg ble best kjent med i utlandet var meg selv. Dessuten har Norge som kunnskapsnasjon godt av at studenter drar ut, og at utenlandske studenter kommer hit. Kunnskapsutvikling er ikke en nasjonal øvelse, sier hun.

Ingen gründer

Allerede som 30-åring ble Kristin Skogen Lund administrerende direktør. Det startet med Coca-Cola, Sverige.

Størstedelen av karrieren hennes har funnet sted i store organisasjoner, noe hun tror er tilfeldig.

Jeg har når sant skal sies ikke vært en gründer, men er dypt imponert over de som er det. Drivkreftene som finnes i meg, går mer på mennesker, organisasjoner og endringsledelse. Det har ikke dukket opp en egen konseptidé som jeg har brent for. Mitt virke har vært preget av det organisatoriske aspektet ved ledelse og innovasjon innen de rammene til de bedriftene jeg har ledet, sier hun.

NHO har en 25 år lang historie hun er svært ydmyk for, samtidig som hun ønsker å skape nye resultater.

Jobben ville jeg ikke tatt om det ikke var for ønsket om å løfte NHO til nye høyder. Vi er inne i en interessant brytningstid for norsk økonomi, og NHO har en viktig rolle i samfunnsutviklingen, forteller hun.

Ønsket er at hennes tid i NHO skal minnes som en god epoke i NHOs historie.

Og da håper jeg at alle som har jobbet for meg skal synes at de fikk til mer og følte seg bedre enn de ville gjort uten meg som leder. Integritet er alfa og omega. Som NHO-sjef leder jeg en sammenslutning av bedrifter som setter nettopp integritet i høysetet, gjennom arbeidet for et organisert og hederlig næringsliv. Det starter med hederlige ledere, sier hun.

Selv om hun selv har valgt veien gjennom store organisasjoner, behøver ikke alle å gå samme vei for å oppnå suksess. Det handler om å velge utdanning og yrke ut ifra hva man liker og ønsker å gjøre.

Når det kommer til yrkesvalg, bør man også tenke på hva nærings- og arbeidsliv vil ha behov for framover. Om noen tiår mener jeg det virker opplagt at Norge vil trenge helsearbeidere, fagarbeidere og ikke minst teknologer og realister. På disse områdene er det allerede stor etterspørsel i dag, avslutter hun.