– Vi går glipp av halve Norge

U5RTQ0AM

Flere kvinner går med et uløst potensial, tror Ingvild Myhre (56) fra Oslo. I dag jobber hun for å fremme forskning og utvikling.

Tekst: Ellen-Marie Bjerknes Nygard (fra Oda Magasinet, utgave 2). Foto: Scanpix

To ganger har hun blitt administrerende direktør; – i Alcatel og i Telenor Mobil. Men med sin dype kompetanse og erfaring ble Ingvild Myhre overbevist om at Norge hadde behov for en ny konkurrent innen telefoni. Hun startet Network Norway – en konkurrent til Telenor Mobil der hun selv har sittet i førersetet. Selv mener hun at flere kvinner må våge å skape. Våge å bli gründere.

Teknolog på bunnen

Som tidligere gründer og toppleder i mange år, har Ingvild Myhre sett hva entreprenørskap kan føre med seg, hvis man bare tør å sette et prosjekt ut i livet. Hun drømmer om å få flere kvinner til å bli ledere, innta styrerommet og til å bli gründere.

– Mange flere kvinner bør gjøre mer innen entreprenørskap, sier hun.

Jobben hennes i dag består primært i styrearbeid, blant annet som styreleder i Forskningsrådet, Simula Research Lab, Norsk Helsenett, ICE og et par oppstartselskap. I tillegg er hun partner i rådgiverne LOS.

Forskning og utvikling har gått som en rød tråd gjennom alt hun har foretatt seg. Tilfeldigheter, og det å være på rett sted til rett tid, har også hatt sitt å si. For hennes del – det å bli leder og toppleder allerede i en alder av 34 år, og å få gå inn i en rekke ulike styreverv.

Myhre utdannet seg til sivilingeniør på gode, gamle NTH i Trondheim. Hennes fokus har vært innen teknologi.

– De som velger teknologi som område er muligens hakket mer nysgjerrige, og nytenkende. Jeg synes at flere med tekniske bakgrunn må gis plass i styrerommet, der det nettopp er behov for innovasjon og kreativitet, sier hun.

Hun pleier å si at det ikke spiller noen rolle om du er utdannet teknolog, økonom eller jurist. Tidligere var hun derimot tydelig på at man måtte være sivilingeniør dersom man skulle være leder i teknisk tunge miljøer. Det har hun gått tilbake på, men hun har ingen tro på at noen kan flakse fra bedrift til bedrift, og være en god leder uten å forstå hva bedriften selger.

– Det har med å forstå organisasjonen og kunden å gjøre. Det er tross alt den på toppen som skal ta valg og viktige beslutninger, sier hun.

Det begynte i Forsvaret

Karrieren begynte i Forsvaret i midten av 20-årene. Der jobbet hun med infrarød-teknologi. Selv er hun opprinnelig fra Narvik, hvor Forsvaret også har base.

– Jeg husker den tiden som fantastisk spennende. Videre har jeg fortsatt hatt mye med Forsvaret å gjøre, og sittet i flere styrer, blant annet i Forsvarets Forsknings Institutt (FFI), forteller hun.

Hun tror sterkt på samspillet mellom forskning, utvikling og næringsutvikling. Der har Forsvaret og FFI vært et godt forbilde, med nærhet mellom bruker, næringsliv og det spisse forskningsmiljøet. Norge har et høyt kostnadsnivå. Hun mener derfor at vi må prøve å tenke og gjøre saker på en smartere måte.

– Vi må skape smarte synergier, slik at vi kan konkurrere internasjonalt. Landet vårt kan ikke lene seg på olje, gass og fisk i det uendelige, men bruke den gode økonomien til å investere i såkorn, mener hun.

Kjepphesten hennes er at det i dag omtrent ikke finnes såkorn eller oppstartkapital, og Norge faller på innovasjonsstatistikkene. Hun prøver på sin lille måte ved å være styreleder i Forskningsrådet, og være med i oppstartbedrifter.

– Forskningsmiljøer må tilføres kapital. Det er vanskelig å finne kapital i dag, derfor synes mange det er en for stor risiko, sier hun.

Intet «rødvin-styre»

Næringslivskvinnen er klar på at styrearbeid er et stort og hardt arbeid. Hun har vært med i styrer i over 20 år. Når man først har kommet inn i styrerommet, så har man lett for å fortsette. Selv har hun i mange år hatt styrearbeid i tillegg til det å være operativ leder.

– Det er mye arbeid som krever et stort ansvar, men det er samtidig givende. Alt er en prioritering. Noen vil kanskje si at jeg har bortprioritert litt familieliv. Jeg har i alle år hatt min ektemann, og bonusdatter fra hun var helt liten, men har ikke egne barn. Men det kan også være tilfeldigheter, sier hun.

Myhre understreker at en suksessfull bedrift ikke består av et «rødvin-styre».

– Man «sitter» ikke i et styre. Det handler ikke bare om å spise godt og delta på møter, legger hun til.

Fra topp til topp

Etter å ha jobbet for Forsvaret, gikk Myhre over til å jobbe med fiberoptisk teknologi og fiberkabel. Hun arbeidet seg opp innen teknologifeltet – det bar frukter. Hun ble toppleder for telekom-enheten i Alcatel, og med tiden tiltrodd flere styreverv. I 14 år jobbet Myhre for Alcatel. Også innen kraftsektoren.

Så ble hun ny administrerende direktør i Telenor Mobil. Det ble til fire spennende år, der hun var med på å bygge opp det internasjonale engasjementet i en egen internasjonal ledergruppe. Telenors om-organisering til å bli en nordisk enhet, begrenset imidlertid oppgavene hennes, så da en ny mulighet dukket opp – tok hun den.

Myhre har deltatt på flere lederprogrammer, blant annet Solstrandprogrammet. Hun tror at hun har hatt godt av deltakelse i slike nettverk. Gjennom ett av nettverkene, ble hun tilbudt jobb i Røde Kors. Jonas Gahr Støre, den gang leder i Røde Kors, utnevnte henne til direktør i avdeling for nettverk og marked.

– For meg har nettverksbygging kommet naturlig. Jeg har truffet mange, og er glad i mange. Dermed blir nettverket stort. Årene i Røde Kors var svært annerledes fra det private næringslivet. Jeg hadde nok neppe tatt utfordringen om ikke Jonas hadde ringt, sier hun.

Gründerliv

Myhre var imidlertid overbevist om at det var mulig å etablere en tredje aktør i det norske markedet, etter Netcom og Telenor. Så dukket en multigründer opp; hun kjente Egil Skibenes godt fra tidligere. De hadde lenge snakket om at de ønsket å jobbe sammen, og han ble hennes medgründer i å skape Network Norway. Han hadde en liten bedrift som genererte en liten startinntekt.

Og dermed startet hun en direkte konkurrent til et selskap hun allerede hadde jobbet for.

I begynnelsen forsøkte hun å få til et samarbeid med Telenor. Network Norway skulle videreutvikle løsninger for bedriftsmarkedet i et sterkt samarbeid med Telenor. Det ble for regulatorisk og juridisk vanskelig å få til. Network Norway har siden, bortsett fra Netcom, vært en av de mest gullkantede kundene til Telenor, og er det fortsatt. Telenor konkurrerer og samarbeider med alle.

– Du må være ryddig og forsiktig når du beveger deg i bransjen, fordi den er så liten. Jeg rekrutterte eksempelvis, med unntak av én person, ingen fra Telenor, meddeler hun.

Hun etablerte ledelsen med en kvinneandel på 50 prosent. Men Myhre rekrutterer likevel ikke kvinner hvis hun ikke mener at de er høyt kompetente

– Du må ha lidenskapen med deg dersom du skal bli en god forsker eller en god gründer. Det gjelder å brenne for det du gjør, samt ha tro, vilje og gjennomføringsevne. De fleste jeg rekrutterte til Network Norway, inkludert meg selv, gikk ned i lønn for å få lov til å være med i oppstarten, forteller hun.

Trenger kvinner

Myhre har jobbet i typiske mannsdominerte miljøer. Hun har sjelden møtt en mann som har bedt om betenkningstid når han får spørsmål om å ta en utfordring, mens bortimot halvparten av kvinnene hun har spurt har takket «nei».

– Kvinner må få lov å avslå dersom det ikke passer, samtidig tenker nok mange seg for godt om og derfor blir usikre. Hopp heller i det. Be om hjelp underveis hvis det er ting du er usikker på, oppfordrer hun.

Myhre mener at noe av kjernen til at det finnes så få norske kvinnelige gründere, er at færre jenter utdanner seg innen realfag.

– Skal du bli sivilingeniør og ta en master innenfor disse områdene, så er det brutalt mye matematikk, fysikk, statistikk og mekanikk. Det kommer ingen bort fra. Men altfor mange av kvinner som har realfagsgrunnlag velger medisin, meteorologi eller veterinærmedisin. Vi i IKT jobber jo med mennesker hele tiden, poengterer hun.

Det er også få kvinner på eiersiden i norske selskap i dag.

– Norge går glipp av halvparten av landets potensielle idébank. Dette fordi kvinner i utilstrekkelig grad realiserer seg gjennom entreprenørskap og viktige lederposisjoner. Det er ikke nødvendigvis sånn at alle ideer må føre til dannelsen av store selskaper. Jeg tror at det finnes mange kvinner, som ønsker å bli ledere, starte en vinnerbedrift eller å innta styrerommet. Ta det skrittet, det vil jeg oppfordre til, sier hun.

For gründeren har det morsomste vært, å passere én milliard i omsetning.

– Å oppnå mål eller resultater gjennom å lede selskaper er fantastisk. Investorer trodde jeg hadde gått fra konseptene da jeg siktet meg mot milliarden. Likevel klarte jeg det før skjema. Ingenting er bedre enn å nå målet, sier hun.

facebooklinkedin

Parisa

Legg igjen en kommentar