Endelig på toppen

Nina Elisabeth Holt har doktorgrad, og jobber i dag som partner og konsulent i Accedo. – Målbevisstheten og tålmodigheten min, drev meg gjennom doktorgraden, sier hun.
Foto: Irene Sandved Lunde

Doktorgradsarbeid er allsidig og med store utfordringer. Men å kombinere doktorgrad med jobb, er ikke umulig. Da Nina Elisabeth Holt tok sin doktorgrad, måtte hun ikke sette livet på vent. Og med oppnådd grad, kan hun være stolt herfra og til evigheten.

Tekst: Guri Haram (fra Oda Magasinet, utgave 3). Foto: Irene Sandved Lunde

Hun har nådd målet om å bli doktor i informatikk! Med en industriell doktorgrad, har Nina Elisabeth Holt (33) fra Fornebu, i tillegg fått en unik innsikt i industrien hun forsket på.

Selv om hun i perioder jobbet svært mye, både fulltid i Accedo og deltid med doktorgraden, prioriterte hun å være med familie og venner.

Knepet var å først ha fullt fokus på studiene.

– Jeg satte også av tid til trening. Betrakter man doktorgradsarbeid som en vanlig jobb med faste arbeidstider, kan man ofte ta seg fri om kvelden. Jeg hadde jo lyst til å gjøre andre ting også! sier hun.

Oppfordret av veilederen

Nina gikk det femårige profesjonsstudiet i Informatikk, på linjen for systemutvikling og datakommunikasjon, ved Universitetet i Oslo.

Masteroppgaven tok hun på forskningsinstituttet, Simula Research Laboratory, på Fornebu i Bærum. Før hun hadde forsvart masteren, oppfordret veilederen henne i å begynne doktorgradsstudier.

I 2006 begynte hun derfor i en ledig stilling på Simula, som doktorand i et treårig prosjekt, med ABB som samarbeidspartner.

Doktorgraden var et samarbeidsprosjekt mellom forskningsinstituttet og forskningsmiljøet i en IKT-bedrift. Ett av formålene med industrielle doktorgrader i IKT, er nemlig å øke forståelsen for næringens behov og utfordringer.

– Siden doktorgraden var litt annerledes, med et bedriftssamarbeid, følte jeg at jeg fikk i pose og sekk; både høyere utdannelse og et innblikk i industrien. Selv om det skulle vise seg å bli en tøff reise, angrer jeg ikke et sekund på den avgjørelsen, sier hun.

Lærerikt å doktorere

Temaet Nina fordypet seg i var «Tilstandsbasert testing av programvare». Tilslutt endte hun opp med en teknisk doktorgrad, der hun var med å programmere et automatisk testgenereringsverktøy, basert på UML tilstandsmaskiner. Verktøyet var nødvendig for å kunne evaluere kost-nytte av en rekke testestrategier, som var hovedformålet med avhandlingen, forteller hun.

– Doktorgraden lærte meg å jobbe mye selvstendig. Når store datamengder skal innhentes og organiseres, må man planlegge og strukturere egen arbeidsdag, forteller hun.

I tillegg lærte hun mye annet faglig, som å forsvare arbeidet sitt foran andre, samt tilegne seg et formelt språk.

– I løpet av mitt arbeid med en industriell doktorgrad, kom jeg mer i kontakt med ledende personer i samarbeidsbedriften. I tillegg fikk jeg en unik mulighet til å samarbeide med spisskompetente mennesker; de beste innenfor sitt fagfelt, forteller hun.

Noe som til å begynne med kan virke som en bakside innen forskning, er den kontinuerlige kritikken av forskningsarbeidet, forteller hun.

– Men etter hvert lærte jeg å bruke kritikken slik den var ment. Til å gjøre kontinuerlige forbedringer! sier hun.

Å endelig få doktorgraden i havn var en enorm tilfredstillelse.

– Etter fullført doktorgrad har jeg fått mye bra respons, og det bidrar selvfølgelig positivt til selvfølelsen. Jeg vet selv hvor mye arbeid jeg har lagt ned i doktorgraden. Det kommer jeg alltid til å ha med meg videre, og jeg er stolt over det jeg har oppnådd. Ved å ta doktorgrad, har jeg liksom nådd toppen! sier hun.

Fordel med en industriell doktorgrad

Nina er glad hun valgte å fortsette studiene, særlig med en industriell doktorgrad.

– Industrielle doktorgrader kan nok oppleves som mindre ensomt, sammenliknet med doktorgrader uten tilsvarende samarbeid. Man har riktignok et stort ansvar for egen progresjon. Heldigvis er veilederne der for å gi støtte og råd. Det er også viktig å diskutere med medstudenter og forskere på instituttet, understreker hun.

Den industrielle biten av studiet, gjør at man også får undervise i bedrifter. Prosjektdeltakere må læres opp i teknikken som det forskes på.

Med fullført doktorgrad, finnes det også mange muligheter i det private næringslivet.

– Man må ikke nødvendigvis inn i akademia. Mange store bedrifter har en forskningsavdeling der det drives tjeneste- og produktutvikling. Det finnes også bedrifter som i sin normale drift, krever en helt spesiell spisskompetanse. Og den har jeg jo nå, takket være hard jobbing og beinhard prioritering, sier hun.

facebooklinkedin

Parisa

Legg igjen en kommentar