– Jeg begynte fra «scratch»

Silje Vallestad & Nicklas

Bilde: Silje Vallestad og administrere direktør Nicklas Jonsson

Silje Vallestad (37) er aller mest stolt over å ha gått fra visjon til virkelighet. Med sete i Silicon Valley i gullstaten California, leder hun den prisbelønte bedriften Bipper. – Gründerliv er inget hobbyprosjekt, sier hun.


Tekst: Parisa Yousefi (fra Oda Magasinet, utgave 2). Foto: Bipper

Silje Vallestad startet selskapet Bipper Communication i 2008. På bakgrunn av etableringen, har hun vunnet flere gründerkåringer; Blant annet Årets kvinnelige gründer i 2011, av Innovasjon Norge og Nærings- og handelsdepartementet. Hun er også utnevnt som Young Global Leader av World Economic Forum, og kåret som en av Nordens 20 fremste businesstenkere. I tillegg er hun gift og har tre barn.  

Mobil trygghet

Småbarnsmoren lanserte høsten 2010 foreldrekontrollløsningen Bipper sammen med Tele2 og VivaCom. Med Bipper kunne foreldre følge med på og sette grenser for barnas mobilbruk. I tillegg inneholdt tjenesten en lokasjonsbasert SOS funksjon der barna enkelt kunne be om hjelp ved behov. Tjenesten var utviklet for gammeldagse mobiler ettersom smartmobiler på den tiden var for dyre for de yngste, men det endret seg raskt. I løpet av få måneder var Bipper, som lå helt i teten internasjonalt innen foreldrekontrolløsninger, teknologisk sett ganske utdatert, men oppmerksomheten mødrene viste SOS-funksjonen gjorde det tydelig at det var et stort behov i markedet for personlige trygghetsløsninger. Et år senere ble trygghetsappen bSafe lansert, og oppmerksomheten rundt denne ble så stor at Hollywood kontaktet Silje. Jada Pinkett Smith, skuespiller og konen til Will Smith, syntes bSafe var så spennende at hun investerte i selskapet.

Silje vil at mobilen skal være et trygghetsredskap.

Det startet med barna. Jeg vil gjøre verden tryggere, sier hun og fortsetter; Bipper ble startet ved en tilfeldighet da min datter Oda var 6 år, og venninnen kom over på besøk med mobiltelefon, sier hun.

«Er det bare dette barnet som har egen mobil, eller alle barn? Er dette noe jeg må forholde meg til som mamma?» var spørsmål Silje stilte seg.

Jeg så et behov innen telefoni som ikke ble tilfredsstilt av markedet, og bestemte meg for å utvikle det jeg ønsket meg: En løsning som kombinerte grensesetting, oversikt og lokasjonsbaserte trygghetsløsninger sier hun, og fortsetter:
– bSafe vokste ut av mine egne behov som kvinne, og ikke minst at min datter nå har nådd tenårene og jeg ser at hennes – og mine – behov endrer seg. Men det er ikke bare en løsning for jenter og kvinner. Vi får stadig tilbakemeldinger fra menn som bruker bSafe når de trener, og det er mange barn av hjemmeboende eldre som spør om bSafe kan fungere som en rpivat trygghetsalarm for dem. Svaret er ja – bSafe er for alle! Nå som bSafe integreres med alarmsentraler og vektertjenester blir virkelig bSafe som en privat trygghetsalarm eller en boligalarm på deg selv som funker uansett hvor du er!

Reisen har vært lang. Oppstartkapital fikk Silje først da hun vant forretningsplankonkurransen Venture Cup i 2006. Fortsettelsen på historien inneholder mange opp og nedturer. Stikkord er: en velgjørende Chess-gründer som investor, en nesten-konkurs, banklån, og redningen – banken som gikk inn som investor, samt diverse nye samarbeid.

Silje flyttet til Silicon Valley sommeren 2012 og har nå bygget opp en avdeling av selskapet der. Med et fantastisk team med toppnivå erfaringer fra å bygge produkter og selskaper internasjonalt, jobber Bipper med å bygge bSafe som et internasjonalt merke og den foretrukne personlige trygghetsleverandøren.

Vi mottar gode tilbakemeldinger på begge produktene fra brukere over hele verden. Å vite at vi har reddet liv er en enorm motivasjonsfaktor. Jeg har bevist for meg selv at jeg kan gjennomføre, og vet også at jeg har inspirert andre, sier hun.

En «stayer»

35-åringen vokste opp i Sandefjord og Florø. Hun studerte ved United World College of the Atlantic, Universitetet i Bergen og Norges Handelshøyskole. Fra sistnevnte skole har hun en master i strategi og ledelse. Når det handler om å nå sine mål, gir hun aldri opp.

Stayerevnen er ufattelig viktig, for gründerlivet er en berg-og-dalbanetur. Du må tro på egen idé, våge å bevege deg utenfor komfortsonen, i tillegg til å bygge nettverk for alt det er verdt. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen; det er ingen investorer som satser på et hobbyprosjekt!
Bedriften opptar store deler av tiden hennes, og til tross for lange arbeidsdager er det nettopp lidenskapen som holder henne gående.

Familien er selvfølgelig nøkkelen til det hele, uten støtte fra dem hadde jeg aldri klart å finne roten til ideen og oppnå det jeg har gjort, legger hun til.

Nettverk og familieliv

Selv har hun kun to prioriteringer. Barna og selskapet.

Det betyr at personlige ting ofte forsakes. Jeg klarer ikke å være både gründer, perfekt mamma, perfekt kone, sosial venn, treningsnarkoman og hobbydyrker på én gang. Det er familien og selskapet som er i fokus, og med god støtte fra min mann fungerer dette bra. Når det er sagt, så gleder jeg meg til å få bedre tid til å fokusere på meg selv og venner også, forteller hun.

En av hennes styrker er at hun hele tiden bygger nettverk. Hun er ikke redd for å banke på dører.

Jeg deltar på en del arrangementer, og mest av alt er jeg opptatt av å bygge tette nettverk med de rette personene. Jeg har ikke tid til å løpe på nettverksevents hele tiden, så da blir kvalitet mye viktigere enn kvantitet. Grensen mellom nettverk og vennskap er ikke så tydelig for meg, og jeg har mange gode vennskap som har utviklet seg fra nettverksbygging. Selv arrangerer jeg en del fester og «events» for mitt nettverk, både med og uten familier, og deltar gjerne på private middager. «Networkingevents» stjeler familietid, så disse velger jeg med omhu fordi jeg vil prioritere barna så mye som mulig. Her i Silicon Valley er det enklere fordi barna ofte kan være med på mer private «events». Av den grunn inviterer jeg ofte folk hjem til oss, alt fra en annen familie til større grupper. I fjor arrangerte vi 17. mai-feiring, og det gjentar vi i år. Vi var i overkant av åtti personer, noen var nordmenn, men de fleste var fra mitt utvidede nettverk, derav både investorer, toppledere og Silicon Valley-profiler. Slike anledninger er hyggelige for både forretningsvirksomheten og familien, sier hun.

Mer enn teknologi

Når man hører om alt Vallestad har gjort, skulle man tro at hun kunne alt fra start. Men ifølge henne selv, er ikke det tilfellet.

Jeg kunne hverken teknologi eller business da jeg startet opp, men jeg kastet meg ut på dypt vann, og lærte å svømme. Det er mye som tilsammen skaper en god gründer. For meg dreier det seg om en blanding av stahet, vilje, stayerevne, godt nettverksarbeid og at jeg brenner så sterkt for dette. Min glød for det jeg driver med, smitter og tenner lidenskapen hos andre også. Hvis du ikke klarer å tenne andre kommer du ingen vei, understreker hun.

For nettopp det med å bygge team som jobber sammen i riktig retning, skaper suksess.

Et team må ha ulik bakgrunn og referansepunkter slik at vi får ulike syn og innspill. Dette danner tilslutt grunnlaget for gode beslutninger, poengterer hun.

I Bipper har Vallestad rollen som ansiktet utad. Mens det først og fremst er produktlederne som må besitte kunnskapen innenfor det produkttekniske feltet.

Våre produkter er ikke vanskelige å forstå. Jeg kan nok om teknologi til å forklare hvordan ting fungerer på et toppnivå, men i møter med IT-direktør eller tekniske prosjektledere, kobler jeg alltid på personer med teknisk kunnskap fra vår salgsavdeling. Poenget er aldri at en person skal kunne alt. Det er vel hele poenget med team, sier hun.

En tommelfingerregel er: Sørg alltid for å rekruttere personer som er dyktigere enn deg selv og kompletterer deg.

Silje rekrutterte nylig en ny CEO. Hun mente tiden og produktene var modne for å få inn en person med lang erfaring fra mobilbransjen og å bygge selskap internasjonalt. I valget av ny CEO hadde hun tre kriterier:

(1) Internasjonal kompetanse og erfaring fra mobilbransjen, (2) stor lidenskap for arbeidet og en brann for å skape endring, og (3) at vi kan ha det gøy sammen både på jobb og i fritiden. Det sosiale samværet er enormt viktig når vi skal jobbe sammen 24-7. Jeg må ha tillit til den personen jeg jobber sammen med. Full tillit! Jeg fant den rette i en nær familievenn her i Silicon Valley. Nicklas og jeg traff hverandre gjennom våre døtre rett etter jeg hadde flyttet hit. Han var da Head of Global Partnerships i HTC mens jeg startet byggingen av Bipper og bSafe her borte. Etter hvert ble det klart at vi ønsket å gjøre det sammen, og vi utfyller hverandre på en fantastisk bra måte!

Jeg har kun ett stort mål. Å skape en skape en verdensledende, mobilbasert merkevare, innen personlig sikkerhet, avslutter hun.

Kvinner bør satse

Spesielt kvinner bør tørre å satse mer. Som gründer og sjef ønsker Silje Vallestad at andre skal lære av hennes feil, men de skal også få gjøre sine egne.

Hjemme hos familien Vallestad i Silicon Valley, er det mannen som har påtatt seg den mer tradisjonelle kvinnerollen. Far i huset er hovedpersonen i familielivet.

In a mans world…

Pappa er like viktig som mamma, og jeg ser ikke at det bør være noen forskjell mellom kvinner og menn der. Jeg har tillit til at min mann kan håndtere både hus og hjem på samme måte som kvinner har gjort gjennom alle tider, forteller hun.

Mens hun på sin side – i business-verdenen – møter på menn i den mer tradisjonelle mannsrollen. Og dem finnes det mange av innen det tekniske feltet.

Kvinneandelen er kanskje ti prosent. Som kvinne tror jeg det åpner flere dører, folk er nysgjerrige siden vi kvinner skiller oss ut. Likevel er det nok enklest som mann å få i havn avtaler. «Gutteklubben Grei» råder dessverre fortsatt, meddeler hun.

Men hun lar seg ikke stoppe.

Sikter mot toppene

I løpet av oppveksten hadde hun tre karrieredrømmer: statsminister, jagerflypilot og generalsekretær i FN. Hun ler litt av det siste.

Toppene har jeg alltid siktet mot, og spesielt posisjoner der jeg kan være første kvinne. Jeg ser ikke for meg en «vanlig» jobb fremover heller, men ser heller for meg å starte flere selskaper, eller å gå inn i en posisjon der jeg på samfunnsmessig nivå kan bidra til å skape endring, sier hun.

Som leder stiller hun harde krav til både seg selv og teamet, men hun tenner også en glød og skaper engasjement.

Jeg vil inspirere og vise andre rundt meg at det er mulig å satse. Jeg vil se andre tørre å satse, ta eierskap til prosjekter og kjøre på. Det er bedre å gjøre feil enn ikke tørre å prøve. Å være gründer er tidvis krevende; du lever under stor usikkerhet og mye stress, men du må fortsette å satse 100 prosent og ikke gi opp, oppfordrer hun.

Noe av det hun ønsker å fokusere på fremover er å investere i andre «start-ups», og hjelpe til å bygge disse – som investor og rådgiver.

Jeg anbefaler alle å lese Sheryl Sandbergs bok «Lean In.» Den forteller det meste slik jeg også opplever det – både som kvinne og som observatør av kvinner i organisasjoner rundt meg, sier hun.

Nettverksbygging – Hva er viktig?

3DPQ790V

Ordene «nettverk» og «nettverksbygging» har de fleste av oss hørt om, både de av oss som er i arbeidslivet, men kanskje spesielt de nyutdannede som skal ut i sin første jobb. Nettverk, nettverk, nettverk – fokuser på det! Et velmenende råd fra de eldre og mer erfarne.

Tekst: Silje Bareksten (fra Oda Magasinet, utgave 2). Foto: Shutterstock

De fleste er klare over hvor verdifull evnen til å bygge gode relasjoner med andre mennesker er, og at det å ha gode kontakter vil kunne bety mye for hvilke muligheter man vil bli introdusert for i karrieren. Men hva betyr det egentlig for deg? Og hva vil nettverking i praksis si. Det er lett å bli usikker og forvirret!

Nøytralitetens kunst

Ifølge forfatteren Karen Burns som har skrevet bokenThe Amazing Adventures of Working Girl: Real Life Career Advice You Can Actually Use”, kan mange kvinner dra nytte av å lære om det å trekke en skarpere linje mellom hva som er profesjonell networking, og hva som er en personlig relasjon. Hun mener at kvinner bør bli oppmerksomme på hvilken målsetning de har med nettverkingen, og sier at når man er ute og bygger profesjonelle relasjoner, handler det om å selge seg selv inn slik at man blir oppfattet som ansvarlig, pålitelig og smart.
Det gjør en ved å holde seg til et nøytralt språk, samt ikke å dele for mye informasjon eller personlige historier ved første møte, skriver Burns. Dette gjelder både når man nettverker med kvinner og med menn.

Hva kan vi lære av gutta?

Det er ingen tvil som at vi jenter er gode på så mangt, men et par ting gjør gutta ganske så bra de også. Helen Fischer, biologisk antropolog ved Rutgers University i New Jersey har skrevet om temaet. Hun beskriver hvordan menns hjerner er oppdelt i «områder» som er noe annerledes enn kvinners – noe som hun hevder er årsaken til at de fleste menn kommer raskt og direkte til poenget i en nettverkssetting. De har ofte et konkret mål med samtalen. I en setting hvor de møter nye mennesker, hevder hun at menn har en tendens til å ta en beslutning om hva de synes om deg med det samme, med lite eller ingen small-talk, og de bestemmer seg fort om de ønsker å fortsette å prate med deg, og etablere en relasjon eller ikke. Altså kan det virke som et godt tips å huske på den korte tiden du har til å gjøre et inntrykk, og derfor bruke tiden effektivt ved å snakke om deres felles profesjonelle interesser, og forsøke å være så konkret som mulig når du snakker.

Slik blir du en dyktig nettverksbygger

1. Vær bevisst. Når du møter mennesker på nettverkstreff, gjennom jobb og i sosiale situasjoner hvor din intensjon er å bygge en profesjonell relasjon, er det viktig at du er klar over hvordan du fremstår og at du er klar og tydelig i din kommunikasjon. Mennesker er sosiale vesener, og det er naturlig for oss å teste hverandre – samtidig må du ansvarliggjøre deg selv for hvordan du leder din del av samtalen: vær bevisst på deg selv og hvordan du ter deg fysisk og verbalt. Opptre profesjonelt og ha alltid businesskortet klart. Konkret bør du tenke over hvordan og hvor mye du bruker berøring, og om du deler mange intime detaljer om deg selv og ditt privatliv.

2. Visualiser målsetningen din med nettverksbyggingen! Før du går inn på en konferanse, et treff, mingler i pausen under et foredrag, eller skal til lunsj med noen du ønsker å etablere en profesjonell relasjon med: visualiser målet ditt. Hva er det overordnede formålet ditt med aktiviteten? Hvem er det du har lyst til å komme i kontakt med, og hvorfor? Det å forberede seg selv litt i forkant før du går ut og nettverker, kan være en god øvelse som gjør deg mer trygg og avslappet.

3. Gjør research! Selvfølgelig skal du ikke alltid planlegge i detalj hvem du skal møte, og ofte møter vi på mennesker vi ønsker å hente inn i nettverket vårt i helt tilfeldige settinger. Likevel kan denne øvelsen være grei hvis du vet at du skal møte noen du ønsker en nærmere dialog med. Når du vet at du skal et sted der du kommer til å mingle med bestemte mennesker, og det er viktig for deg at du takler situasjonen rett – ta gjerne et lite søk på nett. Kikk på LinkedIn, se om personen har publisert noen uttalelser eller har blitt intervjuet. Det gir deg knagger å henge samtalen på, og tematikk du kan bruke fremfor å lene deg på personlige historier for å holde interaksjonen gående.

4. Be om feedback! Ingenting er bedre enn å spørre de som kjenner deg best, om en ærlig uttalelse. Hvordan oppfører du deg egentlig når du henvender deg til andre mennesker? Hvordan oppfattes du? Kommer du til saken? Oppfattes du som om du ønsker å utvide ditt profesjonelle nettverk? Venner, familie, kollegaer eller partner kan være en god hjelp – så lenge du er klar på at du må ha en ærlig feedback, og du tror du kan takle den.

«Lær Kidsa Koding» -for jenter og karriere

Kidsa koder

Om unge jenter får mulighet til å oppdage talentet sitt gjennom lek og læring, kan de senere bli interessert i å velge en utdanning innen IKT. Dermed har de muligheten til inntreden i en bransje som er sultefôret på kvinner. Det er viktig at jentene opplever gode kvinnelige rollemodeller både på skolen og på fritiden. Jeg beskriver her hvor vi kommer fra, hva vi gjør, og hvordan du kan bidra.

Tekst: Simen Sommerfeldt, CTO Oslo, Bouvet Norge (fra Oda Magasinet, utgave 2). Foto: Shutterstock


Barna lærer ikke lenger programmering
Da jeg var 13 år, var programmering den eneste mulighet jeg hadde til å få noe utbytte av min Commodore 64. Moren min var enke og offentlig ansatt bibliotekar, så jeg overveide ikke en gang å spørre om å få kjøpe et av de dyre spillene. Dermed tastet jeg inn spill fra utlistinger i databladene. Etter hvert oppdaget jeg at jeg hadde et visst programmerer-talent, noe som sådde spiren til senere utdanning som dataingeniør. I min generasjon startet mange som meg, og dermed kom en kraftig tilvekst til IT-bransjen. Nå er det altfor lite tilstrømming av ungt talent, både jenter og gutter, og dette utgjør en fare for vår evne til å hevde oss som foregangsnasjon i en digital verden.
I fjor høst satt jeg i et møte med instituttrådet til linjen, Institutt for informatikk, ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HIOA). Da hørte jeg forelesere klage på at det var for dårlig rekruttering av kvalifiserte studenter til IT-utdanningen. Det slo meg at dagens polerte brukergrensesnitt utilsiktet fratar barn muligheten til å oppdage at de faktisk kan programmere datamaskinene. Og selv om vi aldri noensinne har vært omgitt av så mange datamaskiner, er det nå mindre klasseromsundervisning i programmering enn da jeg vokste opp.

Behøver digitale skapere
I februar gikk videoen fra code.org som en farsott gjennom sosiale medier. Den suksessfulle IT-gründeren Hadi Partovi hadde klart det utrolige: Å samle foregangsfigurene fra den amerikanske IT-industrien, folk som til daglig kjemper mot hverandre om å dominere markedet, til å komme med en appell i form av en video. Deres formål var det samme som vårt: Å vekke befolkningen fra en dvale. En dvale der vi lar de unge ende opp som rene forbrukere – ikke skapere – av digital teknologi.
“For young people: it teaches you how to think, it unlocks creativity, and builds confidence. It’s an amazing feeling for a young boy or girl to realize, “If I don’t like something, I can change it. If I wish I had something, I can create it.” This sense of empowerment is valuable no matter what path you choose in life (and of course, if you choose to pursue Computer Science more seriously, it unlocks amazing career opportunities.)” – Hadi Partovi

Nasjonal bevegelse på fem uker
Jeg hadde lenge fundert på å starte en faggruppe i Den Norske Dataforeningen for å lære unge mennesker om programmering.
Så jeg svarte på en tweet der Olve Maudal lenket til videoen, og jeg utfordret ham til å bli med meg og lage programmeringskurs for barn. Hans reaksjon var positiv, og mange andre hang seg på Twitter-tråden. Samme ettermiddag fikk jeg hjelp av Johannes Brodwall til å etablere en gruppe på meetup.com. Deretter annonserte jeg den på Twitter. Den neste måneden fortonte virkeligheten min seg som å prøve å drikke av en brannslange.

Akkurat som i USA kom folk og firmaer flokkende til. Lederne i fagmiljøene og folk i akademia tweetet med oppfordringer om å delta, og vi fikk fort søsterklubber i mange norske byer. Også bransjejournalistene, spesielt Eirik Rossen i digi.no, istemte og oppfordret til handling. Så meldte Beathe Due og Torgeir Waterhouse fra Digitutvalget seg på. Torgeir og jeg kom så godt overens at vi besluttet å lede prosjektet sammen. Bedriftsledere som Anita Krohn Traaseth i HP, Toril Nag i Lyse, og Christian Halvorsen i Finn.no uttalte at de støttet bevegelsen. Etter fem uker holdt vi «kickoff»-møte i kantinen til Finn.no i Oslo med 120 deltagere. Statsråd Rigmor Aasrud holdt et innlegg på møtet, og vi «streamet» foredragene til parallelle møter i tre andre byer. I tillegg satt et par hundre privatpersoner og så på hjemme. Etter bare fem uker!

En arena for helter – og en raus arbeidsgiver
Jeg er bare en helt normal fyr som tilfeldigvis trykket på knappen – dette var en eksplosjon som bare ventet på å bli utløst. Det er mange ildsjeler der ute som hadde slitt hver for seg, men som ikke visste om hverandre. Vi tilbød en felles arena der vi koblet heltene med hverandre. Så i det siste har jeg hatt gleden av å jobbe med fantastiske folk som jeg bare kunne drømme om å jobbe med i arbeidslivet. Torgeir og jeg blir helt ydmyke av å tenke på dette, samtidig som det gjør oss enda mer ivrige etter å fullføre dette prosjektet. Jeg føler meg også privilegert over å være ansatt i Bouvet – som var tålmodige med meg og lot meg bruke en del arbeidstid på dette i vår. Det må man kunne kalle Corporate Social Responsibility (CSR) i praksis.

Tilgang på internasjonale foregangspersoner
I England har de frivillige organisasjonene Computing at School, Code Club og Raspberry Pi Foundation kommet en del lenger enn oss, og hatt en avgjørende medvirkning til at britiske barn nå lærer programmering både på skolen og på fritiden. Gjennom nettverket vårt har vi vært så heldige å nå foregangsfigurene for disse organisasjonene. De lar oss gjenbruke alt læringsmateriell vederlagsfritt. I tillegg bistår folk fra Computing at School skolegruppen vår med råd om hvordan vi kan etablere pensum, kurs og læreplaner. På toppen av det hele har vi Codeacademy.org i USA, som lar oss oversette materialet deres; og jeg som i utgangspunktet hadde trodd at en måtte lage programmeringskurs for barn selv.

Et landsdekkende nettverk av frivillige
Fordelt på kidsakoder.no og forskjellige «meetup»-grupper rundt om i landet har vi over 850 medlemmer. Noen er lærere, andre er IT-folk som vil hjelpe til, og de fleste er foreldre. Vi liker å kalle oss en bevegelse. For å sitere Torgeir Waterhouse: “Organizations organize, movements move!”. Vi har etablert et sett med grunnverdier. Så lenge du holder deg innenfor disse, kan du ta med deg talentet og nettverket ditt og utøve størst mulig frihet lokalt. I felleskap fokuserer vi på fire felles dugnader: Å oversette læringsmateriell fra engelsk, opprette kodeklubber, arrangere kodekvelder for foreldre og barn, og å gi skoler og lærere all mulig støtte for å kunne undervise.

Skoler og kodeklubber er våre viktigste arenaer
Om du sitter i Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) eller på annet vis er engasjert i den lokale skolen: Vi har ferdige opplegg både for Skolefritidsordning (SFO)/Aktivitetsskolen og valgfaget “Teknologi i praksis” for ungdomsskolen. Vi holder kurs for lærere, og vi er i gang med å etablere samarbeid med lærerhøgskoler. Å starte en kodeklubb på fritiden er enkelt: Alt som behøves er ett lokale, én venn som kan hjelpe deg, og noen barn. Vi har ferdig kursopplegg på hjemmesiden vår, og du får hjelp og coaching.

En digital allmenning under stadig forbedring
For å understøtte alt dette jobber vi stadig med å forbedre nettstedet vårt. De viktigste målgruppene våre er lærere, folk som vil drive kodeklubber og foreldre som ønsker å gi barna god digital kompetanse. Si gjerne fra om du kan bidra til å gjøre brukeropplevelsen bedre.

For å bli med i nettverket vårt, kan du gå inn på www.kidsakoder.no og finne en gruppe som engasjerer deg. Grip tastaturet, og hjelp oss med å skape spennende karrieremuligheter for jenter!

Grip muligheten!

SME5Z11D

Oda-Nettverk ønsker at nettverket skal være en bidragsyter til å øke andelen kvinner i salg-, teknisk og fagledende stillinger innen IT.

Hvorfor ønsker de dette? Fordi det trengs!

Tekst: Silje Bareksten, co-founder av Sans IT Solutions AS (fra Oda Magasinet, utgave 2). Foto: Shutterstock

 

Oda-Nettverk ønsker å bidra til å skape like muligheter i IT-bransjen for kvinner og menn. De ønsker at norske bedrifter og organisasjoner skal ha en balansert sammensetning av kvinner og menn. Dette innebærer blant annet at vi har et ansvar for å inspirere kvinner til å ta lederverv og lederstillinger.

Flere av Oda-Nettverk sine arrangementer det siste året har hatt tema som får oss kvinner til å reflektere over oss selv. Hvordan vi som kvinner må bli tryggere på oss selv, tørre å ta steget opp, og ta lederposisjon. Med slike arrangementer ønsker vi å motivere kvinner til å tørre å anerkjenne sine egenskaper og ta ledende roller hvor de ikke underminerer sine ambisjoner.

Skape arenaer

Folk flest, og ikke minst de fleste ledere er enige om at mangfold i arbeidslivet er viktig, og at med mangfold oppnår man et balansert, rettferdig og styrket arbeidsliv.

Det fins både kvoteringssystem og ”lokketilbud” for å øke andelen kvinner til lederverv, styreposisjoner og topplederstillinger, og vi i Oda-Nettverk tror i tillegg på det å skape arenaer for kvinner som oppmuntrer til engasjement og utvikling.

For mange kvinner kan spørsmålet om å søke seg til lederstillinger også bli et spørsmål prioritering.

Går du med en yrende lederambisjon, men er usikker på om du tør å ta steget? Snakk med noen som allerede er leder, og få tips og råd.

Ubevisste holdninger

Kanskje har du hørt uttrykket ”kvinner er kvinners verste fiende»? Et uttrykk som oftest spiller på en holdning om at kvinner i arbeidslivet skal ha en tendens til å motarbeide hverandre, fremfor å hjelpe hverandre opp og frem. Oda-Nettverk tror dette i stor grad tilhører fortiden, men vi kan uansett lære mye av menn når det gjelder å tørre å stikke seg frem og oppmuntre hverandre. Kvinner bør i langt større grad si «vi kan», samt stole på egen intuisjon om at vi kan bære rollene vi påtår oss.

Aase Lundgaard i Deloitte har delt noen av sine tanker rundt dette temaet. Hun mener at noen kvinner kanskje er litt for usikre når de befinner seg i en ledende stilling, og tenker «jeg er ikke god nok», «på et eller annet tidspunkt kommer jeg til å bli avslørt”. Kanskje har vi kvinner en tendens til å stille oss litt for mange spørsmål – både om hvordan vi bør opptre, hva vi skal yte og ikke minst hvor gode vi skal være på alle arenaer. Lundgaard legger til at når det kommer til lederambisjoner, motiveres menn muligens mer av penger og status, mens kvinner i større grad er bekymret for hvordan lederjobben kan påvirke familielivet. Hun tror derfor det er viktig rollen og faget er ekstra interessant, for å friste kvinner til lederstillinger. Hennes tips til kvinner er å søke seg til stillinger, bransjer og et arbeidsmiljø der du virkelig trigges og finner at du blir motivert av det du gjør. Dessuten mener hun at mange kvinner tror leder eller toppleder jobben er vanskeligere enn det den er.

Har du lederambisjoner?

Her er noen tips å ta med seg på veien:

  • Søk deg til det du synes er aller mest spennende å jobbe med. Oppsøk utfordringer og stillinger som kan bringe deg dypere og nærmere det du virkelig liker å jobbe med.
  • Ta sjansen – tør å ta feil. Feiler du, innrøm det for deg selv og ta med deg lærdommen videre med hodet hevet.
  • Ignorer negative signaler fra omgivelsene dine. Kvinner er ofte svært oppmerksomme på hva andre synes om valgene de tar. Rist av deg andres meninger: det er til syvende og sist du som skal trives med det du gjør.
  • Del drømmene dine med noen som støtter deg. Oppsøk arenaer hvor du kan få inspirasjon og motivasjon, for eksempel en suksessgruppe, faggruppe eller skaff deg en mentor.
  • Ikke tro at ledere kun er for en viss type mennesker. Du kan du ha mange kvaliteter som er både ønsket og nødvendig som leder.

– Jenter er synlige!

Mona Øverby

Av og til så må du bare hoppe ut i det, sier kommunikasjonsrådgiver Mona Øverby i KPMG. Hun bestemte seg for å ta videreutdanning samtidig med full jobb. En viktig egenskap er å være strukturert.

Tekst: Ellen Tønjum Moldskred (fra Oda Magasinet, utgave 2). Foto: Privat foto

I ni år har Mona Øverby (33) fra Gjøvik jobbet i IT-bransjen. Det trives hun med. Mer imponerende er det også at hun har greid å gå i gang med kombinasjonen deltidstudier og full jobb. Mulighet for videre studier er blant annet kommet til gjennom en overensstemmelse med tidligere arbeidsgiver.

Brenner for kommunikasjon og markedsføring

Først utdannet Mona seg innen internasjonal markedsføring, og der har hun fortsatt en stor interesse. I utgangspunktet hadde hun en fireårig bachelorgrad i eksportmarkedsføring, der en del av utdanningen ble gjennomført i Barcelona og Madrid.

– Som ferdigutdannet, havnet jeg tilfeldig i IT-bransjen. Og her har jeg blitt værende. Første jobb var i Meltwater News, der jeg startet som assistent for grunnlegger og konsernsjef, Jørn Lyseggen. Han er en dyktig mann, og bedriften har gjort det veldig bra og utviklet seg til å bli et globalt konsern.

I løpet av sine to år i bedriften fikk hun opplevd og lært mye. I 2007 var det imidlertid på tide med nye utfordringer, og den nå helstøpte IT-kvinnen begynte i 24SevenOffice som leverer SaaS-løsninger til små og mellomstore selskaper. Der jobbet hun som markedskoordinator før hun tok steget ut og ble markedssjef.

– I løpet av denne perioden ble vi registrert på Oslo Børs. Jeg var IR-ansvarlig, og det var en veldig spennende og lærerik periode, sier hun.

Kvinner blir synlige

Ballen med IT har rullet videre, og hun var fem år i Software Innovation før hun gikk videre til PR-byrået Gambit Hill + Knowlton, og deretter til sin nåværende arbeidsgiver KPMG.

– Jeg startet som product marketing manager og har også vært markedssjef for Norge. Jeg har hatt ansvar for alt av PR og kommunikasjon. Herunder ligger alt av pressesaker, mediehåndtering og internkommunikasjon, så jeg sørger for at vi har en god kommunikasjonsflyt, at vi er synlige i mediebildet og at vår historie blir fortalt, forteller hun.

Software Innovation er et selskap med lang fartstid og spennende historikk. Stillingen hun først fikk var nyopprettet for å bygge opp produktkommunikasjonen i et selskap som var i ferd med å rendyrkes som programvarehus.

– Det var ikke et planlagt valg å jobbe innen IT, jeg havnet litt tilfeldig inn i denne bransjen, sier hun og fortsetter; Jeg trives veldig godt, og det er spennende å sette seg inn i behov og problemstillinger knyttet til ulike bransjer og virksomheter. Jeg lærer noe nytt hver dag! Miljøet i IT-bransjen er fremdeles litt mannsdominert, men det opplever jeg ikke som negativt. Om man står på og gjør en god jobb så blir man som jente ekstra synlig. I Software Innovation er det omtrent 30 prosent damer av totalt 280 ansatte, forteller hun.

Trives med faglig utvikling

33-åringen har alltid hatt lyst til å videreutdanne seg, men har bestandig hatt så mye jobb å konsentrere seg om. Derfor har hun ventet på et riktig tidspunkt med å starte opp.

– Da jeg begynte i Software Innovation så oppgav jeg ønsket om videreutdannelse. Det tok 2,5 år før jeg fikk anledning til å starte opp, sier hun.

Valget falt på Executive Master of Management på BI i Oslo. Det inkluderer tre spesialiseringsprogram som er tilpasset personer i full jobb. Man behøver derfor ikke å gå alle de tre programmene rett etter hverandre, men kan ta pause og så starte opp igjen.

I fjor gikk Øverby «PR-ledelse og strategisk kommunikasjon» – kurset som en del av Mastergraden ved BI.

– Den første delen har jeg tatt nå. Det tok ett år. Det tilsvarer totalt 20 dager på skolebenken, i tillegg er det jobbing med prosjektoppgaven og eksamensdager. Det var inspirerende og givende å lære mer om strategisk kommunikasjon av dyktige næringslivsledere og professorer.

Siden hun jobber fullt, så får hun ikke mulighet til å ta alt på én gang. Nå venter hun på en passende anledning til å starte på del to av den tredelte mastergraden.

Får flere arbeidsoppgaver

Men hvordan får hun kabalen til å gå opp med jobb og studier?

– Jeg må være ganske strukturert. Jeg har fått fri for å dra på skolen, og har hatt en bra kollokviegruppe som møtes på kvelder og i helger. Siste halvår satt jeg og jobbet mye med masteroppgaven som ble levert i november. Deretter hadde vi eksamen i desember. Det var uvant å jobbe på den måten, men det har gått bra. Det siste halvåret var det selvfølgelig litt mye, så de fleste helgene ble brukt på studiet. Så lenge arbeidsgiver tar hensyn til dette, så går det bra, sier hun.

Siden Øverby allerede hadde en kommunikasjonsstilling, så har ikke studiene hatt noen direkte innvirkning på hvilken jobb hun har i dag. Men det har derimot hatt betydning for arbeidsinnholdet.

– Jeg hadde begynt i denne stillingen ett år før jeg begynte med studiet. Og siden jeg ikke hadde en formell kommunikasjonsutdannelse, kun markedsføring og ønsket mer strategisk og faglig påfyll var det gode argumenter for å ta denne utdannelsen, sier hun.

–Vi har jobbet mye med PR-initiativene og har klart for oss hvilke sakervi ønsker å jobbe med. Jeg har jobbet målrettet og strategisk med PR, og denne aktive jobbingen mot media har ført til mye positiv omtale. Det er tydelig at satsningen gir gode resultater. Det gir muligheter for videre kompetanseutvikling, forteller hun.

Får et bredere nettverk

Noe annet som har vært positivt med utdanningen, er nettverket hun får av å gå i en klasse med andre voksenstudenter.

– Vi er en gruppe med rundt femti studenter, som alle jobber i ulike stillinger og bransjer. Det er en gruppe med veldig erfarne folk. Noen kommer fra IT-bransjen og det er også ansatte fra mange offentlige organisasjoner som er representert. I klassen er det folk fra SINTEF, TVNorge, Microsoft, Innovasjon Norge, ja hele spekteret av norsk næringsliv. Det gir en veldig spennende nettverksbygging. Medstudentene er noe av det beste med studiet. Kursene er også veldig bra, det er dyktige fagansvarlige, og de beste i landet blir innhentet for å forelese for oss, sier hun engasjert.

Hun har selvsagt også fått nyttige fagkunnskaper som hun tar med seg i jobben.

– Det har lært meg å se flere ting i et nytt perspektiv. Også har jeg nok blitt enda mer effektiv. Men når det er sagt, så burde jeg nok begynt tidligere med selve studeringen. Slik er det vel for de fleste, det gjelder å passe på å sette av nok lesedager. For meg ble det flere lesedager i andre halvår enn i første, så det ble noe hektisk på slutten, sier hun.

Hun angrer likevel ikke på at hun valgte å studere akkurat da hun begynte med det.

– Det var uansett riktig tidspunkt i forhold til at jeg har flere år med arbeidserfaring. Spesielt når jeg er i en rolle nå som gjør det riktig å ta kurset, og det gir en positiv innvirkning på jobben min. Jeg er veldig fornøyd, sier hun.

Har «knagger» til pensum

Det er én stor forskjell mellom etterutdanning sammenlignet med da hun kom rett fra skolebenken. Nå kan hun relatere den nye kunnskapen direkte til arbeidserfaringen hun har fått.

– Og jeg kan relatere det rett til nåværende virksomhet. Dermed kan jeg komme med nye og friske initiativer til hvordan vi kan forbedre oss og jobbe med kommunikasjon. Nå kan jeg også lettere rette fokus på relevante fokusområder. Og nettverket kommer godt med, forteller hun.

Øverby tror mange kvinner venter på riktig «timing» for når de skal etterutdanne seg. Hun anbefaler heller «å hoppe i det» ettersom timingen kanskje aldri blir helt perfekt.

– Men du må virkelig ønske å gå inn i en utdanning, det må være et helhjertet initiativ! Dersom du ikke er fullt engasjert, så kan det fort bli tungt, advarer hun.

Hennes tips er at du først forsøker å finne ut hva du ønsker å gjøre. At du velger et fag du brenner for – da blir det mye lettere og morsommere å studere.

– Du bør alliere deg med andre, slik at du får en kollokviegruppe eller noen andre som kan motivere deg. Legg utdanning inn som en del av karriereplanen! Dersom du skal bytte jobb eller er i lønnsforhandling, så kan du legge inn deltidsstudium som et ønske. Om du får utdanning inn i arbeidsavtalen, blir det lettere å gjennomføre. Skal du bytte jobb så vil jo dessuten utdanningen gi ekstra tyngde, sier hun.

For dem som ikke har muligheten til å få økonomisk bidrag fra arbeidsgiver, så finnes det andre muligheter for finansiering.

– Mange sparer jo og finansierer hele utdanningen selv. Lånefinansierte fulltidsstudier er også et alternativ. Undersøk om det finnes noen finansieringsordninger for deg. Det er mange muligheter, sjekk rundt og finn ut av det, oppfordrer hun.

– Vi går glipp av halve Norge

U5RTQ0AM

Flere kvinner går med et uløst potensial, tror Ingvild Myhre (56) fra Oslo. I dag jobber hun for å fremme forskning og utvikling.

Tekst: Ellen-Marie Bjerknes Nygard (fra Oda Magasinet, utgave 2). Foto: Scanpix

To ganger har hun blitt administrerende direktør; – i Alcatel og i Telenor Mobil. Men med sin dype kompetanse og erfaring ble Ingvild Myhre overbevist om at Norge hadde behov for en ny konkurrent innen telefoni. Hun startet Network Norway – en konkurrent til Telenor Mobil der hun selv har sittet i førersetet. Selv mener hun at flere kvinner må våge å skape. Våge å bli gründere.

Teknolog på bunnen

Som tidligere gründer og toppleder i mange år, har Ingvild Myhre sett hva entreprenørskap kan føre med seg, hvis man bare tør å sette et prosjekt ut i livet. Hun drømmer om å få flere kvinner til å bli ledere, innta styrerommet og til å bli gründere.

– Mange flere kvinner bør gjøre mer innen entreprenørskap, sier hun.

Jobben hennes i dag består primært i styrearbeid, blant annet som styreleder i Forskningsrådet, Simula Research Lab, Norsk Helsenett, ICE og et par oppstartselskap. I tillegg er hun partner i rådgiverne LOS.

Forskning og utvikling har gått som en rød tråd gjennom alt hun har foretatt seg. Tilfeldigheter, og det å være på rett sted til rett tid, har også hatt sitt å si. For hennes del – det å bli leder og toppleder allerede i en alder av 34 år, og å få gå inn i en rekke ulike styreverv.

Myhre utdannet seg til sivilingeniør på gode, gamle NTH i Trondheim. Hennes fokus har vært innen teknologi.

– De som velger teknologi som område er muligens hakket mer nysgjerrige, og nytenkende. Jeg synes at flere med tekniske bakgrunn må gis plass i styrerommet, der det nettopp er behov for innovasjon og kreativitet, sier hun.

Hun pleier å si at det ikke spiller noen rolle om du er utdannet teknolog, økonom eller jurist. Tidligere var hun derimot tydelig på at man måtte være sivilingeniør dersom man skulle være leder i teknisk tunge miljøer. Det har hun gått tilbake på, men hun har ingen tro på at noen kan flakse fra bedrift til bedrift, og være en god leder uten å forstå hva bedriften selger.

– Det har med å forstå organisasjonen og kunden å gjøre. Det er tross alt den på toppen som skal ta valg og viktige beslutninger, sier hun.

Det begynte i Forsvaret

Karrieren begynte i Forsvaret i midten av 20-årene. Der jobbet hun med infrarød-teknologi. Selv er hun opprinnelig fra Narvik, hvor Forsvaret også har base.

– Jeg husker den tiden som fantastisk spennende. Videre har jeg fortsatt hatt mye med Forsvaret å gjøre, og sittet i flere styrer, blant annet i Forsvarets Forsknings Institutt (FFI), forteller hun.

Hun tror sterkt på samspillet mellom forskning, utvikling og næringsutvikling. Der har Forsvaret og FFI vært et godt forbilde, med nærhet mellom bruker, næringsliv og det spisse forskningsmiljøet. Norge har et høyt kostnadsnivå. Hun mener derfor at vi må prøve å tenke og gjøre saker på en smartere måte.

– Vi må skape smarte synergier, slik at vi kan konkurrere internasjonalt. Landet vårt kan ikke lene seg på olje, gass og fisk i det uendelige, men bruke den gode økonomien til å investere i såkorn, mener hun.

Kjepphesten hennes er at det i dag omtrent ikke finnes såkorn eller oppstartkapital, og Norge faller på innovasjonsstatistikkene. Hun prøver på sin lille måte ved å være styreleder i Forskningsrådet, og være med i oppstartbedrifter.

– Forskningsmiljøer må tilføres kapital. Det er vanskelig å finne kapital i dag, derfor synes mange det er en for stor risiko, sier hun.

Intet «rødvin-styre»

Næringslivskvinnen er klar på at styrearbeid er et stort og hardt arbeid. Hun har vært med i styrer i over 20 år. Når man først har kommet inn i styrerommet, så har man lett for å fortsette. Selv har hun i mange år hatt styrearbeid i tillegg til det å være operativ leder.

– Det er mye arbeid som krever et stort ansvar, men det er samtidig givende. Alt er en prioritering. Noen vil kanskje si at jeg har bortprioritert litt familieliv. Jeg har i alle år hatt min ektemann, og bonusdatter fra hun var helt liten, men har ikke egne barn. Men det kan også være tilfeldigheter, sier hun.

Myhre understreker at en suksessfull bedrift ikke består av et «rødvin-styre».

– Man «sitter» ikke i et styre. Det handler ikke bare om å spise godt og delta på møter, legger hun til.

Fra topp til topp

Etter å ha jobbet for Forsvaret, gikk Myhre over til å jobbe med fiberoptisk teknologi og fiberkabel. Hun arbeidet seg opp innen teknologifeltet – det bar frukter. Hun ble toppleder for telekom-enheten i Alcatel, og med tiden tiltrodd flere styreverv. I 14 år jobbet Myhre for Alcatel. Også innen kraftsektoren.

Så ble hun ny administrerende direktør i Telenor Mobil. Det ble til fire spennende år, der hun var med på å bygge opp det internasjonale engasjementet i en egen internasjonal ledergruppe. Telenors om-organisering til å bli en nordisk enhet, begrenset imidlertid oppgavene hennes, så da en ny mulighet dukket opp – tok hun den.

Myhre har deltatt på flere lederprogrammer, blant annet Solstrandprogrammet. Hun tror at hun har hatt godt av deltakelse i slike nettverk. Gjennom ett av nettverkene, ble hun tilbudt jobb i Røde Kors. Jonas Gahr Støre, den gang leder i Røde Kors, utnevnte henne til direktør i avdeling for nettverk og marked.

– For meg har nettverksbygging kommet naturlig. Jeg har truffet mange, og er glad i mange. Dermed blir nettverket stort. Årene i Røde Kors var svært annerledes fra det private næringslivet. Jeg hadde nok neppe tatt utfordringen om ikke Jonas hadde ringt, sier hun.

Gründerliv

Myhre var imidlertid overbevist om at det var mulig å etablere en tredje aktør i det norske markedet, etter Netcom og Telenor. Så dukket en multigründer opp; hun kjente Egil Skibenes godt fra tidligere. De hadde lenge snakket om at de ønsket å jobbe sammen, og han ble hennes medgründer i å skape Network Norway. Han hadde en liten bedrift som genererte en liten startinntekt.

Og dermed startet hun en direkte konkurrent til et selskap hun allerede hadde jobbet for.

I begynnelsen forsøkte hun å få til et samarbeid med Telenor. Network Norway skulle videreutvikle løsninger for bedriftsmarkedet i et sterkt samarbeid med Telenor. Det ble for regulatorisk og juridisk vanskelig å få til. Network Norway har siden, bortsett fra Netcom, vært en av de mest gullkantede kundene til Telenor, og er det fortsatt. Telenor konkurrerer og samarbeider med alle.

– Du må være ryddig og forsiktig når du beveger deg i bransjen, fordi den er så liten. Jeg rekrutterte eksempelvis, med unntak av én person, ingen fra Telenor, meddeler hun.

Hun etablerte ledelsen med en kvinneandel på 50 prosent. Men Myhre rekrutterer likevel ikke kvinner hvis hun ikke mener at de er høyt kompetente

– Du må ha lidenskapen med deg dersom du skal bli en god forsker eller en god gründer. Det gjelder å brenne for det du gjør, samt ha tro, vilje og gjennomføringsevne. De fleste jeg rekrutterte til Network Norway, inkludert meg selv, gikk ned i lønn for å få lov til å være med i oppstarten, forteller hun.

Trenger kvinner

Myhre har jobbet i typiske mannsdominerte miljøer. Hun har sjelden møtt en mann som har bedt om betenkningstid når han får spørsmål om å ta en utfordring, mens bortimot halvparten av kvinnene hun har spurt har takket «nei».

– Kvinner må få lov å avslå dersom det ikke passer, samtidig tenker nok mange seg for godt om og derfor blir usikre. Hopp heller i det. Be om hjelp underveis hvis det er ting du er usikker på, oppfordrer hun.

Myhre mener at noe av kjernen til at det finnes så få norske kvinnelige gründere, er at færre jenter utdanner seg innen realfag.

– Skal du bli sivilingeniør og ta en master innenfor disse områdene, så er det brutalt mye matematikk, fysikk, statistikk og mekanikk. Det kommer ingen bort fra. Men altfor mange av kvinner som har realfagsgrunnlag velger medisin, meteorologi eller veterinærmedisin. Vi i IKT jobber jo med mennesker hele tiden, poengterer hun.

Det er også få kvinner på eiersiden i norske selskap i dag.

– Norge går glipp av halvparten av landets potensielle idébank. Dette fordi kvinner i utilstrekkelig grad realiserer seg gjennom entreprenørskap og viktige lederposisjoner. Det er ikke nødvendigvis sånn at alle ideer må føre til dannelsen av store selskaper. Jeg tror at det finnes mange kvinner, som ønsker å bli ledere, starte en vinnerbedrift eller å innta styrerommet. Ta det skrittet, det vil jeg oppfordre til, sier hun.

For gründeren har det morsomste vært, å passere én milliard i omsetning.

– Å oppnå mål eller resultater gjennom å lede selskaper er fantastisk. Investorer trodde jeg hadde gått fra konseptene da jeg siktet meg mot milliarden. Likevel klarte jeg det før skjema. Ingenting er bedre enn å nå målet, sier hun.

Hvordan posisjonere seg for drømmejobben?

Kristin Ruud

Vi har alle kjent på følelsen: drømmejobben– jobben vi virkelig har lyst på og føler vi fortjener. Jobben som henger høyt, som byr på anerkjennelse, fleksibilitet og spennende utfordringer. Jobben som gjør at du blir sett, hørt og inkludert. Jobben som gir energi, driv og motivasjon, og som sikrer at du skinner via dine leveranser. Vi vet vi kan håndtere oppgaven, men kjenner samtidig at kampen om drømmejobben er tøff. Det finnes så mange flinke folk, hva skal til for å skille seg ut? Hvordan posisjonere seg for drømmejobben?

Tekst: Kristin Ruud, HR direktør Microsoft Norge (fra Oda Magasinet, utgave 2). Foto: Microsoft

Som HR direktør i Microsoft får jeg ofte spørsmål fra folk rundt meg om hva som skal til for å sikre drømmejobben. De spør meg om hvordan de skal gå frem og hvem skal de snakke med. Skal man skrive søknadsbrev, følge opp med en telefonsamtale, ha CV på maks to sider? Bør man ha LinkedIn profil, oppgi referanser på CV, og skal man kle seg i drakt/dress på intervju? En del av disse spørsmålene er lette å besvare, men dette betyr ikke at det blir noe enklere for kandidatene. Det kommer an på så mye. Det kommer an på hvilken arbeidsgiver du søker jobb hos, hvilken stilling det er snakk om, kulturen i selskapet og menneskene som jobber der. Slik jeg ser det, finnes det ingen «smørbrødliste» for hvordan man lykkes med å posisjonere seg for drømmejobben. Imidlertid finnes noen «ingredienser» som åpenbart virker, – det er helt klart en del du kan gjøre for å posisjonere deg for drømmejobben.


Fordi det sannsynligvis er forskjell fra bransje til bransje og fra person til person, har jeg lyst til at du skal bli litt mer kjent med vår verden før jeg deler mine tanker og erfaringer rundt posisjonering for drømmejobben. Microsoft er, som de fleste vet, en verdenskjent leverandør av tjenester og devicer. Vi har over 100 000 medarbeidere i mer enn 190 land, og vår visjon er å levere produkter og tjenester som gir mennesker og virksomheter mulighet til å utnytte sitt fulle potensiale. I Norge er vi 300 medarbeidere, og de fleste jobber med salg, markedsføring og konsulentvirksomhet. I Microsoft tror vi på at mennesker er forskjellen, og vi gjør alt vi kan for å skape et miljø som tilrettelegger for gode prestasjoner. Vår suksess avhenger av vår evne til å tiltrekke oss, utvikle og beholde de rette menneskene. Det er derfor avgjørende for oss at vi klarer å skape et miljø bestående av fornøyde medarbeidere. Ansatte som er stolte av arbeidsplassen sin, og som har tillit til de menneskene de jobber for, og som føler et kollegialt fellesskap. Vi er veldig takknemlige for og ydmyke til at 95 prosent av våre medarbeidere oppgir at de er stolte av å jobbe i Microsoft gjennom #Great Place to Work 2014, og samtidig er dette en oppfordring fra våre medarbeidere til hele tiden å videreutvikle oss som arbeidsplass. Våre medarbeidere er våre viktigste ambassadører, det er de som kan fortelle sannheten om hvem vi er og hva vi tror på, og det er gjennom dem vi blir oppfattet som en attraktiv arbeidsgiver og som en sterk merkevare.
Kampen om talentene har gått fra å være tøff til å bli enda tøffere. I media leser vi om lav arbeidsledighet, knapphet på kompetanse og om hvor dyrt det er å feilrekruttere. En sterk merkevare er åpenbart viktig i forhold til å posisjonere seg som arbeidsgiver overfor drømmekandidatene. I Microsoft er vi privilegerte og har et sterkt «employer brand», men det betyr likevel ikke at vi hviler på laurbærene. Vi jobber kontinuerlig med å utvikle oss som arbeidsgiver og med å ta bevisste valg i forhold til hva som er talent hos oss, og hva slags kompetanse vi trenger for å nå våre forretningsmål. I forhold til markedsføring, tror jeg at nøkkelen ligger i gode forberedelser. Før vi utlyser en stilling, legges mye arbeid i forhold til hva slags kompetanse og person vi ser etter, hvilke kanaler stillingen skal lyses ut via, og hvilke sider ved oss som arbeidsplass vi velger å vise frem. Det er viktig for oss å være attraktive, relevante, tydelige og unike overfor drømmekandidatene slik at de velger oss for sin utvikling og karriere.


Og så tilbake til deg,- og hvordan du kan posisjonere deg for drømmejobben. Slik jeg ser det, er din oppgave tilnærmet lik vår. Roger Brown i boken Hodejegerne av Jo Nesbø oppsummerer det på denne måten; «Du sitter her foran meg som én av seks gode kandidater til en lederjobb. Jeg tror ikke du vil få den. Fordi du mangler renommé til en slik jobb.» Munnen hans åpnet seg som til en protest. Som aldri kom. Jeg kastet meg tilbake i den høyryggede stolen som skrek til. «Herregud, mann, du har søkt på denne jobben! Det du skulle gjort, var å få en stråmann til å tipse oss om deg, og latt som du ikke visste om det når vi hadde kontaktet deg. En toppleder skal headhuntes, ikke komme ferdig skutt og partert.» Jeg så det hadde den tilsiktede virkning. Han var dypt rystet. Dette var ikke den vanlige intervjuguiden, dette var ikke Cuté, Disc eller noen av de andre stupide, ubrukelige spørreskjemaene klekket ut av mer eller mindre tonedøve psykologer og human resources-spesialister som selv ikke hadde noen. Jeg senket stemmen igjen. «Jeg håper din kone ikke blir for skuffet når du forteller henne dette i ettermiddag. At drømmejobben glapp. At det blir karrieremessig stand-by i år også. Som i fjor …»
Han rykket til i stolen. Fulltreffer. Selvfølgelig. For dette var Roger Brown i aksjon, den største stjernen på rekrutteringshimmelen akkurat nå. «I … i fjor?». Ja, stemmer ikke det? Du søkte sjefsjobben i Denja. Majones og leverpostei, var ikke det deg?». Jeg trodde den slags var konfidensielt,» sa Jeremias Lander spakt. «Og det er det. Men min jobb er å kartlegge. Så jeg kartlegger. Med de metoder jeg har til rådighet. Det er dumt å søke på jobber man ikke får, særlig i din posisjon, Lander.»
Åpenbart satt på spissen,- men jeg tror Roger Brown har rett. Å posisjonere seg for drømmejobben handler om å bygge opp et renommé og merkevaren «deg» gjennom gode leveranser enten det gjelder deltidsjobben i kassa på Rimi, masteroppgaven, eller den første jobben. Det handler å ta bevisste valg, om å tenke igjennom hva du kan, hva som gir deg energi, hva du tror på og hva du står for og hvorfor denne jobben er riktig i forhold til dette. Og det handler om forberedelser med tanke på hvordan du markedsfører deg som drømmekandidat. Les stillingsutlysningen, snakk med folk du kjenner i selskapet og utforsk hjemmesiden til bedriften. Jo mer du vet om jobben du søker, desto lettere er det å kjenne etter og argumentere for hvorfor du er rett person og velge hvordan du går frem. Og blir du invitert til intervju: sjekk ut kleskodeks dit du skal, «google» / «bing» den du skal treffe, kom presis, ikke snakk om at du er nervøs (det gjør deg faktisk mer nervøs), ha blikkontakt, lytt og svar på spørsmålene du får og vis frem at du er hel ved. Til syvende og sist- posisjonering for drømmejobben dreier seg ikke om å vinne en konkurranse, men å bekrefte at merkevaren deg + merkevaren selskapet = sant. I dag og for veien videre.
Så lett, så vanskelig.
​​​​​​​​


Tips:

Vær bevisst på din egen merkevare – ha fokus på gode prestasjoner.
Tenk igjennom hva du står for, tror på og brenner for.
Kjenn på hvilke oppgaver som gir deg energi, og hva slags oppgaver du er god på.
Øv på «salgspitchen» din i forhold til hva som skiller deg fra andre kandidater.
Let etter arbeidsgivere som du kan identifisere deg med, og søk jobber der din kompetanse er relevant, unik og spennende.
Tenk på hvordan du markedsfører deg selv. Facebook,- ja,- toppløsbilder nei.
Linkedin profil- ja.
CV- ja (men tenk skreddersøm).
Tro på at du er god nok.
Tenk på hvordan du kan gjøre en forskjell.
Ikke vær redd for å feile, det verste som kan skje er at du får et nei.
Be om hjelp fra andre og bruk nettverket ditt aktivt.

Hire for attitude – train for skills!

Skill.FotoIreneSandvedLunde_17

De fleste bedrifter vet godt at riktig mennesker på riktig plass kan utgjøre hele forskjellen. Likevel er det de færreste som tar seg tid til å reflektere over hva dette innebærer. Skill AS er et av de selskapene som har strategien klar når det gjelder rekrutteringen, og de lar ingen flinke folk slippe unna.

Tekst: Anne Catherine Gretland (fra Oda Magasinet, utgave 3). Foto: Irene Sandved Lunde

Riktige mennesker

«Vi må få de beste og flinkeste folkene inn på bussen», sier Daglig leder Kai Atle Rød – «så får vi finne den riktige plassen til dem etter hvert. I Skill er vi ekstremt opptatt av å ansette de «riktige» personene, og vi kompromisser aldri på personlighet/adferd. Vi lever etter uttrykket «Hire for attitude – train for skills!», sier Rød med entusiasme. Han vet hvor krevende det er å skulle levere resultater gjennom andre, og vet han har alt å vinne på å kjøre en svært grundig ansettelsesprosess.

Skill er en relativt ung bedrift i norsk IT, men røttene stikker dypt i IT-bransjen, og erfaringene er hentet fra tunge tekniske miljøer. Selskapet startet opp 1. desember 2006 med 4 ansatte i Fredrikstad, og innen 2009 var de 25 ansatte og hadde etablert et nytt kontor på Skøyen i Oslo.

I begynnelsen valgte Skill å knytte seg til utvalgte hodejegere med tanke på rekruttering, og veksten i ansatte kom sakte men sikkert. Våren 2012 ansatte Skill egen HR-sjef for å få enda større eierskap til og høyere takt på sine ansettelser.

Det er ekstremt viktig at de vi ansetter blir motivert av og vil trives i vår kultur i tillegg til å ha nødvendig kompetanse om faget. Etterlevelsen av dette fører til at det er en utfordring å vokse raskt nok. I løpet av det siste halvannet året har Skill hatt aktiv dialog med ca. 1000 kandidater, gjennomført mellom 300-500 intervjuer, hvorav ca 20 personer har blitt ansatt. Til tross for dette kommer vi ikke til å kompromisse på våre kriterier i fremtiden. Det er ingen tvil om at HR-sjef Elham Binai har nok å ta tak i. Skill er alltid på jakt etter gode kandidater og de har laget en webside som til enhver tid tar imot åpne søknader og henvendelser.

Trainee program er viktig

Skill teller i disse dager 65 ansatte, og Oslo kontoret har nå passert Østfold i antall ansatte. Planen for 2014 er å ansette ytterligere 10 personer, med hovedvekt på seniorkonsulenter, rådgivere og arkitekter. I tillegg har Skill utarbeidet og implementert et trainee program, og første trainee er har nå gått over til å bli en dyktig utøvende konsulent.

For å øke tilgang på ansatte ytterligere, deltar Skill i Microsoft University, og har via dette programmet ansatt to nyutdannede direkte fra skolen.

«Det er viktig at flere av oss som jobber med konsulenter i IT-bransjen tar ansvar for å utdanne nye hoder, sier Rød. Vi kan ikke alle rekruttere internt i bransjen – det eneste vi oppnår med dette, er å presse lønningene i været, mens konsulentprisene fortsetter å være den samme. Vi trenger nytt blod i bransjen, og vi er nødt til å ta jobben med å lære opp og trene junior konsulenter – det er noe alle må bidra til. Vi er svært fornøyd med å være en bedrift som har stort mangfold, med både erfarne konsulenter og nyutdannede. Vi ser at det er vi som vinner på denne strategien i det lange løp». I tillegg ser vi at kvinneandelen i Skill har økt de siste årene, dette skaper kjønnsmangfold som også har vært positivt for organisasjonen.

Kompetanse og videreutvikling

Skill har satt seg som mål å være det mest attraktive arbeidsstedet for konsulenter med ledende ferdigheter innenfor selskapets satsningsområder.

De har en genuin tro på at dagens og fremtidens kunnskapsarbeidere er frie mennesker som trives og motiveres av å arbeide sammen med andre dyktige mennesker, unge og gamle, menn og kvinner, fra forskjellige bakgrunner og kulturer, og i et fokusert faglig miljø med høye krav til kompetanse og kvalitet.

Det stilles derfor store krav til den enkelte både når det gjelder personlige og faglige kvaliteter.

Samtidig stiller Skill store krav til seg selv som arbeidsgiver når det gjelder å legge forholdene til rette for at det faglige og sosiale miljøet skal få utvikle seg positivt, og at det skal være ekstraordinært godt arbeidsmiljø.

«Selskapets grunnleggende filosofi er troen på at involverte og engasjerte medarbeidere presterer mer og bedre, som igjen er til det beste for våre kunder. Og det er kundene vi ansetter for – mennesker som har en genuin interesse og brenner for at våre kunder skal få den aller beste, den magiske kundeopplevelsen – opplevelsen som overgår kundenes forventninger» sier Rød.

Skill mener de er på riktig vei, og beviser dette gjennom å ha vunnet prisen for Årets Microsoft Partner innen kundetilfredshet i Norge tre år på rad.

Elementer/egenskaper som beskriver Skill-DNA’et:

  • Takhøyde
  • Engasjement
  • Påvirkningskraft
  • Fleksibilitet
  • Innovative
  • Nysgjerrige
  • Ambisiøse/målbevisste
  • Proaktive
  • Lite byråkrati/flat struktur
  • Dynamiske
  • Ekstrem kundeorientering
  • Positivitet/humor
  • Gjennomføringsvilje/evne

«Vi har stor fokus på videreutvikling i Skill, og dette betyr at vi har flere pågående programmer i tillegg til medarbeiderutviklingen som går kontinuerlig med målsamtaler, coaching, etc.

Hvis vi skal utvikle oss, og bli bedre som individer og organisasjon, må vi trene!» sier Rød.

Eksempler på programmer/trening som Skill gjennomfører:

  • Ledertrening med Erik Bertrand Larsen
  • Solution Selling trening med ekstern trener
  • Great Place to Work
  • Structogram-trening av selgere/rådgivere
  • Faglig kompetanseheving (kurs/konferanser)

Og videreutviklingen av de ansatte betaler seg – Skill har meget høy medarbeidertilfredshet, og de fleste ansatte anbefaler stadig Skill som arbeidsplass.

Rød var selv med fra starten av Skill eventyret, og var tidligere med å starte Egroup Consulting AS i 1999, og har hatt ulike lederroller frem til noen mnd. etter at de ble kjøpt av Ergo Group i 2006. Før Egroup var Kai Atle teknisk sjef i Cinet AS, region Østfold. Nå pendler han fra Sarpsborg i Østfold til Skøyen i Oslo tre dager i uken, enten i en Tesla S eller med tog, og det foregår mye tankearbeid til og fra jobben. Det er ingen tvil om at fokus på å ansette de «riktige» menneskene har vært med på å gjøre Skill til en attraktiv arbeidsgiver, i tillegg til en svært suksessfull IT-bedrift. Og Rød sier han er ikke redd for å ansette folk som er langt dyktigere enn han selv – slik sørger han også for stadig tilgang på de beste menneskene i Skill.

Får gratis doktorgrad i kjemi

DSC_0437

Å lete etter den siste brikken som gjør puslespillet komplett, er nettopp følelsen en kjemiker har i arbeidet sitt. Men det aller beste for doktorgradsstudent i kjemi, Hatice Yayla (26), er at hun får betalt for å studere!

Tekst: Parisa Yousefi (fra Oda Magasinet, utgave 3). Foto: privat

Hver morgen står Hatice Yayla opp klar for å finne løsningen på et mysterium. Ifølge henne er kjemi hverken tørt eller kjedelig. Derimot mener hun fagfeltet er både innovativt og kreativt.

Varierte dager

I en alder av 26 år er Yayla på sitt femte år, i en kombinert master- og doktorgrad i kjemi ved Princeton University i USA. Princeton ligger i New Jersey, og er ett av de åtte prestisjetunge Ivy League-universitetene.

For å ha nådd dette målet, mener hun det har vært kritisk å være omgitt av tøffe og inspirerende kvinner og menn.

– Jeg var kjempeusikker på om jeg ville komme inn på et sted som Princeton. Heldigvis hadde jeg en veldig dreven studieveileder. Jeg møtte henne i forbindelse med bachelorstudiene i USA. Hun holdt motet mitt oppe, og oppfordret meg til å søke meg til dette universitetet, sier hun.

På universitetet er hverdagen litt annerledes enn det hun hadde sett for seg.

– Før jeg begynte på Princeton, så jeg for meg lange dager i biblioteket, med ansiktet dypt begravet i en støvete, gammel bok. Men sånn er ikke virkeligheten her i det hele tatt. Fokuset er konstant rettet mot forsøk og drøfting av ideer. Vi lytter til foredrag, leser nypubliserte artikler, jobber med lekser, samt underviser ferske bachelorstudenter, forteller hun.

Leter etter paralleller

Takket være dyktige lærere, meldte naturfagsinteressen seg allerede i den videregående skolen. Og det var også ett annet fag som Yayla forelsket seg i: litteræranalyse.

I dette faget kunne hun leke seg med å lete etter paralleller.

– Jeg elsket det at bøker og tekster kunne forstås på et nytt plan. Å analysere en bok opplevde jeg som et puslespill; hvor man prøver å gjenkjenne symboler og forstå hva dikteren egentlig mente. Særlig godt likte jeg å lese biografiene om de russiske forfatterne Dostojevskij og Tolstoj av Geir Kjetsaa, samtidig som jeg selv leste tekstene deres, forteller hun.

Mye av den gleden hun hadde med litterære «puslespill» fant hun også i kjemien. Forståelsen av hvordan molekyler oppfører seg, ligger gjemt bak grafer og eksperimentelle resultater.

– Kjemi er et veldig kreativt fag hvor du konstant må finne på nye forsøk, som kan bekrefte eller avkrefte en hypotese, forteller hun.

Videre liker hun at kjemi er et fag som har forandret og forbedret verden rundt oss.

– Så å si alle moderne legemidler er utviklet takket være kjemikere. Se blant annet til Haber-Bosch-prosessen, som har hatt betydning for utviklingen av kunstgjødsel. Hadde det ikke vært for kjemi, ville verdens matproduksjon vært halvert, og verden ville vært foruten plastikk og pacemakere, sier hun.

Fra Ås til USA

Helt siden videregående skole, drømte Yayla om å bli kjemiprofessor. Det var en stor motivasjon for å begynne på forskningsgraden.

Hun vokste opp i Ås kommune i Akershus, og bodde et steinkast unna Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Foreldrene til mange av vennene hennes var forskere ved universitetet. De ble en inspirasjon i valg av yrkesretning.

– I niende klasse var jeg så heldig å bli invitert til en forelesning om biodiversitet av Cary Fowler, den gang professor ved universitetet. Forelesningen satte skikkelig inntrykk, og var en stor inspirasjonskilde til å studere realfag videre, forteller hun.

Først søkte hun seg til bachelor i kjemi ved Wellesley College, rett utenfor Boston. Det er et privat «Liberal Arts College», hvor det så vidt var 2500 studenter på campus.

– Når jeg søkte på bachelorstudiet, var nettopp studiemiljøet noe jeg var særlig opptatt av, og et kjennetegn ved disse skolene er at de tilbyr kvalitetsundervisning i små klasserom med et passelig antall studenter. Vi fikk god oppfølging, og god mulighet til å bli kjent med alle professorene. Dette er en av hovedårsakene til at jeg søkte meg til USA, sier hun.

Alle bidrar

Nå som hun har avansert til master- og doktorgradsstudier, har studenten fra Norge fått en større innsikt i hvordan man kan bruke kjemi.

– Jeg forstår nå i større grad hvordan man kan bruke kjemikunnskapen i industrielle settinger, noe som også virker spennende å begi seg ut på, sier hun engasjert.

Lagarbeid er også en del av studiehverdagen.

– Et universitet er i grunnen ikke mer enn summen av de menneskene som er der. Vitenskapelige seire er ikke isolerte enkeltpersonforetak, men som oftest resultatet av godt gruppearbeid, påpeker hun.

Likevel må den norske studenten vende seg til kritikk. Halv ti hver mandag, samles forskningsgruppen til et møte der de drøfter den siste ukens fremgang. Av og til får forskerne en tøff påminnelse om å jobbe hardere og smartere.

– Første år som stipendiat, var møtene særlig nervepirrende, siden de ofte utviklet seg til en offentlig «minieksamen». Men med erfaring ser en at dette er en uvurderlig del av det å kunne forbedre seg som forsker. Et grunnleggende trekk ved forskning er at man er en del av en evig sirkel tilbakemeldinger, der arbeidet blir konstant dekonstruert og stilt spørsmål ved. Forskning innebærer at man kontinuerlig utfordrer oppdagelser og arbeidet som utføres. I mitt første år som doktorgradsstudent opplevde jeg dette som litt tøft, siden man lett kan få følelsen av at kollegaer misliker arbeidet en har gjort. Etter hvert innser man derimot at alle disse spørsmålene er til stor hjelp, og at de tvinger deg til å tenke både nytt og annerledes, forteller hun.

Forskning er langt mer praktisk enn det hun forestilte seg da hun gikk i den videregående skolen og fantaserte om høyere studier.

– Organisk kjemi er en veldig praktisk anlagt forskningsdisiplin hvor man jobber mye med hendene. Jeg har til og med lært meg å lage ting av smeltet glass! Ellers har i hvert fall forventningene om å lære seg om hvordan molekyler opptrer, slått til, smiler hun.

En annen fordel med å gå på et anerkjent universitet som Princeton, er foredragene.

– Det er mange berømte forskere som stikker innom og forteller om forskningen deres. Av og til gir det oss en ekstra vitamininnsprøytning til arbeidet i laboratoriet, forteller hun.

En vanlig studiedag er lang på universitetet, og den strekker seg til langt på kveld.

– Middag får vi tid til kl. 17, og så rekker jeg kanskje å skvise inn en treningsøkt. Etter det er det rett tilbake på jobb, og arbeidsdagen varer som regel frem til kl. 23. I tillegg forventes det at vi jobber på lørdager. I amerikansk kultur tillegges arbeidet stor vekt. De definerer seg ofte først og fremst gjennom yrket. Et kjent ordspråk er: I USA lever man for å jobbe, mens i Europa jobber man for å leve, forteller hun.

Som stipendiat kan arbeidsforholdene bli intense, men det har kjemistudenten vent seg til.

– I grunnen er det motiverende å være omringet av mennesker med et driv som går utover den foreslåtte 70-timers uken, sier hun.

Og hun er heller ikke bekymret for at studiehverdagen skal gå ut over kjærlighetslivet.

– Er man sammen med en medstudent, er begge travle og har gjensidig forståelse for det. Parene jeg kjenner til, er sammen fast én eller to kvelder i uken. Sosiallivet er også upåklagelig. Laboratoriet der man jobber, blir etter hvert et sted man føler seg som en stor familie med de andre forskerne, siden man bruker så mye tid sammen. Tidsklemma blir nok mer akutt hvis man får seg barn. Dessverre er det så å si ingen kvinnelige doktorgrad- eller postdoktorstipendiater her med barn, forteller hun.

Gratis med realfag

Mange nordmenn har inntrykk av at det er dyrt å studere ved et amerikansk universitet.

Dette er Yayla delvis enig i.

Når det kommer til realfag kan prislappen nemlig også komme på null!

– Mange har inntrykk av at studier i USA er dyre, og i mange tilfeller så stemmer det. Det kan lett koste deg 500.000 kroner i året for en master fra en god skole. Og for å bli lege, må du punge ut med to millioner kroner, totalt. Men heldigvis, i motsetning til mange master- og profesjonsstudier i USA, er realfagsgrader ofte helt gratis. Offisielt har doktorgrader her en prislapp på to millioner kroner, men selv slipper jeg å se denne regningen! Faktisk tjener du til og med en beskjeden slant ved å studere her, sier hun.

I USA tar en doktorgrad i snitt 5,5 år, og da vanligvis med en innebakt master.

– Denne masteren får du etter to år, og derfor kan du i prinsippet få betalt for å ta en master hvis du slutter etter det andre året. Av og til hender det nettopp at studenter finner ut at studiet ikke passer dem, og forlater universitetet med en «betalt» master. Det er ikke så verst i forhold til uttellingen økonomisk, mener hun.

Hvordan en går frem for å få et slikt gratis studium, forklarer hun her:

– Et studie finansieres vanligvis av et stipend, ved å undervise ved siden av, eller ved å få direkte studiedekning via veilederen sine forskningsmidler. På Princeton University er det første året dekket av et stipend, det andre året underviser man for å dekke studieavgiften, og deretter er studiet som regel sponset av professoren man jobber for. En gjennomsnittlig doktorgradsstudent blir hvert år utbetalt litt i underkant av 30.000 dollar. I norsk sammenheng virker dette kanskje lite, men i USA rekker pengene langt. Det holder i massevis for en student, forteller hun.

Hatice Yayla angrer i hvert fall ikke på at hun begynte å studere i USA, og ser frem til fortsettelsen.

– Studiet mitt har så langt vært en fantastisk og lærerik opplevelse. Jeg gleder meg til å ta med meg ferdigheter jeg har lært her og ut i arbeidslivet, enten det er gjennom industri eller i akademia, sier hun.

Den rosa forskeren

Foto: Nina Ruud

Å bli forsker har ikke vært noen dans på roser, selv ikke for den tidligere klassiske ballettdanseren Sunniva Rose (30). Med kjernekraft som felt sikter hun mot de store spørsmålene som strekker seg helt ut i universet.

Tekst: Parisa Yousefi (fra Oda Magasinet, utgave 3). Foto: Nina Ruud

Hvordan får soler og stjerner energien sin? Hva skjer med en supernovaeksplosjon ute i verdensrommet?

– Det er det som er kjernefysikk. Hvor kommer vi fra, og hvorfor er vi egentlig her? Atomkjernen er noe av det aller minste som finnes, men så er det plutselig som om du studerer det største, sier Sunniva Rose med stjerner i øynene.

Kunnskap er makt

30-åringen er rosablogger som liker mote og interiør, men har også en mer nerdete side. Til daglig jobber hun som doktorgradsstipendiat i kjernefysikk ved Fysisk Institutt på Universitetet i Oslo, hvor hun forsker på bruk av thorium i kjernekraftverk.

– Det er klart det er stor kontrast mellom kjernefysikk, rosa og perleøredobber. Men selv fysikere må ha lov til å være opptatt av det ytre. Likevel er jo dette noe jeg kan bruke til min fordel, smiler hun.

Første studiedag i fysikk på Blindern kom Sunniva Rose med langt blondt hår i fletter, perleøredobber, og rosa «lip gloss». I en trang babyrosa genser med glitter og stor «push up» ålet hun seg fram til forelesningssalen.

– Jeg ville ikke at noen skulle tro at jeg var på vei til fysikkforelesning. Jeg ville ikke bli satt i bås, men det slo jo plutselig helt andre veien, ler hun.

I dag er hun opptatt av å ufarliggjøre realfagene for det bredere laget av folket. Hun synes også det er mye ubegrunnet frykt omkring stråling.

– Jeg er selv på en måte opplært til å tenke at stråling er farlig. Men kunnskap er makt. Da jeg begynte å studere kjernefysikk, og lærte mer og mer, syntes jeg ikke kjernekraft var så skremmende lenger. Stråling er rundt oss hele tiden, også i naturlig form. Vi er til og med radioaktive selv!

For å illustrere hvor ufarlig det kan være, trekker hun fram dette eksempelet:

– Tur retur Oslo-Tokyo med fly vil gi en person fire ganger den totale ekstradosen stråling, som en gjennomsnittlig nordmann får totalt på 50 år etter Tsjernobyl, forteller hun.

Med kjærlighet til kjernefysikk

Som etternavnet kanskje tilsier, elsker Rose, rosa. Og for henne handler forskning mye om formidling. Så hvorfor ikke starte en rosablogg?

– Bloggen er min personlige scene. Jeg snakker ikke bare om kjernefysikk, men mye realfag generelt. Og videre om mitt liv som forsker og alenemor for Alexandra (5). Jeg er ikke bare forsker. Jeg er mer enn det, jeg er et menneske også, sier hun.

I fjor gikk hun og Alexandras pappa hver til sitt. Rose legger ikke skjul på at den nye familiesituasjonen er en hard virkelighet i kombinasjon med doktorgraden.

– Det er tøft å være alene de ukene man er alene. Det er også komplisert å få reist sånn som man helst skal. Samtidig er det «enklere» ikke å ha noen å ta hensyn til de ukene hun er hos faren sin, forteller hun.

Foruten bloggen, bruker hun sosiale medier som sin formidlingsarena. Fysikeren figurerer også i media, samt holder foredrag. I tillegg har hun fått stipend fra Norsk faglitterær forfatter og oversetterforening, og er i ferd med å bli forfatter av en bok om kjernefysikkens historie.

Rose som bor i det hun kaller «Rose-slottet» på Bjølsen i Oslo med datteren, er i dag et forbilde for jenter som velger realfag.

– Jeg har fått mange positive kommentarer i bloggen fra jenter. De setter pris på at jeg har vært meg selv hele veien, og liker å se at det faktisk er lov å være feminin, men samtidig være interessert i realfag, sier hun.

Forskeren mener det er viktig med et mangfold av forbilder, så vi får et mangfold av studenter.

– Det er utrolig viktig i de teknologiske fagene, nettopp fordi mange av de store utfordringene i dagens samfunn ofte har en teknologisk løsning, sier hun.

En ballerina møter bakken

Til tross for lidenskapen for realfag, har ikke veien dit vært like lett. Det var egentlig ballettdanser Rose drømte om å bli. De to første årene på videregående skole, gikk hun på ballettlinjen.

– Jeg hadde min første ballettforestilling som femåring, og elsket det! Dette er noe jeg har tatt med meg videre, og får utbytte av når jeg holder foredrag. Jeg ser på det som en opptreden, og blir som en sirkushest, forteller hun.

Da hun var 17 år, brukte hun sommerferien på en ballettskole i den ungarske byen, Budapest. Vel hjemme hadde hun imidlertid ombestemt seg. Hun skulle ikke lenger satse på ballet. Drømmen om å bli klassisk danser ble knust på grunn av alderen.

– Det var litt bittert! En mannlig østeuropeisk ballettlærer gav meg også beskjed om at jeg var for tykk, og jeg hadde heller ikke den typiske kroppsbygningen til ballettdansere. Skulle jeg slanket meg måtte jeg ha sultet. Det hadde jeg ikke særlig lyst til, sier hun.

Det ledet henne over på en intens sjelegransking, som endte med at hun gikk 2. trinn i den videregående skolen på nytt, denne gangen med matte, fysikk og kjemi i fordypningsfag. Da viste realfag seg som den store tingen.

– Jeg likte kontrasten: – å skulle gå for noe mer «hardcore». Pappa var dessuten alltid litt skeptisk til ballettlinjen, så det påvirket meg nok litt, forteller hun.

Tøff studietid

– Det jeg liker ved matte og fysikk er at det har to streker under svaret. Jeg syntes dog at fysikk var det vanskeligste faget. Men at jeg tok nettopp fysikk videre, tror jeg var fordi jeg likte utfordringen ved å studere noe jeg ikke var best i, sier hun.

Fra dag én engasjerte fysikkstudenten seg i foreninger og annet sosialt. Hun behøvde ikke flytte til Trondheim og gå på NTNU for å få et godt studentmiljø, som hun først hadde trodd.

Fysikken møtte henne likevel kraftig i døren. Faglig fant hun seg ikke til rette. Studiet var tøffere enn forventet, og til tross for at hun jobbet hardt, fikk hun dårlige karakterer.

– På grunn av det sosiale, hadde jeg alltid en grunn for å dra til Blindern. Studentidentiteten gir mer enn bare lesesalen. Det har betydd mye for meg i strevsomme perioder. Jeg har alltid hatt noen likesinnede å dele erfaringer og følelser med. Det var viktig for at jeg ikke gav opp! Studiet er hardt, men gøy. Og etterpå er man garantert jobb. Mange av dem jeg har vært i foreninger med tar faktisk også doktorgrad nå, så det ligger nok noe i samholdet, tror hun.

I løpet av bachelorgraden fikk hun velge fag utenom de obligatoriske. Sånn oppdaget hun fascinasjonen for radioaktivitet, og kom seg mer og mer over på kjernekraft. En flink veileder forsto ønsket om å skrive om kjernekraft i masteren, og greide å skaffe Rose et stipend så hun fikk reist til Paris i et halvt år.

Ble mamma

På slutten av mastergraden ble Rose gravid. Alexandra kom noen måneder etter endt eksamen. «Timingen» var ikke helt på topp.

– Som gravid ble jeg nødt for å finne en jobb. Dette for å få rettigheter, som mammapermisjon. Jeg var heldig som fikk sommerjobb på Statens strålevern, som jeg fikk forlenget. Det var også flaks siden det var en relevant jobb i forhold til utdannelsen, sier hun.

Hadde hun ikke jobbet, hadde hun havnet i et hull i systemet, forteller hun.

– Per definisjon ville jeg da ha vært arbeidsledig med barn. Teoretisk sett kunne jeg gått rett i jobb etter avsluttet eksamen, men jeg ville uansett ikke blitt regnet som arbeidende, siden man må ha jobbet det siste halvåret før fødsel. Alt styret gjorde meg utslitt, og var antakeligvis årsaken til at jeg ble sykmeldt med bekkenplager, sier hun.

Etter bare et halvt år i mammapermisjon, gav hun seg i kast med doktorgraden august 2010. Det har hun ikke angret på. I fjor kom imidlertid et nytt slag da det ble slutt med barnefaren. Men Rose har fortsatt kampen om doktorgraden.

Endelig på toppen

Nina Elisabeth Holt har doktorgrad, og jobber i dag som partner og konsulent i Accedo. – Målbevisstheten og tålmodigheten min, drev meg gjennom doktorgraden, sier hun.
Foto: Irene Sandved Lunde

Doktorgradsarbeid er allsidig og med store utfordringer. Men å kombinere doktorgrad med jobb, er ikke umulig. Da Nina Elisabeth Holt tok sin doktorgrad, måtte hun ikke sette livet på vent. Og med oppnådd grad, kan hun være stolt herfra og til evigheten.

Tekst: Guri Haram (fra Oda Magasinet, utgave 3). Foto: Irene Sandved Lunde

Hun har nådd målet om å bli doktor i informatikk! Med en industriell doktorgrad, har Nina Elisabeth Holt (33) fra Fornebu, i tillegg fått en unik innsikt i industrien hun forsket på.

Selv om hun i perioder jobbet svært mye, både fulltid i Accedo og deltid med doktorgraden, prioriterte hun å være med familie og venner.

Knepet var å først ha fullt fokus på studiene.

– Jeg satte også av tid til trening. Betrakter man doktorgradsarbeid som en vanlig jobb med faste arbeidstider, kan man ofte ta seg fri om kvelden. Jeg hadde jo lyst til å gjøre andre ting også! sier hun.

Oppfordret av veilederen

Nina gikk det femårige profesjonsstudiet i Informatikk, på linjen for systemutvikling og datakommunikasjon, ved Universitetet i Oslo.

Masteroppgaven tok hun på forskningsinstituttet, Simula Research Laboratory, på Fornebu i Bærum. Før hun hadde forsvart masteren, oppfordret veilederen henne i å begynne doktorgradsstudier.

I 2006 begynte hun derfor i en ledig stilling på Simula, som doktorand i et treårig prosjekt, med ABB som samarbeidspartner.

Doktorgraden var et samarbeidsprosjekt mellom forskningsinstituttet og forskningsmiljøet i en IKT-bedrift. Ett av formålene med industrielle doktorgrader i IKT, er nemlig å øke forståelsen for næringens behov og utfordringer.

– Siden doktorgraden var litt annerledes, med et bedriftssamarbeid, følte jeg at jeg fikk i pose og sekk; både høyere utdannelse og et innblikk i industrien. Selv om det skulle vise seg å bli en tøff reise, angrer jeg ikke et sekund på den avgjørelsen, sier hun.

Lærerikt å doktorere

Temaet Nina fordypet seg i var «Tilstandsbasert testing av programvare». Tilslutt endte hun opp med en teknisk doktorgrad, der hun var med å programmere et automatisk testgenereringsverktøy, basert på UML tilstandsmaskiner. Verktøyet var nødvendig for å kunne evaluere kost-nytte av en rekke testestrategier, som var hovedformålet med avhandlingen, forteller hun.

– Doktorgraden lærte meg å jobbe mye selvstendig. Når store datamengder skal innhentes og organiseres, må man planlegge og strukturere egen arbeidsdag, forteller hun.

I tillegg lærte hun mye annet faglig, som å forsvare arbeidet sitt foran andre, samt tilegne seg et formelt språk.

– I løpet av mitt arbeid med en industriell doktorgrad, kom jeg mer i kontakt med ledende personer i samarbeidsbedriften. I tillegg fikk jeg en unik mulighet til å samarbeide med spisskompetente mennesker; de beste innenfor sitt fagfelt, forteller hun.

Noe som til å begynne med kan virke som en bakside innen forskning, er den kontinuerlige kritikken av forskningsarbeidet, forteller hun.

– Men etter hvert lærte jeg å bruke kritikken slik den var ment. Til å gjøre kontinuerlige forbedringer! sier hun.

Å endelig få doktorgraden i havn var en enorm tilfredstillelse.

– Etter fullført doktorgrad har jeg fått mye bra respons, og det bidrar selvfølgelig positivt til selvfølelsen. Jeg vet selv hvor mye arbeid jeg har lagt ned i doktorgraden. Det kommer jeg alltid til å ha med meg videre, og jeg er stolt over det jeg har oppnådd. Ved å ta doktorgrad, har jeg liksom nådd toppen! sier hun.

Fordel med en industriell doktorgrad

Nina er glad hun valgte å fortsette studiene, særlig med en industriell doktorgrad.

– Industrielle doktorgrader kan nok oppleves som mindre ensomt, sammenliknet med doktorgrader uten tilsvarende samarbeid. Man har riktignok et stort ansvar for egen progresjon. Heldigvis er veilederne der for å gi støtte og råd. Det er også viktig å diskutere med medstudenter og forskere på instituttet, understreker hun.

Den industrielle biten av studiet, gjør at man også får undervise i bedrifter. Prosjektdeltakere må læres opp i teknikken som det forskes på.

Med fullført doktorgrad, finnes det også mange muligheter i det private næringslivet.

– Man må ikke nødvendigvis inn i akademia. Mange store bedrifter har en forskningsavdeling der det drives tjeneste- og produktutvikling. Det finnes også bedrifter som i sin normale drift, krever en helt spesiell spisskompetanse. Og den har jeg jo nå, takket være hard jobbing og beinhard prioritering, sier hun.

Ta kontroll over karrieren: -Start en mastermind-gruppe!

ID-100141270

Vi står hele tiden overfor utfordringer, vanskelige valg, ideer og frustrasjoner, beslutninger og veikryss både i karrieren og i våre personlige liv. Noen ganger er det faglige utfordringer eller spørsmål om jobbskifte, andre ganger bestemte sider ved oss selv vi har lyst til å endre eller utvikle for å prestere bedre.


Tekst: Silje Bareksten (fra Oda Magasinet, utgave 2). Foto: jscreationzs at FreeDigitalPhotos.net 


Har du noen gang ønsket at du hadde en gruppe mennesker som var der kun med det formål å hjelpe deg og gi deg retning i alle disse vanskelige valgene, eller kanskje har du hørt om at slike grupper finnes? For det gjør det nemlig. En slik konstellasjon av ”suksessgrupper” – også kalt mastermind-grupper, er et fenomen som brer om seg og blir stadig mer populært.

For mange er det kanskje fortsatt nytt og ukjent, men faktum er at konseptet ”mastermind-grupper” ble innført allerede på starten av 1900-tallet av forfatteren Napoleon Hill, som skrev boken ”Think and grow rich”. En mastermind-gruppe ble definert som en samordning av kunnskap og innsats, i en ånd av harmoni, mellom to eller flere personer. Samordningen var der for å oppnå et bestemt formål. Siden Hill gav ut sin bok hvor han presenterte disse tankene, har ideen om mastermind-grupper vokst og endret seg til å bli et verdifullt verktøy for personer som ønsker å utvikle seg og lykkes med det de gjør. Spesielt i businesslivet og i gründermiljøet er slike grupper populære.


Hvordan fungerer en slik mastermind-gruppe, og hva er formålet med den? De fleste slike grupper som settes opp i dag, er rett og slett to eller flere personer som møtes på fast basis, med et felles mål om å hjelpe alle i gruppen til å utvikle seg og lykkes. Noen grupper har også et bestemt mål eller en visjon.


Fordelene ved å delta i en mastermind- gruppe er mange:

  • Man har en fast gruppe mennesker med samme målsetning om å dele og støtte hverandre, noe som kan hjelpe hverandre til å lykkes.
  • En fri arena hvor man kan forvente ærlighet og konstruktiv feedback.
  • Man får ulike perspektiver, innspill og tilbakemeldinger på sine planer og tanker, og kan selv dele av erfaringer og kontakter.
  • Ressurser og kontakter blir tilgjengeliggjort på tvers i gruppen.
  • Man blir holdt ansvarlig samtidig som man blir inspirert av gruppen, noe som muliggjør et sterkt fokus på måloppnåelse.

Meningen med en slik gruppe er altså at man skaper et «community» hvor det gis ærlig og konstruktiv tilbakemelding. Man får også hjelp til å brainstorme rundt nye muligheter, og man blir utfordret og ansvarliggjort i et trygt miljø. Selvinnsikten som oppnås gjennom deltagelse i en slik gruppe, samt muligheten til å berike andre ved å dele av sin kunnskap, kan gi fornyet energi og selvtillit. Resultater fås både i karrieresammenheng og i det personlige liv. Å ha en gruppe mennesker utenom familie og venner, som lytter og gir råd, kan gi det lille ekstra presset man trenger for å bevege seg til neste nivå i arbeidslivet.

 

Finn en gruppe der du bor

Hvis du lurer på hvor du kan finne en mastermind-gruppe, eller hvis du har lyst til å starte opp en gruppe selv, finnes det en god mulighet gjennom siden www.meetup.com. MeetUp er verdens største nettverk med oversikt over lokale interessegrupper. På MeetUp sine sider kan du søke opp interessante grupper i ditt nærområde, eller du kan starte din egen gruppe. Et raskt søk på www.meetup.com viser en oversikt over relevante grupper i nærheten av der du bor.

– Jenter, dere trenger mer guts!

ID-100176114

IT-jentene Susanne Ludvigsen (25), Karoline Ellingsrud (26), Ida Rosén (28) og Nora Raaum (29) i Software Innovation og Sky Labs vil oppfordre flere jenter til å satse innenfor IT-bransjen en bransje som fortsatt er mannsdominert.

Tekst: Mona Øverby (fra Oda Magasinet, utgave 2). Foto: arztsamui at FreeDigitalPhotos.net

Ikke bare nerder

Alle typer bransjer, karrierer og yrker er utsatt for stereotypiske fordommer. IT-bransjen er intet unntak. Med forskjellige bakgrunn, interesser og utdanning så ønsker Susanne, Karoline, Ida og Nora å utfordre påstander om at IT-bransjen passer bedre for menn enn kvinner og at kun «Geeks» og datanerder kan gjøre karriere innenfor IT. «Jeg tror den stereotypiske oppfatningen om nerden gjør at mange jenter ikke klarer å identifisere seg med de ansatte i IT-bransjen» sier Ida. Det er viktig for jentene å understrekke hvor mangfoldig IT-bransjen faktisk er kontra hvordan det blir oppfattet.

Selv er Ida utdannet konsulent fra Høgskolen i Sør-Trøndelag, IT-bransjen ble en for henne en naturlig valg etter endt studium «IT spiller en såpass stor rolle i vår hverdag, jeg tenkte at det ville gi meg mange ulike retningsvalg og en variert arbeidshverdag.» Nora, som har Master i informatikk fra UIO, deler den oppfatningen «du er med på å utvikle tjenester som brukes av og er viktig for mange mennesker» Nora har selv trodd at en jobb i IT-bransjen vil bety lite sosial arbeidshverdag uten mye mellommenneskelig kontakt. En oppfatning som ikke stemmer med virkeligheten.

Karoline og Susanne har begge økonomiutdanning. Karoline er utdannet siviløkonom fra NHH og kom inn på IT-bransjen ved nærmest ren tilfeldighet » Kombinasjonen av teknologi og økonomi har alltid interessert meg, og som nyutdannet ønsket jeg en variert arbeidshverdag med mulighet til å videreutvikle min kompetanse» Karoline er trainee i Software Innovation, et trainee-program som gir henne muligheten til å prøve seg innenfor de ulike avdelingene i bedriften.

Susanne, har som Karoline, økonomiutdanning og begynte sin IT-karriere takket være Software Innovations trainee-program. Hun jobber nå som konsulent i avdelingen for kommuner og fylkeskommuner. For Susanne var muligheten for selvutvikling, og utfordrende arbeidsoppgaver viktig; «dette er en bransje hvor endring og utvikling er normen, og hvor man som ansatt garantert blir utfordret».

Det store bildet

I Software Innovation jobber økonomer og teknologer side om side, under samme tak, Ifølge jentene gjelder det å se på IT-bransjen i sin helhet og ikke bare fokusere på det tekniske aspektet. «Hvis man har den oppfatning at det kun arbeider programmerere eller folk med IT-utdannelse i et IT-selskap, går man glipp av det store bildet» sier Karoline.

Det er viktig å vise at det er muligheter for alle tross ulik bakgrunn, sier Susanne.

Jenter trenger mer guts!

Både lærer og sykepleierutdanning er ansett som tradisjonelle yrkesvalg for jenter, og Ida tror at det har sammenheng med at allmennkunnskapen og forståelsen av hva jobbene innebærer er større. – «Jenter må ha litt mer guts og være åpne for nye muligheter» Nora oppfatter at gutter i større grad enn jenter søker på jobber uavhengig av om de oppfyller alle kriterier som selskap stiller «Vi jenter derimot søker kanskje utelukkende jobber hvor vi føler oss helt sikre på at vi er kvalifisert og oppfyller samtlige kriterier – vi må tørre å være tøffere og søke på bedrifter selv om vi kanskje ikke kan absolutt alt» fortsetter hun.

Susanne mener det er viktig å fremme sine gode kvaliteter, og mener det dermed er viktig å fokusere på det man faktisk kan, fremfor det man ikke kan » Husk at du har kvaliteter som bransjen helt sikkert har behov for og at mye kan læres» sier hun. Susanne trekker også frem at det kan være positivt å skille seg litt ut, nettopp fordi man er jente i en bedrift der guttene er i flertall. At bransjen har godt av både mannlige og kvinnelige ansatte er de alle enige om.

IT må læres i ung alder

Jentene tror det er viktig å fokusere på at IT utdanningen passer for begge kjønn. Interessen må vekkes tidlig mener jentene, og jo tidligere jo bedre! – Verden fungerer ikke uten teknologi, og derfor bør det læres på lik linje med biologi, sier Susanne – ifølge jentene bør teknologi settes på timeplanen allerede på barne- og ungdomsskolen.

Det forventes ikke at man kan IT for å begynne på en IT-utdannelse, det kan læres og det tror jeg er viktig å fremheve, sier Nora.

Som kvinner i IT-bransjen så er Nora, Karoline, Susanne og Ida nødt til å følge med på utvikling, nye trender og markedet. Vi må utvikle oss hele tiden og henge med i tiden ellers havner vi raskt bakpå som bedrift.

Jentene tror at mye av grunnen til at det er så få jenter i IT-bransjen er manglende kunnskap om hvilke muligheter bransjen har å tilby. For å få flere jenter til å bli bevisst på IT-bransjen og hvilke muligheter som finnes, tror jentene det er lurt å vise mangfoldet, fokusere på tidlig læring og utfordre jenter til å bli tøffere.