«Lær Kidsa Koding» -for jenter og karriere

Kidsa koder

Om unge jenter får mulighet til å oppdage talentet sitt gjennom lek og læring, kan de senere bli interessert i å velge en utdanning innen IKT. Dermed har de muligheten til inntreden i en bransje som er sultefôret på kvinner. Det er viktig at jentene opplever gode kvinnelige rollemodeller både på skolen og på fritiden. Jeg beskriver her hvor vi kommer fra, hva vi gjør, og hvordan du kan bidra.

Tekst: Simen Sommerfeldt, CTO Oslo, Bouvet Norge (fra Oda Magasinet, utgave 2). Foto: Shutterstock


Barna lærer ikke lenger programmering
Da jeg var 13 år, var programmering den eneste mulighet jeg hadde til å få noe utbytte av min Commodore 64. Moren min var enke og offentlig ansatt bibliotekar, så jeg overveide ikke en gang å spørre om å få kjøpe et av de dyre spillene. Dermed tastet jeg inn spill fra utlistinger i databladene. Etter hvert oppdaget jeg at jeg hadde et visst programmerer-talent, noe som sådde spiren til senere utdanning som dataingeniør. I min generasjon startet mange som meg, og dermed kom en kraftig tilvekst til IT-bransjen. Nå er det altfor lite tilstrømming av ungt talent, både jenter og gutter, og dette utgjør en fare for vår evne til å hevde oss som foregangsnasjon i en digital verden.
I fjor høst satt jeg i et møte med instituttrådet til linjen, Institutt for informatikk, ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HIOA). Da hørte jeg forelesere klage på at det var for dårlig rekruttering av kvalifiserte studenter til IT-utdanningen. Det slo meg at dagens polerte brukergrensesnitt utilsiktet fratar barn muligheten til å oppdage at de faktisk kan programmere datamaskinene. Og selv om vi aldri noensinne har vært omgitt av så mange datamaskiner, er det nå mindre klasseromsundervisning i programmering enn da jeg vokste opp.

Behøver digitale skapere
I februar gikk videoen fra code.org som en farsott gjennom sosiale medier. Den suksessfulle IT-gründeren Hadi Partovi hadde klart det utrolige: Å samle foregangsfigurene fra den amerikanske IT-industrien, folk som til daglig kjemper mot hverandre om å dominere markedet, til å komme med en appell i form av en video. Deres formål var det samme som vårt: Å vekke befolkningen fra en dvale. En dvale der vi lar de unge ende opp som rene forbrukere – ikke skapere – av digital teknologi.
“For young people: it teaches you how to think, it unlocks creativity, and builds confidence. It’s an amazing feeling for a young boy or girl to realize, “If I don’t like something, I can change it. If I wish I had something, I can create it.” This sense of empowerment is valuable no matter what path you choose in life (and of course, if you choose to pursue Computer Science more seriously, it unlocks amazing career opportunities.)” – Hadi Partovi

Nasjonal bevegelse på fem uker
Jeg hadde lenge fundert på å starte en faggruppe i Den Norske Dataforeningen for å lære unge mennesker om programmering.
Så jeg svarte på en tweet der Olve Maudal lenket til videoen, og jeg utfordret ham til å bli med meg og lage programmeringskurs for barn. Hans reaksjon var positiv, og mange andre hang seg på Twitter-tråden. Samme ettermiddag fikk jeg hjelp av Johannes Brodwall til å etablere en gruppe på meetup.com. Deretter annonserte jeg den på Twitter. Den neste måneden fortonte virkeligheten min seg som å prøve å drikke av en brannslange.

Akkurat som i USA kom folk og firmaer flokkende til. Lederne i fagmiljøene og folk i akademia tweetet med oppfordringer om å delta, og vi fikk fort søsterklubber i mange norske byer. Også bransjejournalistene, spesielt Eirik Rossen i digi.no, istemte og oppfordret til handling. Så meldte Beathe Due og Torgeir Waterhouse fra Digitutvalget seg på. Torgeir og jeg kom så godt overens at vi besluttet å lede prosjektet sammen. Bedriftsledere som Anita Krohn Traaseth i HP, Toril Nag i Lyse, og Christian Halvorsen i Finn.no uttalte at de støttet bevegelsen. Etter fem uker holdt vi «kickoff»-møte i kantinen til Finn.no i Oslo med 120 deltagere. Statsråd Rigmor Aasrud holdt et innlegg på møtet, og vi «streamet» foredragene til parallelle møter i tre andre byer. I tillegg satt et par hundre privatpersoner og så på hjemme. Etter bare fem uker!

En arena for helter – og en raus arbeidsgiver
Jeg er bare en helt normal fyr som tilfeldigvis trykket på knappen – dette var en eksplosjon som bare ventet på å bli utløst. Det er mange ildsjeler der ute som hadde slitt hver for seg, men som ikke visste om hverandre. Vi tilbød en felles arena der vi koblet heltene med hverandre. Så i det siste har jeg hatt gleden av å jobbe med fantastiske folk som jeg bare kunne drømme om å jobbe med i arbeidslivet. Torgeir og jeg blir helt ydmyke av å tenke på dette, samtidig som det gjør oss enda mer ivrige etter å fullføre dette prosjektet. Jeg føler meg også privilegert over å være ansatt i Bouvet – som var tålmodige med meg og lot meg bruke en del arbeidstid på dette i vår. Det må man kunne kalle Corporate Social Responsibility (CSR) i praksis.

Tilgang på internasjonale foregangspersoner
I England har de frivillige organisasjonene Computing at School, Code Club og Raspberry Pi Foundation kommet en del lenger enn oss, og hatt en avgjørende medvirkning til at britiske barn nå lærer programmering både på skolen og på fritiden. Gjennom nettverket vårt har vi vært så heldige å nå foregangsfigurene for disse organisasjonene. De lar oss gjenbruke alt læringsmateriell vederlagsfritt. I tillegg bistår folk fra Computing at School skolegruppen vår med råd om hvordan vi kan etablere pensum, kurs og læreplaner. På toppen av det hele har vi Codeacademy.org i USA, som lar oss oversette materialet deres; og jeg som i utgangspunktet hadde trodd at en måtte lage programmeringskurs for barn selv.

Et landsdekkende nettverk av frivillige
Fordelt på kidsakoder.no og forskjellige «meetup»-grupper rundt om i landet har vi over 850 medlemmer. Noen er lærere, andre er IT-folk som vil hjelpe til, og de fleste er foreldre. Vi liker å kalle oss en bevegelse. For å sitere Torgeir Waterhouse: “Organizations organize, movements move!”. Vi har etablert et sett med grunnverdier. Så lenge du holder deg innenfor disse, kan du ta med deg talentet og nettverket ditt og utøve størst mulig frihet lokalt. I felleskap fokuserer vi på fire felles dugnader: Å oversette læringsmateriell fra engelsk, opprette kodeklubber, arrangere kodekvelder for foreldre og barn, og å gi skoler og lærere all mulig støtte for å kunne undervise.

Skoler og kodeklubber er våre viktigste arenaer
Om du sitter i Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) eller på annet vis er engasjert i den lokale skolen: Vi har ferdige opplegg både for Skolefritidsordning (SFO)/Aktivitetsskolen og valgfaget “Teknologi i praksis” for ungdomsskolen. Vi holder kurs for lærere, og vi er i gang med å etablere samarbeid med lærerhøgskoler. Å starte en kodeklubb på fritiden er enkelt: Alt som behøves er ett lokale, én venn som kan hjelpe deg, og noen barn. Vi har ferdig kursopplegg på hjemmesiden vår, og du får hjelp og coaching.

En digital allmenning under stadig forbedring
For å understøtte alt dette jobber vi stadig med å forbedre nettstedet vårt. De viktigste målgruppene våre er lærere, folk som vil drive kodeklubber og foreldre som ønsker å gi barna god digital kompetanse. Si gjerne fra om du kan bidra til å gjøre brukeropplevelsen bedre.

For å bli med i nettverket vårt, kan du gå inn på www.kidsakoder.no og finne en gruppe som engasjerer deg. Grip tastaturet, og hjelp oss med å skape spennende karrieremuligheter for jenter!

facebooklinkedin

Parisa

Legg igjen en kommentar